Lukas 6
1 Den næstfyrste kviledagen bar det so til at han gjekk gjenom ein åker, og læresveinarne hans reiv av aks og gnudde deim millom henderne og åt.
And it came to pass on the second-sabbath after the first, that as He was passing through the corn-fields, his disciples plucked the ears of corn, and rubbed them in their hands and ate them.
2 Då sagde nokre av farisæarane: «Kvi gjer de slikt som ingen hev lov til å gjera på kviledagen?»
And some of the pharisees said to them, Why do ye do that which is not lawful to do on the sabbath-days?
3 Men Jesus tok til ords og sagde til deim: «Hev de då’kje lese kva David gjorde då han og mennerne hans var svoltne?
And Jesus answering them said, Have ye not read what David did, when he himself was hungry and those that were with him? how he went into the house of God,
4 korleis han gjekk inn i Guds hus og tok skodebrødi og åt, og gav mennerne sine! Og dei brødi hev ingen lov til å eta utan berre prestarne.»
and did take and eat the shew-bread, and gave also to his attendants, which it is not lawful for any to eat but the priests.
5 So sagde han til deim: «Menneskjesonen råder yver kviledagen og.»
And He said unto them, the Son of man is Lord even of the sabbath.
6 Ein annan kviledag bar det so til at han gjekk inn i synagoga og lærde. Der var det ein mann som den høgre handi hans var nomi,
And it came to pass also on another sabbath, that He went into a synagogue and taught; and there was a man there, whose right hand was withered.
7 og dei skriftlærde og farisæarane gjætte på honom, um han vilde lækja på kviledagen, so dei kunde finna noko å klaga honom for.
And the scribes and pharisees watched Him to see if He would work a cure on the sabbath: that they might find an accusation against Him.
8 Men han kjende tankarne deira, og sagde til mannen som hadde den nomne handi: «Reis deg upp, og kom fram!» Då reiste han seg upp og gjekk fram,
But He knew their thoughts, and said to the man that had the withered hand, Rise, and stand in the midst: and he rose up and stood forth.
9 og Jesus sagde til deim: «Eg spør dykk: Er det rett å gjera godt på kviledagen eller å gjera vondt, berga liv eller øyda liv?»
Then said Jesus unto them, I will ask you one thing, Is it lawful on the sabbath days to do good, or to do evil? to save life, or to let it be lost?
10 So såg han rundt ikring på deim alle og sagde til mannen: «Rett fram handi di!» Han so gjorde, og handi hans vart god att.
And looking round upon them all, He said to the man, Stretch out thine hand: and he did so, and his hand was made as sound as the other.
11 Men dei vart so vonde at dei var reint frå vitet, og tala med kvarandre um kva dei skulde gjera med Jesus.
And they were filled with confusion: and consulted together, what they might do to Jesus.
12 I dei dagarne hende det, at han gjekk upp i fjellet og vilde beda, og han var der heile natti i bøn til Gud.
And in those days He went out to a mountain to pray, and He continued all night in prayer to God.
13 Då det vart dag, kalla han til seg læresveinarne sine og valde ut tolv; deim kalla han apostlar.
And when it was day, He called his disciples to Him: and chose out twelve from among them, whom He also named his apostles:
14 Det var Simon - honom kalla han og Peter - og Andreas, bror hans, og Jakob, og Johannes, og Filip, og Bartolomæus,
(to wit, Simon called Peter, and Andrew his brother, James and John, Philip and Bartholomew,
15 og Mattæus, og Tomas, og Jakob, son åt Alfæus, og Simon, som dei kalla Zelotes,
Matthew and Thomas, James the son of Alpheus, and Simon called Zelotes, and Judas the brother of James,
16 og Judas, son åt Jakob, og Judas Iskariot, han som vart svikar.
and Judas Iscariot, who was the traitor: )
17 So gjekk han nedyver i lag med deim, og vart standande på ei sletta. Der var ein heil flokk av læresveinarne hans, og ei stor mengd med folk frå heile Jødeland og Jerusalem og frå sjøbygderne ved Tyrus og Sidon,
and He came down the hill with them, and stood in the plain; with the rest of his disciples, and a great multitude of people from all the parts of Judea, and from Jerusalem, and from the coast of Tyre and Sidon, who came to hear Him and to be healed of their diseases,
18 som var komne for å høyra på honom og lækjast for sjukdomarne sine. Då vart dei gode att dei som var plåga av ureine ånder;
even those that were tormented by impure spirits: and they were healed.
19 og alt folket freista å koma nær honom, for det gjekk ei kraft ut ifrå honom og lækte alle.
And all the people endeavoured to touch Him, for there went a divine virtue out of Him, and healed them all.
20 Då lyfte han upp augo og såg på læresveinarne sine og sagde: «Sæle de som fatige er! Guds rike er dykkar!
And lifting up his eyes on his disciples He said, Blessed are ye though poor; for the kingdom of God is yours.
21 Sæle de som no svelt! De skal mettast! Sæle de som no græt! De skal koma til å læ!
Blessed are ye that hunger now; for ye shall be satisfied. Blessed are ye that weep now; for ye shall laugh.
22 Sæle er de når folk hatar dykk, og når dei stengjer dykk ute og spottar dykk, og bannlyser namnet dykkar som noko vondt for Menneskjesonen skuld.
Blessed are ye when men shall hate you, and reject you, and reproach you, and cast out your name as infamous on account of the Son of man.
23 Den dagen må de gleda dykk, ja, de må hoppa av gleda; stor er løni som ventar dykk i himmelen; for på same vis for federne deira åt mot profetarne.
Rejoice in that day, and be exceeding glad; for behold, your reward is great in heaven: for thus did their fathers to the prophets.
24 Men ve yver dykk, de som rike er! De hev alt fenge hugnaden dykkar!
But wo unto you that are rich; for ye have received your consolation.
25 Ve yver dykk, de som no er mette! De skal koma til å svelta! Ve yver dykk som no lær! De skal syrgja og gråta!
Wo unto you that are full; for ye shall be hungry. Wo unto you that laugh now: for ye shall mourn and weep.
26 Ve, når alle folk talar vel um dykk! For på same vis for federne deira åt med dei falske profetarne.
Wo unto you when all men speak well of you; for their fathers did the same to the false prophets.
27 Men åt dykk segjer eg, de som høyrer: «Elska fiendarne dykkar! Gjer vel mot deim som hatar dykk!
But I say unto you my hearers, Love your enemies, do good to them that hate you,
28 Velsigna deim som bannar dykk! Bed for deim som talar ille um dykk!
bless them that curse you, and pray for them that abuse you;
29 Slær nokon deg på den eine kinni, so bjod den andre og fram! Tek nokon kjolen din frå deg, so neitta honom ikkje trøya heller!
to him that smiteth thee on the one cheek, offer also the other; and let him that taketh away thy cloke, have thy coat too rather than strive with him:
30 Gjev kvar som bed deg, og tek nokon det som ditt er, so krev det ikkje att!
give to him that asketh thee, and from him that taketh thy goods on loan demand nothing.
31 Gjer mot anna folk som de vil at dei skal gjera mot dykk!
And as ye would that men should do to you, do ye also to them in like manner.
32 Um de elskar deim som elskar dykk, kva er det å takka dykk for? syndarane elskar då og deim som deim elskar.
If ye love only them that love you, what thanks are due to you? for even the wicked love those that love them:
33 Og um de gjer vel mot deim som gjer vel mot dykk, kva er det å takka dykk for? so gjer syndarane og.
and if ye do good offices to them that do good to you, what thanks are due to you? for even wicked men do the same.
34 Og um de låner til deim som de ventar å få att av, kva er det å takka dykk for? syndarane låner og til syndarar på den måten at dei skal få like mykje att.
And if ye lend to those from whom ye expect to receive, what thanks are due to you? for sinners also lend to sinners that they may receive an equivalent.
35 Nei, elska fiendarne dykkar, gjer vel og lån burt, og venta ikkje å få noko att! Då skal løni de fær vera stor, og de skal vera borni åt den Høgste; for han er god mot dei utakksame og vonde.
But do ye love your enemies, and do good, and lend, expecting nothing from it: and your reward shall be great, and ye shall be the sons of the most High; for He is kind even to the ungrateful and the wicked:
36 Ver miskunnsame, som Far dykkar er!
be ye therefore merciful as your heavenly Father also is merciful.
37 Døm ikkje, so skal de ikkje dømast! Fordøm ingen, so skal ingen fordøma dykk! Tilgjev, so skal de få tilgjeving!
Judge not, and ye shall not be judged: condemn not, and ye shall not be condemned: forgive, and ye shall be forgiven:
38 Gjev, so skal dei gjeva dykk! Eit godt, stappa, sikka og yverfullt mål skal dei gjeva dykk i fanget. For det målet de mæler med, skal dei mæla att åt dykk med.»»
give, and it shall be given unto you; good measure, pressed and shaken down and running over, shall they give into your bosom: for by the same measure, which ye measure with, shall it be measured back again to you.
39 Han sagde deim og ei likning: «Kann ein blind leida ein blind? kjem dei’kje båe til å falla i grefti?
And He said to them by way of parable, Can a blind man guide a blind man? will they not both fall into a ditch?
40 Læresveinen er ikkje yver meisteren; men er han heilt utlært, so vert han lik meisteren sin.
the learner is not above his teacher, tho' every complete scholar will become as learned as his master.
41 Kvi ser du flisi i auga åt bror din, men bjelken i ditt eige auga vert du ikkje var?
But why dost thou look at the chaff in thy brother's eye, and takest no notice of the beam that is in thine own?
42 Korleis kann du segja med bror din: «Bror, lat meg taka ut flisi som sit i auga ditt!» du som ikkje ser bjelken i ditt eige auga? Hyklar! Tak fyrst bjelken ut or ditt auga, då kann du sjå å taka flisi ut or auga åt bror din.
or how canst thou say to thy brother, Brother let me take out the splinter that is in thine eye, when thou thyself seest not the beam that is in thine own eye? Thou hypocrite, first take out the beam from thine own eye, and then thou wilt see distinctly how to take out the chaff that is in thy brother's eye.
43 For det finst ikkje noko godt tre som ber låk frukt, ikkje heller noko låkt tre som ber god frukt;
For that is not a good tree which produceth bad fruit, nor is the tree bad, which produceth good fruit:
44 for treet kjenner me på den frukti det ber; ingen kann sanka fikor av tistlar eller plukka druvor av klunger.
for every tree is known by it's fruit; for men do not gather figs from thorns, nor grapes from a bramble.
45 Ein god mann ber fram berre godt av det gode han gøymer i hjarta sitt, og ein vond mann ber fram berre vondt av det vonde han gøymer på. For frå munnen hans kjem det som hjarta er fullt av.
A good man, out of the good treasure of his heart, bringeth forth that which is good; and an evil man, out of the evil treasure of his heart, bringeth forth that which is evil: for out of the abundance of the heart his mouth speaketh.
46 Men kvi kallar de meg «Herre, Herre, » og gjer ikkje det som eg segjer?
But why do ye call me, Lord, Lord, and do not practise what I teach you?
47 Eg skal syna dykk kven han er lik, den som kjem til meg og høyrer ordi mine, og gjer etter deim:
Whosoever cometh unto me, and heareth my instructions, and observeth them, I will shew you to whom he is like:
48 han er lik ein mann som vilde byggja seg eit hus, og som grov djupt i tufti og lagde grunnsteinarne på berget. Då det so kom ein flaum, og straumen braut imot huset, vann han ikkje å rikka det, av di det var godt bygt.
he is like a man who in building an house digged deep, and laid the foundation upon a rock; and when a flood came, the torrent beat violently against that house, but could not shake it, for it was founded upon a rock.
49 Men den som høyrer, og ikkje gjer etter det han høyrer, han er lik ein mann som bygde seg eit hus på berre marki, forutan grunnsteinar. Då so straumen braut imot huset, datt det i hop med ein gong, og det vart eit stort fall då det huset datt.»
But he that heareth and observeth not, is like a man that built an house upon the ground without any foundation, which the flood beat violently upon, and immediately it fell down, and the ruin of that house was great.
