Salmenes 90

1 En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.

Onyankopɔn nipa Mose mpaebɔ. Awurade, wo na woayɛ yɛn tenabea awo ntoatoaso nyinaa mu.

2 Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.

Ansa na wɔrebɛbɔ mmepɔw anaasɛ worebɛda asase ne wiase adi no, na woyɛ Onyankopɔn fi mmeresanten kosi mmeresanten.

3 Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!

Woma adesamma san dan mfutuma, ka se, “Mo adesamma, monsan nkɔ mfutuma mu.”

4 For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.

Mfirihyia apem yɛ wʼani so sɛ da koro a abɛsen mprempren, anaasɛ anadwo mu dɔnhwerew kakraa bi.

5 Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;

Wopra nnipa kɔ, wɔ owu nna mu; wɔte sɛ sare a afefɛw anɔpa,

6 om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.

ɛfefɛw yɛ frɔmfrɔm anɔpa de, nanso anwummere ɛwo na etwintwam.

7 For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.

Yɛresa wɔ wʼabufuw ano na wʼanibere abɔ yɛn hu.

8 Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.

Wode yɛn amumɔyɛ asi wʼanim, na yɛn kokoa mu bɔne da wʼanim hann no mu.

9 For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.

Yɛn nna nyinaa twa mu wɔ wʼabufuwhyew mu; na yɛde awerɛhowdi na ewie yɛn mfe.

10 Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.

Yɛn nkwa nna si mfe aduɔson, anaasɛ aduɔwɔtwe, sɛ yɛwɔ ahoɔden a; na mu ahohoahoade yɛ ɔhaw ne awerɛhow, na etwa mu ntɛmntɛm, na yetu kɔ.

11 Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?

Sɛ anka yebehu sɛ wʼabufuw mu tumi te ɛ! Wʼabufuwhyew kɛse te sɛnea wo ho suro te.

12 Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!

Ma yenhu yɛn nna kan sɛnea ɛte, na yɛanya nyansa koma.

13 Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!

Tɔ wo bo ase, Awurade, enkosi da bɛn? Hu wʼasomfo mmɔbɔ.

14 Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!

Ma wʼadɔe a ɛnsa da no mmee yɛn adekyee mu, na yɛde anigye ato dwom adi ahurusi yɛn nna nyinaa mu.

15 Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!

Ma yɛn ani nnye nna bebree sɛ nna dodow a wode yɛn kɔɔ amanehunu mu no, sɛ mfirihyia dodow a yehuu ateetee no.

16 La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!

Ma wʼasomfo nhu wo nneyɛe na wɔn mma nhu wʼanuonyam.

17 Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!

Ma Awurade yɛn Nyankopɔn adom no ntena yɛn so; na yɛn nsa ano adwuma nyɛ yiye mma yɛn; yiw, ma yɛn nsa ano adwuma nyɛ yiye.