< תהילים 56 >

למנצח על-יונת אלם רחקים-- לדוד מכתם באחז אותו פלשתים בגת ב חנני אלהים כי-שאפני אנוש כל-היום לחם ילחצני 1
Til songmeisteren, etter «Den mållause duva langt burte»; av David, ein miktam, då filistarane tok honom i Gat. Ver meg nådig, Gud, for menneskje vil sluka meg; heile dagen trengjer dei meg med strid.
שאפו שוררי כל-היום כי-רבים לחמים לי מרום 2
Dei vil sluka meg dei som lurar på meg, heile dagen; for mange er dei som i stormod strider imot meg.
יום אירא-- אני אליך אבטח 3
Den dagen då eg ottast, set eg mi lit til deg.
באלהים אהלל דברו באלהים בטחתי לא אירא מה-יעשה בשר לי 4
Ved Gud skal eg lova hans ord, til Gud set eg lit, eg ottast ikkje, kva skulde kjøt kunna gjera meg?
כל-היום דברי יעצבו עלי כל-מחשבתם לרע 5
Heile dagen rengjer dei mine ord; alle deira tankar er imot meg til det som vondt er.
יגורו יצפינו (יצפונו)--המה עקבי ישמרו כאשר קוו נפשי 6
Dei slær seg saman, dei lurer, dei vaktar på mine stig, då dei trår etter livet mitt.
על-און פלט-למו באף עמים הורד אלהים 7
Skulde dei med sin vondskap koma seg undan? Gud, støyt folkeslag ned i vreide!
נדי ספרתה-אתה שימה דמעתי בנאדך הלא בספרתך 8
Du hev talt kor ofte eg hev fare på flugt, mine tåror er gøymde i di flaska; stend dei ikkje i di bok?
אז ישובו אויבי אחור ביום אקרא זה-ידעתי כי-אלהים לי 9
Då skal mine fiendar venda attende, den dagen eg ropar; det veit eg, at Gud er med meg.
באלהים אהלל דבר ביהוה אהלל דבר 10
Ved Gud skal eg lova ordet; ved Herren skal eg lova ordet.
באלהים בטחתי לא אירא מה-יעשה אדם לי 11
Til Gud set eg lit, eg ottast ikkje; kva kann menneskje gjera meg?
עלי אלהים נדריך אשלם תודת לך 12
Gud, eg hev lovnader på meg til deg; eg vil løysa deim ut med takkoffer til deg.
כי הצלת נפשי ממות-- הלא רגלי מדחי להתהלך לפני אלהים-- באור החיים 13
For du hev berga mi sjæl frå dauden, ja mine føter frå fall, so eg kann ferdast for Gud i ljoset åt dei livande.

< תהילים 56 >