Lukas 2
1 I dei dagarne let keisar Augustus lysa ut at det skulde takast manntal yver heile verdi.
Now in those days an edict was published by Augustus Cesar, that all the world should be enrolled or taxed,
2 Dette var fyrste gongen dei tok manntal med Kvirinius var landshovding i Syria.
(this tax was first levied when Cyrenius was governor of Syria) and they all went to be enrolled,
3 Då for alle heim, kvar til sin eigen by, og skulde skriva seg i manntalet.
every one to his own city:
4 Josef og for frå Galilæa, frå den byen som heiter Nasaret, upp til Judæa, til Davidsbyen, den som dei kallar Betlehem - for han høyrde til Davids hus og ætt -
so Joseph also went up from Galilee, out of the city of Nazareth, into Judea to the city of David, which is called Bethlehem (because he
5 og vilde skriva seg der. Maria, festarmøyi hans, var med honom; ho gjekk då med barn,
was of the house and line of David) to be enrolled with Mary his espoused wife, who was big with child.
6 og med dei var der, bar det so til at tidi hennar kom,
And while they were there, the days of her delivery were fulfilled,
7 og ho åtte den fyrste sonen sin; ho sveipte honom og lagde honom i ei krubba, for det var ikkje rom åt dei i herbyrget.
and she brought forth her son, the first-born, and wrapped him in swaddling cloths, and laid him in a manger; because there was no room for them in the inn.
8 Det var nokre hyrdingar der i bygdi som låg ute og vakta buskapen sin um natti.
And there were in the same country shepherds out in the fields, keeping watch over their flock by night: and lo,
9 Best det var, stod ein engel frå Herren innmed deim, og Herrens herlegdom lyste kringum deim. Då vart dei fælande rædde;
an angel of the Lord stood over them, and the glory of the Lord shone round them, and they were greatly terrified:
10 men engelen sagde til deim: «Ver ikkje rædde! Eg kjem med bod til dykk um ei stor gleda som skal timast alt folket:
and the angel said to them, Be not affrighted; for behold I bring you good tidings of great joy which shall be to all people,
11 I dag er det fødd dykk ein frelsar i Davids by; han er Kristus, Herren!
that this day is born, in the city of David, your Saviour Christ the Lord.
12 Og det skal de hava til merke: de skal finna eit lite barn som er sveipt og ligg i ei krubba.»
And this shall be a sign to you, Ye shall find the child wrapped in swaddling bands lying in a manger.
13 Og brått var det ein stor her av himmelånder med engelen; dei lova Gud og kvad:
And on a sudden there was with the angel a multitude of the heavenly host,
14 «Æra vere Gud i det høgste, og fred på jordi, og hugnad med menneskje!»
praising God, and saying, Glory to God in the highest, and on earth peace, good-will towards men.
15 Då englarne hadde fare burt att og upp til himmelen, sagde hyrdingarne seg imillom: «Lat oss no ganga radt til Betlehem og sjå dette som hev hendt, og som Herren hev vitra oss um!»
And when the angels went from them into heaven, the shepherds said to one another, Let us go to Bethlehem, and see this which hath been told us, which the Lord hath made known unto us.
16 So skunda dei seg dit, og fann Maria og Josef, og det vesle barnet som låg i krubba.
And they came with speed, and found both Mary and Joseph, and the child lying in the manger:
17 Og då dei hadde set det, fortalde dei alt som hadde vorte sagt deim um dette barnet.
and when they had seen it, they divulged what had been told them concerning this child:
18 Alle som høyrde på hyrdingarne, undra seg yver det dei fortalde;
and all that heard it, were amazed at the things which were related to them by the shepherds.
19 men Maria gøymde alle desse ordi i hjarta, og gruna på deim.
But Mary treasured up all these words, pondering them in her heart.
20 Og hyrdingarne for heim att, og lova og prisa Gud for alt det dei hadde høyrt og set, og som høvde so vel med det som var sagt deim.
And the shepherds returned glorifying and praising God for all the things which they had heard and seen, according as it had been told unto them.
21 Då åtte dagar var lidne, og han skulde umskjerast, kalla dei honom Jesus; det var det namnet engelen hadde nemnt, fyrr han var komen i morsliv.
And when eight days were fulfilled for the circumcising of the child, his name was called JESUS, having been so called by the angel before He was conceived in the womb.
22 So snart reinsingstidi som er fyreskrivi i Moselovi, var til endes for deim, tok dei honom med seg upp til Jerusalem; dei vilde te honom fram for Herren
And when the days of her purification according to the law of Moses were fulfilled, they brought Him to Jerusalem to present Him before the Lord:
23 - soleis som det stend skrive i Herrens lov: «Alt mannkyn som kjem fyrst frå morsliv, skal kallast heilagt åt Herren» -
(as it is written in the law of the Lord, That every male that openeth the womb shall be called holy to the Lord: ) and to offer a sacrifice,
24 og vilde bera fram offer, etter det som er sagt i Herrens lov: «eit par turtelduvor eller tvo duveungar.»
according to what is required in the law of the Lord, a pair of turtle-doves or two young pigeons.
25 I Jerusalem var det då ein mann som heitte Simeon, ein rettferdig og gudleg mann, som venta på Israels trøyst; den Heilage Ande var yver honom,
And there was a man at Jerusalem, whose name was Simeon, and he was a just and a religious man, who expected the consolation of Israel; and the holy Spirit was upon him.
26 og hadde vitra honom um at han ikkje skulde fara or verdi, fyrr han hadde set Herrens Messias.
And it was revealed to him by the holy Spirit, that he should not die before he had seen the Anointed of the Lord.
27 No kom han til templet - det var Anden som dreiv honom - og då foreldri kom berande inn med Jesus-barnet, og vilde fara med det som visi var etter lovi,
And he came by the influence of the Spirit into the temple, as his parents brought in the child Jesus to do concerning Him according to the custom of the law:
28 tok han det og på armarne, og lova Gud og sagde:
and he took Him into his arms,
29 «Herre, no gjev du din tenar heimlov, som ordet ditt lydde, og let han fara i fred!
and blessed God, and said, "Now, Lord, thou dismissest thy servant in peace, according to thy word;
30 For no fekk auga mitt skoda di frelsa,
for mine eyes have seen thy salvation, which thou hast provided in the sight of all people,
31 som du hev skipa til for åsyni åt alle folk,
a light for the enlightening of the Gentiles,
32 eit ljos som for heidningarn’ lyser, ein herlegdom og ei æra for Israel, folket ditt eige.»
and the glory of thy people Israel."
33 Far hans og mor hans undra seg yver det som vart sagt um honom.
And Joseph and his mother were amazed at the things that were spoken concerning Him.
34 Og Simeon velsigna deim og sagde til Maria, mor hans: «Dette barnet er sett til fall og uppreising for mange i Israel og til eit motsegjingsteikn;
And Simeon blessed them, and said to Mary his mother, Behold, this child is appointed for the fall and rising again of many in Israel, and for a sign which shall be spoken against,
35 men deg og skal sverdet stinga gjenom hjarta; då kjem det upp kva tankar mange gøymde i hugen.»
(and a sword shall pierce through thy own soul also) that the thoughts of many hearts may be discovered.
36 Det var og ei profetkvinna der, Anna Fanuelsdotter av Assers-ætti. Ho var langt ut i åri; etter ho vart gift, hadde ho butt i hop med mannen sin i sju år,
And there was one Anna, a prophetess, the daughter of Phanuel, of the tribe of Aser; who was of a great age, having lived with a husband seven years from her first marrying,
37 og sidan sete enkja i heile fire og åtteti år. Ho kom aldri frå templet, og tente Gud i bøn og fasta natt og dag.
and had been a widow about eighty four years; who departed not from the temple; serving God with fastings and prayers night and day.
38 I denne stundi gjekk ho fram og takka og prisa Gud, og tala um barnet til alle som venta på frelsa for Jerusalem.
And coming in at the very same time, gave thanks unto the Lord, and spake of Him to all that were looking for redemption in Jerusalem.
39 Då dei hadde gjort alt som er fyreskrive i Herrens lov, for dei attende til heimstaden sin, Nasaret i Galilæa.
And when they had performed all things according to the law of the Lord, they returned into Galilee, to their own city Nazareth.
40 Og barnet voks, og vart sterkt og fullt av visdom, og Guds nåde var yver honom.
And the child grew, and became strong in spirit, being filled with wisdom; and the grace of God was upon Him.
41 År um anna for foreldri hans til Jerusalem i påskehelgi.
Now his parents went every year to Jerusalem at the feast of the passover:
42 Då han var tolv år, drog dei og dit upp, som skikk og bruk var på høgtidi;
and when He was twelve years old, going up to Jerusalem, as usual at the feast, and having finished the time,
43 men då dei hadde vore der høgtidsdagarne til endes, og skulde taka på heimvegen, vart Jesus-barnet att i Jerusalem, og foreldri hans gådde det ikkje.
when they returned, the child Jesus stayed behind in Jerusalem: and Joseph and his mother did not know it;
44 Dei tenkte han var med i ferdafylgjet, og for ei dagsleid fram, og leita etter honom millom skyldfolk og kjenningar.
but supposing Him to be in the company, went a day's journey, and then sought for Him among their kindred and acquaintance:
45 Som dei no ikkje fann honom, for dei attende til Jerusalem, og leita etter honom der;
and not finding Him they returned to Jerusalem seeking for Him:
46 og då tri dagar var lidne, fann dei honom i templet; der sat han midt ibland lærarane og lydde på deim og spurde deim,
and after three days they found Him in the temple, sitting in the midst of the doctors, attending to them and asking them questions.
47 og alle som høyrde på honom, var reint upp i under kor vitug han var, og for svar han gav.
And all that heard Him were astonished at his understanding and his answers.
48 Då dei fekk sjå honom, vart dei mest frå seg av undring, og mor hans sagde: «Kvi for du soleis åt mot oss, barn? Far din og eg hev leita so sårt etter deg!»
And when they saw Him, they were amazed. And his mother said to Him, Son, why didst thou deal thus with us? behold, thy father and I with grief have been seeking for thee.
49 «Kvifor leita de etter meg?» svara han; «visste de ikkje at eg lyt vera i huset åt far min?»
And He said to them, Why did ye so seek me? Did not ye know that I ought to be in my Father's house?
50 Men dei skyna ikkje kva han meinte med det ordet.
but they did not understand the word which He spake to them.
51 So fylgde han deim heim til Nasaret, og var lydug mot deim. Men mor hans gøymde alt dette i hjarta sitt.
Then He went down with them, and came to Nazareth, and was subject to them. And his mother kept all these sayings in her heart.
52 Og Jesus gjekk fram i visdom og vokster og velvilje hjå Gud og menneskje.
And Jesus increased in wisdom and stature, and in favor with God and men.
