Mātiu 11
1 Pea kuo fakaʻosi ʻe Sisu ʻene akonaki ki heʻene kau ākonga ʻe toko hongofulu ma toko ua, naʻe ʻalu ia mei ai ke akonaki mo malanga ʻi honau ngaahi kolo.
Da Jesus hadde gitt sine tolv disipler disse forskriftene, gikk han videre for å undervise og spre budskapet sitt til byene i Galilea.
2 Pea kuo fanongo ʻa Sione ʻi he fale fakapōpula ki he ngaahi ngāue ʻa Kalaisi, pea fekau atu ʻe ia ʻene ākonga ʻe toko ua,
Døperen Johannes, som nettopp hadde blitt satt i fengsel, fikk høre om alle miraklene som Jesus Kristus gjorde. Derfor sendte han av sted noen av disiplene sine for å spørre ham:
3 ʻO na pehē kiate ia, “Ko koe ia naʻe pehē ʻe haʻu, pe te tau ʻamanaki ki ha taha?”
”Er du virkelig den som Gud har lovet å sende oss, eller skal vi vente på en annen?”
4 Pea pehēange ʻe Sisu kiate kinaua, “Mo ō, ʻo fakahā kia Sione ʻae ngaahi meʻa ʻoku mo fanongo, mo mamata ki ai:
Jesus svarte dem:”Gå tilbake til Johannes og fortell ham om det dere har hørt og sett:
5 ʻOku ʻā ʻae kui, ʻoku ʻeveʻeva ʻae pipiki, ʻoku maʻa ʻae kilia, pea ongo ʻae tuli, pea fokotuʻu ʻae mate, pea ʻoku malangaʻaki ʻae ongoongolelei ki he kakai masiva.
At blinde begynner å se, lamme går, spedalske blir friske, døve hører, døde får liv igjen, og de fattige får høre det glade budskapet.
6 Pea ʻoku monūʻia ia, ʻaia ʻoku ʻikai tūkia, ʻiate au.”
Si også til ham:’Lykkelig er den som ikke tviler på meg.’”
7 Pea kuo na ō, pea lea ʻa Sisu ki he kakai ʻia Sione, “Naʻa mou ʻalu ki he toafa ke mamata ki he hā? Ha vaʻa kaho ʻoku luluʻi ʻe he matangi?
Da disiplene til Johannes hadde gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes. Han sa:”Når dere gikk ut til han i ødemarken, hva var det dere ville se? Ville dere se en svak person, lik et gresstrå som svaier hit og dit i vinden?
8 Ka naʻa mou ʻalu atu ke mamata ki he hā? Ha tangata ʻoku kofuʻaki ʻae kofu molū? Vakai, ko kinautolu ʻoku kofu molū ʻoku nau ʻi he fale ʻoe ngaahi tuʻi.
Selvfølgelig ikke! Ville dere se en person kledd i vakre klær? Nei, for da hadde det vært bedre om dere hadde gått til et kongelig palass.
9 Ka naʻa mou ʻalu atu ke mamata ki he hā? Ha palōfita? ʻIo, pea ʻoku ou tala atu kiate kimoutolu, ʻoku lahi hake ia ʻi he palōfita.
Ville dere kanskje se en profet som bar fram Guds budskap? Ja, jeg sier dere at Johannes er mer enn en profet.
10 He ko eni ia kuo tohi ki ai, ‘Vakai, ʻoku ou fekau atu ʻeku talafekau ke muʻomuʻa ʻiate koe, ʻaia te ne teuteu ho hala ʻi ho ʻao.’
Han er den som Gud forteller om i Skriften når han sier:’Lytt! Jeg sender min budbærer foran deg, og han skal forberede veien for deg.’
11 Ko ʻeku tala moʻoni atu kiate kimoutolu, ʻOku ʻikai tupu ha tokotaha lahi hake ʻia Sione ko e Papitaiso ʻiate kinautolu kuo fanauʻi ʻe he fefine: ka ko ia ʻoku siʻi taha pe ʻi he puleʻanga ʻoe langi ʻoku lahi ia ʻiate ia.
Jeg forsikrer dere at døperen Johannes har betydd mer enn noe annet menneske som har stått fram offentlig. Likevel kommer den minste blant dem som får være Guds eget folk, til å bety mer enn det Johannes gjorde her på jorden.
12 Pea talu mei he ngaahi ʻaho ʻo Sione ko e Papitaiso ʻo aʻu ki he ʻaho ni, ʻoku fai mālohi ki he puleʻanga ʻoe langi, pea ʻoku lavaʻi fakamālohi ia ʻe he kau mālohi.
Helt fra den dagen da døperen Johannes begynte å tale til folket og fram til i dag, har Gud med kraft begynt å regjere blant menneskene, selv om det også finnes de som vil få det til å skje med vold.
13 He naʻe akonaki ʻae kau palōfita kotoa pē mo e fono ʻo hoko mo Sione.
At Gud skulle regjere på jorden, var blitt forutsagt av ham i Moseloven og ved profetene før Johannes begynte oppgaven sin.
14 Pea kapau ʻoku mou faʻa maʻu ia, ko ʻIlaisiā eni, ʻaia naʻe pehē ʻe haʻu.
Enten dere tror det eller ikke, så er likevel Johannes den som Gud snakket om da han sa at Elia skulle komme.
15 Ko ia ʻoku ai ʻae telinga ke ongo, ke ongoʻi ia.
Lytt nøye og forsøk å forstå!
16 “Ka te u fakatatau ʻae toʻutangata ni ki he hā? ʻOku tatau ia mo e tamaiki ʻoku nofo ʻi he potu fakatau, ʻoku nau ui ki honau niʻihi,
Hva skal jeg si om denne slekten som ikke vil tro? De er som barn som leker på torget og roper til de andre barna:
17 ʻO pehē, ‘Naʻa mau ifi fangufangu kiate kimoutolu, pea ʻikai te mou meʻe; naʻa mau [hiva ]fakatangi kiate kimoutolu, kae ʻikai te mou tangi.’
’Vi spilte bryllupsmelodier for dere, men dere ville ikke danse. Vi spilte sørgemusikk for dere, men dere ville ikke gråte.’
18 He naʻe ʻikai haʻu ʻa Sione ʻo kai mo inu, pea nau pehē, ‘ʻOku ʻiate ia ha tēvolo.’
Akkurat slik reagerer de når det gjelder døperen Johannes og meg. Johannes drikker ikke vin og går ofte uten mat, og da sier de:’Han er besatt av en ond Ånd.’
19 Ka kuo haʻu ʻae Foha ʻoe tangata ʻo kai mo inu, pea nau pehē, ‘Vakai, ko e tangata faʻa kai, mo faʻa inu uaine, ko e kāinga ʻoe kau tānaki tukuhau mo e angahala.’ Ka ʻoku fakatonuhia ʻae poto ʻe heʻene fānau.”
Men jeg, Menneskesønnen, spiser og drikker, og da beskylder de meg for å fråtse i mat, drikke og leve herrens glade dager sammen med de verste syndere! Men til slutt kommer endelig Gud i sin visdom til å få rett, når de ser resultatet av visdommen hans.”
20 Pea toki kamata valoki ʻe ia ki he ngaahi kolo naʻe fai lahi ai ʻene ngaahi ngāue mana, koeʻuhi ko ʻenau taʻefakatomala:
Jesus begynte å anklage de som bodde i byene der han hadde gjort de fleste miraklene sine, etter som de ikke hadde vendt om til Gud. Han sa:
21 “ʻE malaʻia ʻa koe, Kolesini! ʻE malaʻia ʻa koe, Peteseta! He ka ne fai ʻi Taia mo Saitone ʻae ngaahi ngāue lahi, ʻaia kuo fai ʻiate kimoutolu, pehē, kuo loa ʻenau fakatomala ʻi he tauangaʻa mo e efuefu.
”Hvor fryktelig kommer det ikke til å bli for dere som bor i Korasin og Betsaida! For om de miraklene jeg gjorde hos dere, hadde blitt gjort i Tyrus og Sidon, da hadde innbyggerne der angret syndene sine og vendt om til Gud for lenge siden.
22 Ka ʻoku ou tala atu kiate kimoutolu, ʻe kātakingofua ʻa Taia mo Saitone ʻi he ʻaho fakamaau ʻiate kimoutolu.
Jeg forsikrer dere at på dommens dag skal både Tyrus og Sidon få en mildere straff enn dere!
23 Pea ko Koe Kapaneume, ʻa Koe kuo hiki ki he langi, ʻe fakahifo Koe ki heli: he ka ne fai ʻi Sotoma ʻae ngaahi ngāue lahi, ʻaia kuo fai ʻiate koe, pehē, kuo tuʻumaʻu ia ʻo aʻu ki he ʻaho ni. (Hadēs g86)
Og dere, innbyggerne i Kapernaum, tror dere at dere skal bli opphøyet til himmelen? Nei, ned til helvete skal dere bli styrtet. For om de fantastiske miraklene som jeg gjorde hos dere, hadde blitt utført i Sodoma, da hadde byen eksistert like til denne dagen. (Hadēs g86)
24 Ka ʻoku ou tala atu kiate kimoutolu, ʻE kātakingofua ʻae fonua ko Sotoma ʻi he ʻaho fakamaau ʻiate koe.”
Jeg kan forsikre dere at Sodoma skal slippe lettere unna på dommens dag enn dere!”
25 Pea lea ʻa Sisu ʻi he ʻaho ko ia, ʻo pehē, “ʻOku ou fakafetaʻi kiate koe, ʻe Tamai, ko e ʻEiki ʻoe langi mo māmani, ʻi hoʻo fufū ʻae ngaahi meʻa ni mei he kau poto mo e fieʻiloʻilo, ka kuo ke fakahā ia ki he kau valevale.
Jesus ba denne bønnen:”Jeg takker deg Far, du som er Herre over himmelen og jorden, for at du skjuler sannheten for de som tror seg å være lærde og kloke, men viser sannheten for dem som er ydmyke som et barn.
26 Ke pehē, ʻe Tamai: he ʻoku lelei ia ʻi ho ʻao ke pehē.
Ja, Far, slik har du bestemt det.”
27 “Kuo tuku ʻae meʻa kotoa pē kiate au ʻe heʻeku Tamai: pea ʻoku ʻikai ʻilo ʻae ʻAlo ʻe ha taha, ka ko e Tamai pe; pea ʻoku ʻikai ʻilo ʻae Tamai ʻe ha taha, ka ko e ʻAlo pe, mo ia ʻe fakahā ia ki ai ʻe he ʻAlo.
Jesus fortsatte:”Min Far i himmelen har overlatt alt til meg. Ingen kjenner Sønnen, uten Far i himmelen, og ingen kjenner Far i himmelen, uten Sønnen og de som Sønnen vil vise han for.
28 “Haʻu kiate au ʻakimoutolu kotoa pē ʻoku feinga mo māfasia, pea te u foaki ʻae fiemālie kiate kimoutolu.
Kom til meg alle dere som er trette og kjemper med problemer og tunge byrder, så skal jeg gi dere hvile.
29 Toʻo ʻeku haʻamonga kiate kimoutolu, pea mou ako ʻiate au; he ʻoku ou angavaivai mo angamalū: pea te mou ʻilo ai ʻae fiemālie ki homou laumālie.
Gå inn på mine vilkår og la meg få undervise dere! Jeg er mild og ydmyk. Hos meg finner dere ro for sjelene deres. Jeg legger ingen tunge byrder på dere.”
30 He ʻoku faingofua pe ʻeku haʻamonga, pea ʻoku maʻamaʻa ʻeku kavenga.”
