Johannes 1
1 I upphavet var ordet, og ordet var hjå Gud, og ordet var Gud.
In [the] beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God.
2 Han var i upphavet hjå Gud.
He was in the beginning with God.
3 All ting vart til ved honom, og utan honom vart ikkje ein einaste ting til av det som hev vorte til.
All things received being through him, and without him not one [thing] received being which has received being.
4 I honom var liv, og livet var ljoset åt menneski.
In him was life, and the life was the light of men.
5 Og ljoset skin i myrkret, og myrkret fekk ikkje magt med det.
And the light appears in darkness, and the darkness apprehended it not.
6 Det stod fram ein mann, send ifrå Gud; Johannes er namnet hans.
There was a man sent from God, his name John.
7 Den mannen kom til vitnemål, at han skulde vitna um ljoset, so alle kunde tru ved honom.
He came for witness, that he might witness concerning the light, that all might believe through him.
8 Det var ikkje han som var ljoset, men han skulde vitna um ljoset.
He was not the light, but that he might witness concerning the light.
9 Det sanne ljoset, som lyser upp kvart menneskje, var den gongen på veg til verdi.
The true light was that which, coming into the world, lightens every man.
10 Han var i verdi, og verdi hev vorte til ved honom, og verdi kjende honom ikkje.
He was in the world, and the world had [its] being through him, and the world knew him not.
11 Han kom til sitt eige, og hans eigne tok ikkje imot honom.
He came to his own, and his own received him not;
12 Men alle som tok imot honom, deim gav han rett til å verta Guds born, deim som trur på namnet hans,
but as many as received him, to them gave he [the] right to be children of God, to those that believe on his name;
13 som ikkje er fødde av blod, og ikkje av kjøts vilje, og ikkje av manns vilje, men av Gud.
who have been born, not of blood, nor of flesh's will, nor of man's will, but of God.
14 Og Ordet vart kjøt og feste bu hjå oss, og me skoda herlegdomen hans, ein sovoren herlegdom som ein einboren Son hev frå Far sin, full av nåde og sanning.
And the Word became flesh, and dwelt among us (and we have contemplated his glory, a glory as of an only-begotten with a father), full of grace and truth;
15 Johannes vitnar um honom og ropar ut: «Han var det eg sagde soleis um: Den som kjem etter meg, hev vorte fyre meg; for han var til fyrr enn eg.»
(John bears witness of him, and he has cried, saying, This was he of whom I said, He that comes after me is preferred before me, for he was before me; )
16 Ja, av hans fullnad hev me alle fenge, og det nåde på nåde;
for of his fulness we all have received, and grace upon grace.
17 for lovi vart gjevi gjenom Moses, nåden og sanningi vart til ved Jesus Kristus.
For the law was given by Moses: grace and truth subsists through Jesus Christ.
18 Aldri hev nokon set Gud; den einborne Sonen, som er i fanget åt Faderen, han hev gjort honom kjend.
No one has seen God at any time; the only-begotten Son, who is in the bosom of the Father, he hath declared [him].
19 So var vitnemålet Johannes gav då jødarne sende prestar og levitar frå Jerusalem, som skulde spyrja honom: «Kven er du?»
And this is the witness of John, when the Jews sent from Jerusalem priests and Levites that they might ask him, Thou, who art thou?
20 Då sagde han beint ut, og dulde ikkje fyre det; han sagde beint ut: «Eg er ikkje Messias.»
And he acknowledged and denied not, and acknowledged, I am not the Christ.
21 «Kva er du då?» spurde dei. «Er du Elia?» «Nei, det er eg ikkje, » sagde han. «Er du profeten?» «Nei, » svara han.
And they asked him, What then? Art thou Elias? And he says, I am not. Art thou the prophet? And he answered, No.
22 «Kven er du?» sagde dei då - «so me hev eit svar å gjeva deim som hev sendt oss! Kva segjer du um deg sjølv?»
They said therefore to him, Who art thou? that we may give an answer to those who sent us. What sayest thou of thyself?
23 Han sagde: «Eg er røysti som ropar i heidi: «Beinka vegen åt Herren!» som profeten Jesaja segjer.»
He said, I [am] [the] voice of one crying in the wilderness, Make straight the path of [the] Lord, as said Esaias the prophet.
24 Dei som var sende, høyrde til farisæarflokken.
And they were sent from among the Pharisees.
25 So spurde dei honom: «Kvi døyper du då, når du ikkje er Messias, og ikkje Elia, og ikkje profeten?»
And they asked him and said to him, Why baptisest thou then, if thou art not the Christ, nor Elias, nor the prophet?
26 «Eg døyper med vatn, » svara Johannes; «midt ibland dykk stend ein som de ikkje kjenner:
John answered them saying, I baptise with water. In the midst of you stands, whom ye do not know,
27 han som kjem etter meg, og som eg ikkje er verdig til å løysa skobandet åt.»
he who comes after me, the thong of whose sandal I am not worthy to unloose.
28 Dette gjekk fyre seg i Betania, på hi sida åt Jordan, der Johannes var og døypte.
These things took place in Bethany, across the Jordan, where John was baptising.
29 Dagen etter ser han Jesus koma burt imot seg, og segjer: «Sjå der er Guds lamb, som tek burt verdsens synd!
On the morrow he sees Jesus coming to him, and says, Behold the Lamb of God, who takes away the sin of the world.
30 Det er han eg sagde det um: Etter meg kjem ein mann som hev vorte fyre meg; for han var til fyrr enn eg.
He it is of whom I said, A man comes after me who takes a place before me, because he was before me;
31 Eg kjende honom ikkje, men for di han skulde openberrast åt Israel, difor er det eg er komen og døyper med vatn.»
and I knew him not; but that he might be manifested to Israel, therefore have I come baptising with water.
32 Og Johannes vitna: «Eg hev set Anden dala ned som ei duva frå himmelen, og han stana yver honom.
And John bore witness, saying, I beheld the Spirit descending as a dove from heaven, and it abode upon him.
33 Eg kjende honom ikkje, men han som sende meg til å døypa med vatn, han sagde til meg: «Den du ser Anden dalar ned imot og stanar yver, han er den som døyper med den Heilage Ande.»
And I knew him not; but he who sent me to baptise with water, he said to me, Upon whom thou shalt see the Spirit descending and abiding on him, he it is who baptises with [the] Holy Spirit.
34 Og eg hev set det, og hev vitna at han er Guds Son.»
And I have seen and borne witness that this is the Son of God.
35 Andre dagen stod Johannes der atter med tvo av læresveinarne sine.
Again, on the morrow, there stood John and two of his disciples.
36 Då ser han Jesus, som kom gangande, og segjer: «Sjå der er Guds lamb!»
And, looking at Jesus as he walked, he says, Behold the Lamb of God.
37 Dei tvo læresveinarne høyrde kva han sagde, og fylgde etter Jesus.
And the two disciples heard him speaking, and followed Jesus.
38 Då snudde Jesus seg, og då han såg dei fylgde etter honom, sagde han til deim: «Kva vil de?» «Kvar bur du, rabbi?» spurde dei - rabbi tyder meister -.
But Jesus having turned, and seeing them following, says to them, What seek ye? And they said to him, Rabbi (which, being interpreted, signifies Teacher), where abidest thou?
39 «Kom, so skal de sjå!» svara han. So gjekk dei med honom, og såg kvar han budde, og dei vart verande hjå honom den dagen. Det var ikring tiande timen.
He says to them, Come and see. They went therefore, and saw where he abode; and they abode with him that day. It was about the tenth hour.
40 Andreas, bror åt Simon Peter, var ein av dei tvo som hadde høyrt ordi hans Johannes og fylgt etter Jesus.
Andrew, the brother of Simon Peter, was one of the two who heard [this] from John and followed him.
41 Han finn fyrst bror sin, Simon, og segjer til honom: «Me hev funne Messias!» - Messias er det same som Kristus -.
He first finds his own brother Simon, and says to him, We have found the Messias (which being interpreted is Christ).
42 Han tok honom med seg til Jesus. Jesus såg på honom og sagde: «Du er Simon Johannesson; du skal kallast Kefas!» - Kefas er det same som Peter -.
And he led him to Jesus. Jesus looking at him said, Thou art Simon, the son of Jonas; thou shalt be called Cephas (which interpreted is stone).
43 Dagen etter vilde Jesus taka ut og fara til Galilæa. Han møter Filip, og segjer til honom: «Fylg meg!»
On the morrow he would go forth into Galilee, and Jesus finds Philip, and says to him, Follow me.
44 Filip var frå Betsaida, same byen som Andreas og Peter var ifrå.
And Philip was from Bethsaida, of the city of Andrew and Peter.
45 Filip møter Natanael, og segjer til honom: «Me hev funne den som Moses hev skrive um i lovi, og som profetarne hev skrive um; det er Jesus Josefsson frå Nasaret.»
Philip finds Nathanael, and says to him, We have found him of whom Moses wrote in the law, and the prophets, Jesus, the son of Joseph, who is from Nazareth.
46 «Kann det koma noko godt frå Nasaret?» sagde Natanael. «Kom og sjå!» svara Filip.
And Nathanael said to him, Can anything good come out of Nazareth? Philip says to him, Come and see.
47 Jesus såg Natanael koma burt imot seg, og sagde um honom: «Sjå der er ein egte israelit, ein som det ikkje finst svik i!»
Jesus saw Nathanael coming to him, and says of him, Behold [one] truly an Israelite, in whom there is no guile.
48 Natanael segjer til honom: «Kvar kjenner du meg ifrå?» «Eg såg deg då du var under fiketreet, fyrr Filip ropa på deg, » svara Jesus.
Nathanael says to him, Whence knowest thou me? Jesus answered and said to him, Before that Philip called thee, when thou wast under the fig-tree, I saw thee.
49 Då tok Natanael til ords og sagde til honom: «Rabbi, du er Guds Son, du er Israels konge!»
Nathanael answered and said to him, Rabbi, thou art the Son of God, thou art the King of Israel.
50 «Trur du for di eg sagde deg at eg hadde set deg innunder fiketreet?» svara Jesus; «du skal få sjå større ting enn det.
Jesus answered and said to him, Because I said to thee, I saw thee under the fig-tree, believest thou? Thou shalt see greater things than these.
51 Det segjer eg dykk for visst og sant, » sagde han med honom: «De skal sjå himmelen open og Guds englar stiga upp og stiga ned yver Menneskjesonen.»
And he says to him, Verily, verily, I say to you, Henceforth ye shall see the heaven opened, and the angels of God ascending and descending on the Son of man.
