Mātiu 12
1 Naʻe ʻalu ʻa Sisu ʻi he kuonga ko ia ʻi he ngoue uite ʻi he ʻaho Sāpate; pea naʻe fiekaia ʻene kau ākonga, ʻonau kamata toli ʻae fua ʻoe uite, ʻo kai.
På en hviledag gikk Jesus og disiplene langs noen kornåkrer. Disiplene var sultne og begynte å plukke aks for å spise.
2 Ka ʻi he mamata ki ai ʻae kau Fālesi, naʻa nau pehē kiate ia, “Vakai, ʻoku fai ʻe hoʻo kau ākonga ʻaia ʻoku ʻikai ngofua ke fai ʻi he ʻaho Sāpate.”
Noen fariseere fikk se det og protesterte:”Se hva de gjør! Det er jo forbudt å høste på hviledagen i følge Moseloven.”
3 Ka naʻe pehē ʻe ia kiate kinautolu, Naʻe ʻikai te mou lau ʻaia naʻe fai ʻe Tevita, ʻi heʻene fiekaia, mo kinautolu naʻe ʻiate ia;
Jesus sa til dem:”Har dere aldri lest om det kong David gjorde da han og mennene som fulgte han, ble sultne?
4 ʻA ʻene hū ki he fale ʻoe ʻOtua, ʻo ne kai ʻae mā ʻoe ʻao, ʻaia naʻe ʻikai ngofua ke ne kai, pe ko kinautolu naʻe ʻiate ia, ka ko e kau taulaʻeiki pe?
Han gikk inn i Guds hus, og både han og de som var med ham spiste av de spesielle brødene som bare prestene har lov til å spise. De brøt også loven.
5 Naʻe ʻikai te mou lau ʻi he fono, ʻoku fai taʻehalaia ʻe he kau taulaʻeiki ʻi he falelotu lahi ʻaia ʻoku kovi ke fai ʻi he ngaahi ʻaho Sāpate?
Har dere heller ikke lest i loven at prestene som gjør tjeneste i templet, får arbeide på hviledagen?
6 Ka ʻoku ou tala atu kiate kimoutolu, ʻoku ʻi he potu ni ha taha ʻoku lahi ʻi he falelotu lahi.
Jeg kan forsikre dere at her finnes en som er større enn templet!
7 Pea ka ne mou ʻilo hono ʻuhinga ʻoe[lea ni], ‘ʻE ʻikai te u lelei lahi ʻi he feilaulau, ka ʻi he lotoʻofa,’ pehē, ne ʻikai te mou tukuekina ʻae taʻehalaia.
Dersom dere forsto det som menes med ordene:’Jeg vil heller at dere viser hverandre kjærlighet, enn at dere ofrer til meg’, da ville dere ikke dømme dem som er uskyldige.
8 He ko e Foha ʻoe tangata ko e ʻEiki ia ʻoe ʻaho Sāpate foki.”
For jeg, Menneskesønnen, har rett til å avgjøre hva som er tillatt på hviledagen.”
9 Pea kuo ʻalu ia mei ai, pea hū ia ki honau falelotu.
Litt etter gikk Jesus videre og kom inn i synagogen deres.
10 Pea vakai, naʻe ʻi ai ʻae tangata kuo mate hono nima. Pea nau fehuʻi kiate ia, ʻo pehē, “ʻOku ngofua ke fakamoʻui ʻi he ngaahi ʻaho Sāpate?” Koeʻuhi ke nau fakakoviʻi ia.
Der fikk han se en mann som hadde en handikappet hånd. Fariseerne spurte ham da:”Tillater Moseloven at noen kan bli helbredet på hviledagen?” De håpet naturligvis at han skulle svare”ja”, for da kunne de få noe å anklage ham for.
11 Pea pehēange ʻe ia kiate kinautolu, “Ko e tangata fē ʻiate kimoutolu, ʻoku taha pe ʻene sipi, pea ka tō ia ki ha luo ʻi he ʻaho Sāpate, ʻe ʻikai te ne puke ia, ʻo toʻo hake?
Han svarte:”Om noen av dere har en sau og den faller i en grøft på hviledagen, griper han ikke da inn og drar opp sauen samme dagen? Selvfølgelig gjør han det!
12 Pea ʻikai ʻoku lelei lahi ʻae tangata ʻi he sipi? Ko ia, ʻoku ngofua ke fai lelei ʻi he ʻaho Sāpate.”
Tenk på hvor mye mer verd et menneske er, enn en sau! Det er altså tillatt å gjøre godt på hviledagen.”
13 Pea toki pehē ʻe ia ki he tangata, “Mafao atu ho nima.” Pea ne mafao atu [ia]; pea fakamoʻui ia, ʻo hangē ko[hono nima ]ʻe taha.
Så sa han til mannen:”Rekk fram hånden din.” Da mannen gjorde det, ble hånden frisk, og like sterk som den andre!
14 Pea toki ʻalu kituʻa ʻae kau Fālesi, ʻonau fakakaukau, pe fēfē ʻenau tāmateʻi ia.
Fariseerne gikk ut og begynte å legge opp planer om hvordan de kunne få Jesus arrestert og drept.
15 Ka ʻi he ʻilo ia ʻe Sisu, naʻa ne ʻalu mei ai: pea muimui ʻiate ia ʻae kakai tokolahi, pea ne fakamoʻui ʻakinautolu kotoa pē;
Da Jesus fikk greie på dette, dro han bort fra stedet der. Mange mennesker fulgte etter ham, og han helbredet alle de som var syke blant dem.
16 Pea ne fekau kiate kinautolu ke ʻoua naʻa nau fakaʻilo ia:
For ikke å vekke mistanker om hvem han var, forbød han dem strengt å fortelle om det som skjedde.
17 Koeʻuhi ke fakamoʻoni ʻaia naʻe lea ʻaki ʻe he palōfita ko ʻIsaia, ʻo pehē,
Gjennom dette ble det som Gud hadde sagt ved profeten Jesaja, til virkelighet:
18 “Vakai ki heʻeku tamaioʻeiki, ʻaia kuo u fili; ʻoku ou ʻofa ai, pea ʻoku mālieʻia ai hoku laumālie: Te u tuku hoku laumālie kiate ia, pea te ne fakahā ʻae ngaahi fekau ki he Senitaile.
”Dette er min utvalgte tjener! Han er min elskede, mitt hjertes glede. Jeg skal fylle ham med min Ånd, og han skal bevise for folket hva som er rettferdighet.
19 ʻE ʻikai fakakikihi ia, pe kalanga; pea ʻe ʻikai fanongo ʻe ha taha ki hono leʻo ʻi he hala.
Han griper ikke til vold eller skriker, stemmen hans skal ikke bli hørt på gatene!
20 ʻE ʻikai te ne fesiʻi ha kaho kuo volu, pe tāmateʻi ʻae maama ʻoku kohu pē, kaeʻoua ke mālohi ia ʻi he fofola ʻo ʻene ngaahi fekau.
Han slår ikke ned de svake eller slukker ut det håp som er i ferd med å svinne bort. En dag skal han la rettferdigheten seire.
21 Pea ʻe falala ʻae Senitaile ki hono huafa.”
Han skal være verdens håp.”
22 Pea naʻe toki ʻomi ai kiate ia ʻae tokotaha naʻe kui mo noa, kuo ʻulusino ai ʻae tēvolo: pea naʻa ne fakamoʻui ia, ko ia naʻe lea mo ʻā ai ʻaia naʻe kui mo noa.
De førte til han en besatt som var både blind og stum. Jesus helbredet ham, slik at han kunne se og snakke.
23 Pea ofo ʻae kakai kotoa pē, ʻonau pehē, “ʻIkai ko e Foha eni ʻo Tevita?”
Folk ble helt forundret og sa:”Kanskje Jesus likevel er den som skal arve kong Davids trone?”
24 Ka ʻi he fanongo ki ai ʻae kau Fālesi, naʻa nau pehē, “ʻOku ʻikai kapusi ʻae tēvolo ʻe he siana ni, kae ʻia Pelisipupe ko e ʻeiki ʻoe kau tēvolo.”
Da fariseerne fikk høre om miraklet, sa de:”Han driver sikkert ut de onde åndene med hjelp av Satan, som er høvding for de onde åndene.”
25 Pea ʻilo ʻe Sisu ʻenau mahalo, pea pehē ʻe ia kiate kinautolu, “Ko e puleʻanga kotoa pē ʻoku feʻiteʻitani, ʻe ʻauha ia; pea ko e kolo mo e fale kotoa pē kuo feʻiteʻitani, ʻe ʻikai tuʻu ia:
Jesus, som forsto hva fariseerne tenkte, sa til dem:”Et rike som kommer i strid med seg selv, går under, og en by eller en familie som er i innbyrdes konflikt med hverandre, vil snart opphøre å eksistere.
26 Pea kapau ʻoku kapusi ʻe Sētane ʻa Sētane, kuo fehiʻa ia kiate ia.; pea ʻe tuʻu fēfē ʻa hono puleʻanga?
Dersom Satan nå driver ut sine egne onde ånder, da strider han jo mot seg selv. Hvordan skal han da kunne fortsette å styre riket sitt?
27 Pea kapau ʻoku ou kapusi ʻae kau tēvolo ʻia Pelisipupe, ʻoku kapusi [ʻakinautolu ]ʻe hoʻomou fānau ʻia hai? Ko ia ko homou kau fakamaau ʻakinautolu.
Dersom jeg driver ut de onde åndene ved hjelp av Satan, hvilken kraft er det da deres egne tilhengere bruker når de driver dem ut? Kanskje dere selv kan svare på anklagene deres!
28 Pea kapau ʻoku ou kapusi ʻae kau tēvolo ʻi he Laumālie ʻoe ʻOtua, pea tā kuo hoko mai ʻae puleʻanga ʻoe ʻOtua kiate kimoutolu.
Dersom det er med Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, har jo Gud kommet for å regjere blant dere.
29 “ʻE faʻa hū fēfē ha taha ki he fale ʻoe tokotaha mālohi, ʻo kaihaʻasi ʻene ngaahi meʻa ʻo kapau ʻe ʻikai te ne tomuʻa haʻi ʻae tokotaha mālohi? Pea te ne toki kaihaʻasi ʻene koloa.
På denne måten er det: Satan er som en sterk mann. Om noen vil gå inn i huset til den sterke mannen og rane ham for det han eier, da må de først binde ham. Etterpå kan de gå inn og rane hjemmet hans.
30 Ko ia ʻoku ʻikai kau mo au, ʻoku angatuʻu ia kiate au; pea ko ia ʻoku ʻikai te ma tānaki mo au, ʻoku ne fakahē ke mamaʻo.
Den som ikke er med meg, er imot meg, og den som ikke hjelper meg i mitt arbeid, han motarbeider meg.
31 “Ko ia ʻoku ou tala atu kiate kimoutolu, Ko e angahala kotoa pē mo e lohiakiʻi, ʻe fakamolemole ia ki he kakai: ka ko e lohiakiʻi ʻoe Laumālie [Māʻoniʻoni], ʻe ʻikai fakamolemolea ia ki he kakai.
Jeg advarer dere: All synd og spott kan bli tilgitt, men spott mot Guds Hellige Ånd blir ikke tilgitt. Det er en utilgivelig synd.
32 Pea ko ia ʻoku ne lea kovi ki he Foha ʻoe tangata, ʻe fakamolemolea ia: ka ko ia ʻoku lea kovi ki he Laumālie Māʻoniʻoni, ʻe ʻikai fakamolemolea, ʻi he māmani, pe [ʻi he maama ]ʻe haʻu. (aiōn g165)
Den som sier noe mot meg, Menneskesønnen, kan få tilgivelse, men den som sier noe mot Guds Hellige Ånd, kommer aldri til å bli tilgitt, det være seg i denne verden eller i den kommende. (aiōn g165)
33 “Ke pehē, ʻoku lelei ʻae ʻakau, pea lelei mo hono fua; pe pehē, ʻoku kovi ʻae ʻakau, pea kovi mo hono fua: he ʻoku ʻilo ʻae ʻakau ʻi hono fua.
Et tre blir kjent igjen på frukten sin. Enten er treet godt og bærer god frukt, eller så er det dårlig og bærer dårlig frukt.
34 ʻAe hako ʻoe ngata fekai! ʻE fēfeeʻi hoʻomou faʻa lea lelei, ka ʻoku mou kovi pe? He ʻoku lea ʻae ngutu mei he meʻa lahi ʻoku ʻi he loto.
Ormeyngel! Hvordan kan dere som er onde, si noe godt? Munnen uttrykker jo det hjertet er fullt av.
35 ʻOku ʻomi ʻe he tangata angalelei ʻae ngaahi meʻa lelei mei he koloa lelei [ʻoe loto]: pea ʻoku ʻomi ʻe he tangata angakovi ʻae ngaahi meʻa kovi mei he koloa kovi [ʻoe loto].
Ordene fra et godt menneske viser den godhet som bor i hjertet, mens ordene fra et ondt menneske avslører det onde hjertet.
36 “Ka ʻoku ou tala atu kiate kimoutolu, Ko e lea kovi kotoa pē ʻoku lea ʻaki ʻe he kakai, ʻe fakamaau ai ʻakinautolu ʻi he ʻaho fakamaau.
Jeg sier dere at på dommens dag skal dere få stå til rette for hvert unyttig ord dere har snakket.
37 Koeʻuhi ʻe fakatonuhiaʻi koe ʻe hoʻo ngaahi lea, pea ʻe fakahalaiaʻi koe ʻe hoʻo ngaahi lea.”
De ordene dere nå bruker, skal avgjøre skjebnen for dere da. Enten kommer dere til å bli frikjent ved dem, eller så blir dere dømt ved dem.”
38 Pea toki leaange ʻae niʻihi ʻoe kau tangata tohi mo e Fālesi, ʻo pehē, “ʻEiki, ʻoku mau fie mamata ki ha fakaʻilonga meiate koe.”
En dag kom noen av de skriftlærde sammen med fariseerne, og ba om å få se et tegn som skulle bevise at Jesus virkelig var Messias, den lovede kongen.
39 Ka naʻe lea ia, ʻo pehēange kiate kinautolu, “Ko e toʻutangata kovi mo feʻauaki ʻoku holi ki ha fakaʻilonga; ka ʻoku ʻikai ha fakaʻilonga ʻe tuku ki ai, ka ko e fakaʻilonga ʻoe palōfita ko Siona;
Jesus svarte:”Denne onde og gudløse slekten krever et tegn, det eneste tegnet de skal få se, er det som skjedde med profeten Jona.
40 He naʻe ʻaho tolu mo e pō ʻe tolu ʻa Siona ʻi he kete ʻoe ika lahi: pea pehē, ʻe ʻaho tolu mo e pō ʻe tolu ʻae Foha ʻoe tangata ʻi lalo fonua.
På samme måten som Jona var i den store fisken i tre døgn, kommer jeg, Menneskesønnen, til å være i jordens indre i tre døgn.
41 ʻE tuʻu hake ʻae kakai ʻo Ninive ʻi he fakamaau mo e toʻutangata ni, ʻo fakahalaia ia: koeʻuhi naʻa nau fakatomala ʻi he malanga ʻa Siona; pea vakai, ʻoku ʻi heni ʻaia ʻoku lahi ʻia Siona.
Innbyggerne i Ninive skal på dommens dag stå opp fra de døde sammen med dere og dømme dere. De ga opp sin onde livsstil og vendte seg om til Gud da de hørte Jona holde fram Guds budskap. Og her finnes en som er større enn Jona, men dere nekter å tro på ham.
42 ʻE tuʻu hake ʻae tuʻi fefine ʻoe feituʻu tonga ʻi he fakamaau mo e toʻutangata ni, ʻo fakahalaia ia: he naʻe haʻu ia mei he potu mamaʻo ʻo māmani ke fanongo ki he poto ʻa Solomone; pea vakai, ʻoku ʻi heni ʻaia ʻoku lahi ʻia Solomone.
Også dronningen fra Syden skal på dommens dag stige fram som vitne mot denne slekten og dømme den. Hun kom jo helt fra et fjernt land for å høre på visdommen til Salomo. Og her finnes en som er større enn Salomo, men dere nekter å tro på ham.
43 “ʻOka ʻalu ʻae laumālie ʻuli mei he tangata, ʻoku ʻalu fano ia ʻi he potu mōmoa ʻo kumi mālōloʻanga, kae ʻikai ʻilo ia.
Denne onde slekten kommer til å bli rammet av samme skjebnen som mange besatte gjør: Når en ond Ånd blir drevet ut av et menneske, flakker den urolig omkring i ørkenen og leter etter et nytt offer. Om den ikke finner noe, sier den:’Jeg vender tilbake til det menneske der jeg kom fra.’ Og når den gjør det, finner den hjertet tomt, rent og pyntet. Da leter den etter sju ånder til, enda verre enn seg selv. Sammen tar de kontrollen over mennesket, og det får det langt verre enn det hadde før.”
44 Pea toki pehē ʻe ia, Te u toe ʻalu ki hoku fale ne u haʻu mei ai; pea ka haʻu ia, ʻoku ne ʻilo ia kuo liʻaki, pea kuo tafi pea teuteu.
45 Pea toki ʻalu ia, ʻo ʻomi mo e laumālie ʻe toko fitu kehe ʻoku kovi lahi ʻiate ia, pea nau hū ʻo nofo ki ai: pea kovi lahi ʻa e [anga ]ki mui ʻae tangata ko ia ʻi heʻene [anga ]ʻi muʻa. Pea ʻe pehē pe foki ki he toʻutangata angakovi ni.”
46 Pea ʻi heʻene kei lea ki he kakai, vakai, ko ʻene faʻē mo hono ngaahi kāinga naʻa nau tutuʻu ʻituʻa, ʻonau fie lea kiate ia.
Mens Jesus fortsatt talte til folket, kom moren og brødre hans dit og ville snakke med ham, men de stanset utenfor huset. Noen sa til han:”Moren din og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.”
47 Pea pehē ʻe ha taha kiate ia, “Vakai, ʻoku tuʻu ʻituʻa hoʻo faʻē mo ho kāinga, ko ʻenau fie lea kiate koe.”
48 Pea ne lea, ʻo pehēange kiate ia, naʻa ne fakahā mai, “Ko hai ʻeku faʻē? Pea ko hai mo hoku kāinga?”
Men han svarte:”Moren min og brødrene mine! Hvem er det?”
49 Pea mafao atu ʻe ia hono nima ki heʻene kau ākonga, ʻo ne pehē, “Vakai, ko ʻeku faʻē mo hoku kāinga!
Så pekte han på disiplene og sa:”Dette er moren min og brødrene mine.
50 He ko ia ia te ne fai ʻae finangalo ʻo ʻeku Tamai ʻoku ʻi he langi, ko hoku tokoua ia, mo [hoku ]tuofefine, mo [ʻeku ]faʻē.”
Hver og en som lyder min Far i himmelen, er broren, og søsteren og moren min!”
