Maʻake 1
1 Ko e kamataʻanga ʻoe ongoongolelei ʻa Sisu Kalaisi, ko e ʻAlo ʻoe ʻOtua;
Her begynner det glade budskapet om Jesus Kristus, den lovede kongen, Guds sønn.
2 ʻO hangē ko ia ʻoku tohi ʻi he kau palōfita, “Vakai, ʻoku ou fekau atu hoku fakamelomelo ke muʻomuʻa ʻi ho ʻao, ʻaia te ne teuteu ho hala kiate koe.
Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja da han skrev:”Lytt! Jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg.
3 Ko e leʻo ʻoe tokotaha ʻoku kalanga ʻi he toafa, ‘Mou teuteu ʻae hala ʻoe ʻEiki, fakatonutonu hono ngaahi ʻaluʻanga.’”
En stemme roper i ødemarken:’Rydd vei for Herren! Gjør stiene rette for ham!’”
4 Naʻe papitaiso ʻe Sione ʻi he toafa, mo ne malangaʻaki ʻae papitaiso ʻoe fakatomala ki he fakamolemole ʻoe angahala.
Og nå viste denne budbæreren seg. Det var døperen Johannes. Han levde i ødemarken og underviste folk om at de kunne få syndene sine tilgitt dersom de vendte seg bort fra det onde, søkte Gud og lot seg døpe.
5 Pea naʻe ʻalu atu kiate ia ʻae fonua kotoa pē ko Siutea, pea mo kinautolu ʻo Selūsalema, ʻonau papitaiso kotoa pē ʻiate ia ʻi he vaitafe ko Sioatani, ʻo vete ʻenau ngaahi angahala.
Mennesker fra hele Judea og Jerusalem gikk ut i ødemarken for å høre hva han hadde å si. Da de hadde bekjent syndene sine, døpte han dem i elven Jordan.
6 Pea naʻe kofuʻaki ʻa Sione ʻae fulufuluʻi kāmeli, pea nonoʻo ʻaki hono konga loto ʻae kiliʻi manu; pea naʻa ne kai ʻae heʻe mo e meʻa huʻamelie ʻoe vao;
Johannes hadde klær som var laget av hår fra kamelene, og rundt midjen bar han et lærbelte. Maten han spiste, var gresshopper og honning fra ville bier.
7 Pea naʻa ne malanga, ʻo pehē, “ʻOku muimui ʻiate au ʻae tokotaha ʻoku lahi kiate au, ko e nonoʻo ʻoe topuvaʻe ʻoʻona ʻoku ʻikai taau mo au ke u punou hifo ʻo vevete.
Han talte til folket og sa:”Snart kommer en mann som er større enn meg. Han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å bøye meg ned og løste opp remmene på sandalene hans.
8 Ko e moʻoni, kuo u papitaiso ʻaki ʻakimoutolu ʻae vai: ka te ne papitaiso ʻaki ʻakimoutolu ʻae Laumālie Māʻoniʻoni.”
Jeg døper dere med vann, men han skal døpe dere med Guds Hellige Ånd!”
9 Pea ʻi he ngaahi ʻaho ko ia, naʻe haʻu ʻa Sisu mei Nāsaleti ʻo Kaleli, pea papitaiso ia ʻe Sione ʻi Sioatani.
Mens Johannes holdt på å døpe, dro Jesus fra hjembyen sin, Nasaret i Galilea. Han kom til elven Jordan og ble døpt av Johannes.
10 Pea ʻalu hake leva ia mei he vai, pea ne mamata kuo mavaeua ʻae langi, pea maliu hifo ʻae Laumālie kiate ia, ʻo hangē ko e lupe:
Da Jesus steg opp av vannet, fikk han se himmelen åpne seg og Guds Ånd dale ned over ham som en due.
11 Pea ongo mai ʻae leʻo mei he langi, [naʻe pehē], “Ko hoku ʻAlo ʻofaʻanga koe, ʻaia ʻoku ou fiemālie lahi ai.”
En stemme fra himmelen sa:”Du er min elskede Sønn, du er min glede.”
12 Pea taki leva ia ʻe he Laumālie ki he toafa.
Straks etter dette førte Guds Ånd Jesus ut i ødemarken. Der oppholdt han seg i 40 dager og ble fristet av Satan. Han levde blant de ville dyrene, og englene tjente ham.
13 Pea naʻe ʻi he toafa ia ʻi he ʻaho ʻe fāngofulu, ʻo ʻahiʻahiʻi ʻe Sētane; pea naʻe ʻi ai mo ia ʻae fanga manu kai vao; kae tauhi ia ʻe he kau ʻāngelo.
14 Pea kuo fakahū ʻa Sione ki he fale fakapōpula, pea haʻu ʻa Sisu ki Kaleli, ʻo malangaʻaki ʻae ongoongolelei ʻoe puleʻanga ʻoe ʻOtua,
Da kong Herodes litt seinere satte Johannes i fengsel, gikk Jesus tilbake til Galilea for å spre det glade budskapet fra Gud.
15 ʻo ne pehē, “Kuo hokosia ʻae kuonga, pea ʻoku ofi ʻae puleʻanga ʻoe ʻOtua: mou fakatomala, pea tui ki he ongoongolelei.”
Han sa:”Tiden er kommet da Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Vend dere bort fra synden, vend om til Gud og tro på det glade budskapet!”
16 Pea ʻi heʻene hāʻele ʻi he matātahi ʻo Kaleli, naʻa ne mamata kia Saimone, mo ʻAnitelū ko hono tokoua, ʻoku na lafo ʻae kupenga ki tahi: he ko e ongo toutai ika ʻakinaua.
En dag da Jesus gikk langs Genesaretsjøen, fikk han se Simon og broren hans Andreas stå og kaste not i sjøen. De var fiskere.
17 Pea pehē ʻe Sisu kiate kinaua, “Mo muimui mai ʻiate au, pea te u ngaohi ʻakimoua ke mo toutai tangata.”
Jesus ropte:”Kom og bli disiplene mine, så skal jeg lære dere å fiske mennesker!”
18 Pea naʻa na liʻaki leva, hona kupenga, ʻo muimui ʻiate ia.
De gikk straks fra fiskeutstyret sitt og fulgte ham.
19 Pea ʻalu siʻi atu ia, mo ne mamata kia Semisi ko e [foha ]ʻo Sepeti, mo Sione ko hono tokoua, naʻa na ʻi he vaka foki, ʻo pena honau kupenga.
Da han gikk litt lenger langs stranden, fikk han se sønnene til Sebedeus, Jakob og Johannes. De satt i en båt og gjorde i stand garna sine.
20 Pea ne ui leva ʻakinaua: pea naʻa na liʻaki ʻena tamai ko Sepeti ʻi he vaka mo e kau ngāue kuo unga, ka na muimui ʻiate ia.
Han kalte også på dem, og de forlot faren Sebedeus og mannskapet hans for å bli med Jesus.
21 Pea nau ō ki Kapaneume: pea hū leva ia ki he falelotu ʻi he ʻaho Sāpate, ʻo ne ako.
Jesus og disiplene kom til byen Kapernaum. Da det ble hviledag, gikk de til synagogen der Jesus underviste folket.
22 Pea nau ofo ʻi heʻene akonaki: he naʻa ne akonakiʻi ʻakinautolu ʻo taau mo ia ʻoku mālohi, ka naʻe ʻikai hangē ko e kau tangata tohi.
Alle var overrasket over undervisningen hans, for han lærte med autoritet, og ikke som de skriftlærde.
23 Pea naʻe ʻi honau falelotu ʻae tangata naʻe ʻiate ia ʻae laumālie ʻuli: pea kalanga leva ia,
I synagogen var det denne dagen en mann som var besatt av en ond Ånd. Han begynte å skrike mot Jesus:
24 ʻo pehē, “E Sisu ʻo Nāsaleti, tuku ai pe; ko e hā ʻakimautolu kiate koe? Kuo ke haʻu ke fakaʻauha ʻakimautolu? ʻOku ou ʻilo koe, ko e tokotaha māʻoniʻoni ʻoe ʻOtua.”
”Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Har du kommet for å ta knekken på oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige tjener!”
25 Pea lolomi ia ʻe Sisu, ʻo pehē, “Ke ke fakalongo pē, pea ke haʻu kituʻa ʻiate ia.”
Men Jesus snakket strengt til den onde ånden og sa:”Ti! Far ut av ham!”
26 Pea kuo haehae ia ʻe he laumālie ʻuli, mo tangi ʻaki ʻae leʻo lahi, pea ne toki mahuʻi ʻiate ia.
Da begynte ånden å rykke og slite i mannen og for ut av ham med et voldsomt skrik.
27 Pea naʻe ofo ai ʻakinautolu kotoa pē, ko ia ne nau fakafefehuʻiʻaki ai ʻiate kinautolu, ʻo pehē, “Ko e hā ʻae meʻa ko eni? Ko e hā ʻae akonaki foʻou ni? He ʻoku fekau ʻe ia ʻi he mālohi ki he kau laumālie ʻuli, pea ʻoku nau talangofua kiate ia.”
Folket som var i synagogen, ble helt forskrekket, begynte å diskutere med hverandre og stilte spørsmål:”Hva er dette for en ny lære? Hvilken makt! Til og med de onde åndene lyder det han sier!”
28 Pea naʻe mafola leva ʻa hono ongoongo ʻi he potu kotoa pē ʻo Kaleli.
Ryktet om ham gikk som en løpeild over hele Galilea.
29 Pea kuo nau ʻalu mei he falelotu, naʻa nau hū, fakataha mo Semisi mo Sione, ki he fale ʻo Saimone mo ʻAnitelū.
Da Jesus og disiplene hadde forlatt synagogen, gikk de hjem til Simon og Andreas, sammen med Jakob og Johannes.
30 Ka naʻe tokoto ʻae faʻē ʻae uaifi ʻo Saimone ʻoku mahaki ko e mofi; pea nau fakahā leva ia kiate ia.
Der lå svigermoren til Simon syk med høy feber. Dette fortalte de straks til Jesus.
31 Pea haʻu ia ʻo puke hono nima, ʻo ne fokotuʻu ia: pea mahuʻi leva ʻae mofi ʻiate ia, ʻo ne tauhi ʻakinautolu.
Han gikk da bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Feberen forlot henne, og hun sto opp og laget mat til gjestene.
32 Pea kuo efiafi, ʻo feʻunga mo e tō ʻae laʻā, mo ʻenau ʻomi kiate ia ʻakinautolu kotoa pē naʻe mahaki, mo kinautolu naʻe ulusino ai ʻae kau tēvolo.
På kvelden, etter at solen hadde gått ned, kom de til ham med alle som var syke og besatte.
33 Pea fakataha ʻae kolo kotoa pē ki he matapā.
Hver eneste innbygger i Kapernaum hadde samlet seg utenfor døren.
34 Pea fakamoʻui ʻe ia ʻae tokolahi naʻe mahaki ʻi he mahaki kehekehe, mo ne kapusi ʻae kau tēvolo tokolahi: pea ne taʻofi ke ʻoua ʻe lea ʻae kau tēvolo, koeʻuhi kuo nau ʻilo ia.
Jesus helbredet mange syke som led av ulike slags sykdommer, og han drev ut mange onde ånder. Men han forbød åndene å si noe etter som de visste hvem han var.
35 Pea pongipongi ai, naʻa ne tuʻu hake ʻoku teʻeki ʻaho, pea ʻalu ia kituaʻā ʻo mole atu ki he potu lala, pea lotu ai.
Neste morgen, lenge før det lysnet, gikk Jesus bort til en skjermet plass for å kunne be i ro og fred.
36 Pea muimui ʻiate ia ʻa Saimone, mo kinautolu naʻe ʻiate ia.
Simon og de andre skyndte seg ut for å finne ham.
37 Pea kuo ʻilo ia, pea nau pehē kiate ia, “ʻOku kumi kotoa pē kiate koe.”
Da de hadde funnet ham sa de:”Alle spør etter deg.”
38 Pea pehē ʻe ia kiate kinautolu, “Ke tau ō ki he ngaahi potu kakai ʻoku ofi mai, koeʻuhi ke u malanga ai foki: he ko ia naʻaku haʻu ai.”
Men han svarte:”Vi må gå til de andre byene her i nærheten, slik at jeg kan spre budskapet mitt også der. Det er derfor jeg er kommet hit.”
39 Pea naʻe ʻalu ʻo malanga ʻe ia ʻi honau ngaahi falelotu ʻi Kāleli kotoa pē, mo ne kapusi ʻae kau tēvolo.
I tiden som fulgte, gikk de over hele Galilea og talte budskapet i synagogene og drev ut mange onde ånder.
40 Pea naʻe haʻu kiate ia ʻae kilia, naʻe kole kiate ia, ʻo tuʻulutui kiate ia, mo ne pehē kiate ia, “Kapau ko ho finangalo ʻoku ke faʻa fakamaʻa au.”
En gang kom en spedalsk mann og falt ned på kne for ham og ba:”Om du vil, da kan du gjøre meg frisk.”
41 Pea ʻaloʻofa ʻa Sisu, ʻo mafao atu hono nima, ʻo ala kiate ia, pea ne pehē ki ai, “Ko hoku loto ia; ke ke maʻa koe.”
Jesus ble grepet av medfølelse, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa:”Det vil jeg. Du er frisk!”
42 Pea kuo lea ia, mo ʻene mahuʻi leva ʻae kilia ʻiate ia, pea maʻa ai ia.
Straks forsvant spedalskheten, og mannen var frisk.
43 Pea ne naʻinaʻi mālohi kiate ia, pea toki fekau ke ne ʻalu:
Jesus sendte ham av sted og sa strengt til ham:
44 ʻo ne pehē ki ai, “Vakai ʻoua naʻa ke lea ki ha taha: ka ke ʻalu, ʻo fakahā Ko e ki he taulaʻeiki, mo ʻatu ʻae ngaahi meʻa naʻe fekau ʻe Mōsese koeʻuhi ko hoʻo fakamaʻa, ko e fakamoʻoni kiate kinautolu.”
”Ikke fortell dette til noen, men gå til presten og la han undersøke deg. Ta med deg det offeret som Moses har bestemt at de som blir friske fra spedalskhet, skal gi. Da vil alle forstå at Gud har helbredet deg.”
45 Ka naʻe ʻalu atu ia, ʻo ne kamata fakahā ʻo lahi, mo fanongonongo ʻae meʻa [ni], ko ia naʻe ʻikai ai ke toe faʻa ʻalu fakahā [ʻa Sisu ]ʻi he kolo, ka naʻe ʻi tuaʻā ia ʻi he ngaahi potu lala: pea naʻa nau haʻu mei he potu kotoa pē kiate ia.
Men mannen gikk straks av sted og fortalte til alle han møtte, at han hadde blitt frisk. Jesus kunne ikke vise seg åpent lenger i noen by, men måtte holde seg diskré ute i ødemarken. Likevel fant folk ham, og kom til ham fra alle kanter.
