Lukas 17
1 Sidan sagde han til læresveinarne sine: «Det er uråd anna enn det lyt koma freistingar, men ve yver den som dei kjem ifrå!
And he said to his disciples, It cannot be but that offences come, but woe [to him] by whom they come!
2 Han var betre faren det låg ein kvernstein um halsen hans og han var kasta i havet, enn at han skulde freista ein av desse små.
It would be [more] profitable for him if a millstone were hanged about his neck and he cast into the sea, than that he should be a snare to one of these little ones.
3 Tak dykk i vare! Syndar bror din, so tala til honom, og angrar han, so tilgjev honom!
Take heed to yourselves: if thy brother should sin, rebuke him; and if he should repent, forgive him.
4 Um han syndar mot deg sju gonger um dagen, og sju gonger kjem attende til deg og segjer: «Eg angrar!» so skal du tilgjeva honom.»
And if he should sin against thee seven times in the day, and seven times should return to thee, saying, I repent, thou shalt forgive him.
5 Apostlarne sagde til Herren: «Gjev oss meir tru!»
And the apostles said to the Lord, Give more faith to us.
6 «Hev de tru som eit senapskorn, » svara Herren, «so kunde de segja til dette morbærtreet: «Rykk deg upp og røt deg i havet!» og det skulde lyda dykk.
But the Lord said, If ye have faith as a grain of mustard [seed], ye had said to this sycamine tree, Be thou rooted up, and be thou planted in the sea, and it would have obeyed you.
7 Um nokon av dykk hev ein dreng som pløgjer eller gjæter, segjer han då til honom når han kjem heim frå marki: «Kom straks og set deg til bords?»
But which of you [is there] who, having a bondman ploughing or shepherding, when he comes in out of the field, will say, Come and lie down immediately to table?
8 Segjer han’kje heller: «Stell til kveldsmaten åt meg, bind livgjordi um deg, og gakk meg til handa med eg et og drikk! Sidan kann du eta og drikka?»
But will he not say to him, Prepare what I shall sup on, and gird thyself and serve me that I may eat and drink; and after that thou shalt eat and drink?
9 Takkar han vel drengen for di han gjorde som han var fyresagd? Eg trur ikkje det.
Is he thankful to the bondman because he has done what was ordered? I judge not.
10 Soleis de og; når de hev gjort alt som var sagt dykk, so seg: «Me er uturvande tenarar! Me hev’kje gjort anna enn det som var skyldnaden vår.»»
Thus ye also, when ye shall have done all things that have been ordered you, say, We are unprofitable bondmen; we have done what it was our duty to do.
11 Med han var på vegen til Jerusalem og for midt imillom Samaria og Galilæa,
And it came to pass as he was going up to Jerusalem, that he passed through the midst of Samaria and Galilee.
12 bar det so til at han gjekk inn i ein liten by, og der kom det imot han ti menner som hadde spillsykja; dei vart standande eit langt stykke undan,
And as he entered into a certain village ten leprous men met him, who stood afar off.
13 og ropa høgt: «Jesus, meister, gjer sælebot på oss!»
And they lifted up [their] voice saying, Jesus, Master, have compassion on us.
14 Då Jesus vart var deim, sagde han til deim: «Gakk og te dykk fram for prestarne!» Og med dei var på vegen, hende det at dei vart reine.
And seeing [them] he said to them, Go, shew yourselves to the priests. And it came to pass as they were going they were cleansed.
15 Ein av deim kom attende då han såg han var lækt; han lova Gud med høg røyst,
And one of them, seeing that he was cured, turned back, glorifying God with a loud voice,
16 og kasta seg å gruve framfor føterne hans og takka honom; det var ein samaritan.
and fell on [his] face at his feet giving him thanks: and he was a Samaritan.
17 Då tok Jesus til ords og sagde: «Vart dei’kje reine alle ti? Kvar er då dei ni?
And Jesus answering said, Were not the ten cleansed? but the nine, where [are they]?
18 Var det ingen utan denne framande som kom attende og vilde gjeva Gud æra?»
There have not been found to return and give glory to God save this stranger.
19 So sagde han til mannen: «Statt upp og gakk heim att! Trui di hev hjelpt deg.»
And he said to him, Rise up and go thy way: thy faith has made thee well.
20 Farisæarane spurde honom ein gong når Guds rike skulde koma. Då svara han deim so: «Guds rike kjem ikkje so at ein kann sjå det for augo.
And having been asked by the Pharisees, When is the kingdom of God coming? he answered them and said, The kingdom of God does not come with observation;
21 Ein kann ikkje heller segja: «Sjå her er det!» eller: «Der er det!» For Guds rike, det er inni dykk.»
nor shall they say, Lo here, or, Lo there; for behold, the kingdom of God is in the midst of you.
22 Sidan sagde han til læresveinarne: «Det kjem ei tid då de skal stunda etter å sjå ein av dei dagarne då Menneskjesonen råder, men de skal ikkje få sjå det.
And he said to the disciples, Days are coming, when ye shall desire to see one of the days of the Son of man, and shall not see [it].
23 Dei kjem til å segja til dykk: «Sjå der er han! Sjå her!» Gakk ikkje der burt, og fylg ikkje etter deim!
And they will say to you, Lo here, or Lo there; go not, nor follow [them].
24 For liksom ljonet, når det kjem, skin frå himmelbrun til himmelbrun, soleis skal det vera med Menneskjesonen den dagen han kjem.
For as the lightning shines which lightens from [one end] under heaven to [the other end] under heaven, thus shall the Son of man be in his day.
25 Men fyrst lyt han lida mykje, og denne ætti skal skjota honom ifrå seg.
But first he must suffer many things and be rejected of this generation.
26 Og som det var i Noahs dagar, so skal det og vera den tidi då Menneskjesonen kjem:
And as it took place in the days of Noe, thus also shall it be in the days of the Son of man:
27 dei åt, dei drakk, dei gifte seg, dei vart burtgifte, alt til den dagen då Noah gjekk inn i arki; då kom storflodi og tynte alle i hop.
they ate, they drank, they married, they were given in marriage, until the day that Noe entered into the ark, and the flood came and destroyed all [of them];
28 Eller som det var i Lots dagar: dei åt, dei drakk, dei kjøpte, dei selde, dei planta, dei bygde;
and in like manner as took place in the days of Lot: they ate, they drank, they bought, they sold, they planted, they builded;
29 men den dagen då Lot tok ut frå Sodoma, regnde det eld og svåvel frå himmelen og tynte deim alle.
but on the day that Lot went out from Sodom, it rained fire and sulphur from heaven, and destroyed all [of them]:
30 På same vis skal det vera den dagen Menneskjesonen syner seg.
after this [manner] shall it be in the day that the Son of man is revealed.
31 Er nokon den dagen uppå taket og hev sine ting nedi huset, so må han ikkje ganga ned og henta deim; og er nokon utpå marki, so må han ikkje venda um.
In that day, he who shall be on the housetop, and his stuff in the house, let him not go down to take it away; and he that is in the field, let him likewise not return back.
32 Kom i hug kona hans Lot!
Remember the wife of Lot.
33 Den som freister å berga livet sitt, skal missa det, og den som misser det, skal vinna det att.
Whosoever shall seek to save his life shall lose it, and whosoever shall lose it shall preserve it.
34 Eg segjer dykk: Den natti skal det liggja tvo i ei seng; den eine skal hentast, og hin setjast att.
I say to you, In that night there shall be two [men] upon one bed; one shall be seized and the other shall be let go.
35 Tvo kvinnor skal mala på same kverni; den eine skal hentast, og hi setjast att.
Two [women] shall be grinding together; the one shall be seized and the other shall be let go.
36 Tvo skal vera utpå marki; den eine skal hentast, og hin setjast att.»
[Two men shall be in the field; the one shall be seized and the other let go.]
37 Då tok læresveinarne til ords og sagde: «Kvar, Herre?» Han svara: «Der liket er, der vil ørnane sankast innåt.»
And answering they say to him, Where, Lord? And he said to them, Where the body [is], there the eagles will be gathered together.
