< תהילים 55 >

למנצח בנגינת משכיל לדוד ב האזינה אלהים תפלתי ואל-תתעלם מתחנתי 1
Til songmeisteren, med strengleik; ein song til lærdom av David. Gud, vend øyra til mi bøn, og løyn deg ikkje for mi naudbeding!
הקשיבה לי וענני אריד בשיחי ואהימה 2
Gjev gaum etter meg og svara meg! Eg er uroleg med mine sorgfyllte tankar, og eg må stynja
מקול אויב--מפני עקת רשע כי-ימיטו עלי און ובאף ישטמוני 3
for rop frå fienden, for trykk frå den ugudlege. For dei velter vondt yver meg, og i vreide forfylgjer dei meg.
לבי יחיל בקרבי ואימות מות נפלו עלי 4
Mitt hjarta skjelv i meg, og daudens fæle hev falle på meg.
יראה ורעד יבא בי ותכסני פלצות 5
Otte og skjelving kjem yver meg og rædsla legg seg på meg.
ואמר--מי-יתן-לי אבר כיונה אעופה ואשכנה 6
Og eg segjer: «Å, hadde eg vengjer som duva, då skulde eg fljuga burt og finna ein bustad.
הנה ארחיק נדד אלין במדבר סלה 7
Sjå, eg vilde fly langt burt, eg vilde finna herbyrge i øydemarki. (Sela)
אחישה מפלט לי-- מרוח סעה מסער 8
Eg vilde skunda meg i livd for den føykjande vinden, for stormen.»
בלע אדני פלג לשונם כי-ראיתי חמס וריב בעיר 9
Sluk deim, Herre, kløyv deira tungemål! For eg ser vald og kiv i byen.
יומם ולילה--יסובבה על-חומתיה ואון ועמל בקרבה 10
Dag og natt renner dei kringum honom på murarne, ugjerd og møda er midt i honom.
הוות בקרבה ולא-ימיש מרחבה תך ומרמה 11
Tjon er midt i honom, og ikkje vik frå gatorne vald og svik.
כי לא-אויב יחרפני ואשא לא-משנאי עלי הגדיל ואסתר ממנו 12
For ikkje min fiende er det som hæder meg - det kunde eg tola; ikkje min uven er det som briskar seg mot meg - då kunde eg gøyma meg for honom.
ואתה אנוש כערכי אלופי ומידעי 13
Men du er det, du som var min likemann, min ven, min kjenning, -
אשר יחדו נמתיק סוד בבית אלהים נהלך ברגש 14
me som hadde huglegt samråd med kvarandre, som gjekk til Guds hus med den glade hop.
ישימות (ישי מות) עלימו--ירדו שאול חיים כי-רעות במגורם בקרבם (Sheol h7585) 15
Lat dauden koma brått på deim! Lat deim fara ned til helheimen livande! For vondskap råder i deira bustad og i deira hjarta. (Sheol h7585)
אני אל-אלהים אקרא ויהוה יושיעני 16
Eg vil ropa til Gud, og Herren skal frelsa meg.
ערב ובקר וצהרים אשיחה ואהמה וישמע קולי 17
Kveld og morgon og middag vil eg klaga og sukka, so vil han høyra mi røyst.
פדה בשלום נפשי מקרב-לי כי-ברבים היו עמדי 18
Han løyser ut mi sjæl frå strid mot meg og gjev meg fred, for mange er dei mot meg.
ישמע אל ויענם-- וישב קדם סלה אשר אין חליפות למו ולא יראו אלהים 19
Gud skal høyra og svara deim - han sit frå fordoms tid, (sela) deim som ikkje vil verta annarleis og som ikkje ottast Gud.
שלח ידיו בשלמיו חלל בריתו 20
Han legg hand på folk som held fred med honom, han bryt si pakt.
חלקו מחמאת פיו-- וקרב-לבו רכו דבריו משמן והמה פתחות 21
Ordi frå hans munn er håle som smør, men hans hjarta er fullt av strid. Hans ord er mjukare enn olje, og dei er då utdregne sverd.
השלך על-יהוה יהבך-- והוא יכלכלך לא-יתן לעולם מוט-- לצדיק 22
Kasta byrdi di på Herren, og han skal halda deg uppe! han skal ikkje i all æva lata den rettferdige verta rikka.
ואתה אלהים תורדם לבאר שחת-- אנשי דמים ומרמה לא-יחצו ימיהם ואני אבטח-בך 23
Men du, Gud, skal støyta deim ned i den djupe grav; blodgiruge og falske menner skal ikkje nå til helvti av si livetid; men eg set mi lit til deg.

< תהילים 55 >