Salmenes 141
1 Ein salme av David. Herre, eg ropar på deg, skunda deg til meg! Vend øyra til mi røyst når eg ropar til deg!
[A Psalm by David.] YHWH, I have called on you. Come to me quickly. Listen to my voice when I call to you.
2 Lat bøni mi gjelda som røykoffer for ditt andlit, mi hand-upplyfting som kvelds-grjonoffer!
Let my prayer be set before you like incense; the lifting up of my hands like the evening sacrifice.
3 Herre, set vakt for munnen min, vara mi lippe-dør!
Set a watch, YHWH, before my mouth. Keep the door of my lips.
4 Bøyg ikkje mitt hjarta til noko vondt til å gjera ugudlege gjerningar saman med menner som gjer urett, og ikkje lat meg eta av deira lostemat!
Do not incline my heart to any evil thing, to practice deeds of wickedness with men who work iniquity. Do not let me eat of their delicacies.
5 Lat ein rettferdig slå meg i kjærleik og tukta meg! Slik hovudsalve skal ikkje mitt hovud forsmå! Um det varer, so set eg mi bøn mot deira vondskap.
Let the righteous strike me, it is kindness; let him reprove me, it is like oil on the head; do not let my head refuse it; Yet my prayer is always against evil deeds.
6 Deira domarar vert sturta utfyre fjellveggen, og sjølv skal dei høyra mine ord, at dei er yndelege.
Their judges are thrown down by the sides of the rock. They will hear my words, for they are well spoken.
7 Som når ein pløgjer og rotar i jordi, so ligg beini våre spreidde kring ved døri til helheimen. (Sheol h7585)
"As when one plows and breaks up the earth, our bones are scattered at the mouth of Sheol." (Sheol h7585)
8 For upp til deg, Herre, Herre, ser mine augo, til deg flyr eg, tøm ikkje ut mi sjæl!
For my eyes are on you, YHWH. In you, I take refuge. Do not leave my soul destitute.
9 Vara meg ifrå fella dei hev sett for meg, og snarorne til deim som gjer urett!
Keep me from the snare which they have laid for me, from the traps of evildoers.
10 Lat dei ugudlege falla i sine eigne garn, medan eg gjeng uskadd framum!
Let the wicked fall together into their own nets, while I pass by.
