Apostlenes-gjerninge 2
1 Og då kvitsunndagen var komen, var dei alle samla på same staden.
And when the day of Pentecost was now accomplishing, they were all together in one place.
2 Då kom det brått frå himmelen ein ljod som av ein framstormande sterk vind og fyllte heile huset der dei sat.
And there came suddenly a sound out of heaven as of a violent impetuous blowing, and filled all the house where they were sitting.
3 Og det synte seg for deim tungor liksom av eld, som skilde seg og sette seg på kvar ein av deim.
And there appeared to them parted tongues, as of fire, and it sat upon each one of them.
4 Då vart dei alle fyllte med den Heilage Ande, og dei tok til å tala med andre tungor, etter som Anden gav deim å tala.
And they were all filled with [the] Holy Spirit, and began to speak with other tongues as the Spirit gave to them to speak forth.
5 No budde det i Jerusalem jødar, gudlege menner frå alle folk under himmelen.
Now there were dwelling at Jerusalem Jews, pious men, from every nation of those under heaven.
6 Då so denne ljoden vart høyrd, kom mengdi saman og vart forfjamsa; for kvar mann høyrde deim tala på hans eige mål.
But the rumour of this having spread, the multitude came together and were confounded, because each one heard them speaking in his own dialect.
7 Og dei vart forfærde og undra seg og sagde: «Høyr her, er ikkje alle desse som talar, galilæarar?
And all were amazed and wondered, saying, Behold, are not all these who are speaking Galilaeans?
8 og korleis kann me då høyra deim tala kvar på vårt eige mål, som me er fødde i,
and how do we hear [them] each in our own dialect in which we have been born,
9 folk frå Partia og Media og Elam, og me som bur i Mesopotamia og i Judæa og Kappadokia, Pontus og Asia,
Parthians, and Medes, and Elamites, and those who inhabit Mesopotamia, and Judaea, and Cappadocia, Pontus and Asia,
10 Frygia og Pamfylia, Egyptarland og Libyalandet ved Kyrene, og me tilreisande frå Rom,
both Phrygia and Pamphylia, Egypt, and the parts of Libya which adjoin Cyrene, and the Romans sojourning [here], both Jews and proselytes,
11 både jødar og jødetruande, me frå Kreta og Arabia: me høyrer deim tala um Guds store verk på våre tungemål!»
Cretans and Arabians, we hear them speaking in our own tongues the great things of God?
12 Men dei vart alle forfærde og rådville og sagde den eine til den andre: «Kva skal då dette vera?»
And they were all amazed and in perplexity, saying one to another, What would this mean?
13 Men andre sagde spottande: «Dei er fulle av søt vin.»
But others mocking said, They are full of new wine.
14 Då stod Peter fram med dei elleve, lyfte røysti og tala til deim: «De jødiske menner og alle de som bur i Jerusalem! dette vere dykk kunnigt, og merk mine ord!
But Peter, standing up with the eleven, lifted up his voice and spoke forth to them, Men of Judaea, and all ye inhabitants of Jerusalem, let this be known to you, and give heed to my words:
15 For desse er ikkje drukne, so som de trur - det er då den tridje timen på dagen -.
for these are not full of wine, as ye suppose, for it is the third hour of the day;
16 Men dette er det som er sagt gjenom profeten Joel:
but this is that which was spoken through the prophet Joel,
17 «Og det skal vera so i dei siste dagar, segjer Gud, då vil eg renna min Ande ut yver alt kjøt, og sønerne dykkar og døtterne dykkar skal tala profetord, og dei unge gutarne dykkar skal sjå syner, og dei gamle mennerne dykkar skal drøyma draumar.
And it shall be in the last days, saith God, [that] I will pour out of my Spirit upon all flesh; and your sons and your daughters shall prophesy, and your young men shall see visions, and your elders shall dream with dreams;
18 Ja, endå på trælarne mine og trælkvinnorne mine vil eg renna ut av min Ande i dei dagarne, og dei skal tala profetord.
yea, even upon my bondmen and upon my bondwomen in those days will I pour out of my Spirit, and they shall prophesy.
19 Og eg vil syna under på himmelen i det høge og teikn på jordi i det låge: blod og eld og røykdimma.
And I will give wonders in the heaven above and signs on the earth below, blood, and fire, and vapour of smoke:
20 Soli skal verta til myrker og månen til blod, fyrr Herrens dag kjem, den store og herlege.
the sun shall be changed to darkness and the moon to blood, before the great and gloriously appearing day of [the] Lord come.
21 Og det skal vera so at kvar den som kallar på Herrens namn, han skal verta frelst.»
And it shall be that whosoever shall call upon the name of [the] Lord shall be saved.
22 Israelitiske menner, høyr desse ordi: Jesus frå Nasaret, ein mann som av Gud var stadfest for dykk ved velduge gjerningar og under og teikn, som Gud gjorde ved honom midt imillom dykk, so som de og sjølve veit,
Men of Israel, hear these words: Jesus the Nazaraean, a man borne witness to by God to you by works of power and wonders and signs, which God wrought by him in your midst, as yourselves know
23 han som vart yvergjeven etter Guds fastsette rådgjerd og fyrevitende, honom tok de og krossfeste med urettferdigt folks hender og slo honom i hel;
— him, given up by the determinate counsel and foreknowledge of God, ye, by [the] hand of lawless [men], have crucified and slain.
24 men Gud uppreiste honom med di han løyste daudens rider, av di det ikkje var mogelegt at han kunde verta halden fast av honom.
Whom God has raised up, having loosed the pains of death, inasmuch as it was not possible that he should be held by its power;
25 For David segjer um honom: «Eg hadde alltid Herren framfor augo mine; for han er ved mi høgre hand, so eg ikkje skal verta rikka.
for David says as to him, I foresaw the Lord continually before me, because he is at my right hand that I may not be moved.
26 Difor gledde mitt hjarta seg, og mi tunga fagna seg; ja endå mitt kjøt skal kvila trygt i von;
Therefore has my heart rejoiced and my tongue exulted; yea more, my flesh also shall dwell in hope,
27 for du skal ikkje yverlata mi sjæl i helheimen og ikkje lata din heilage sjå undergang. (Hadēs g86)
for thou wilt not leave my soul in hades, nor wilt thou give thy gracious one to see corruption. (Hadēs g86)
28 Du hev kunngjort meg livsens vegar; du skal fylla meg med fagnad for di åsyn.»
Thou hast made known to me [the] paths of life, thou wilt fill me with joy with thy countenance.
29 Brør! lat meg tala beint ut til dykk um patriarken David, at han både døydde og vart gravlagd, og hans grav er hjå oss den dag i dag.
Brethren, let it be allowed to speak with freedom to you concerning the patriarch David, that he has both died and been buried, and his monument is amongst us unto this day.
30 Då han no var ein profet, og visste det som Gud hadde svore ved ein eid, at han av frukti utav hans lend vilde setja ein på hans kongsstol,
Being therefore a prophet, and knowing that God had sworn to him with an oath, of the fruit of his loins to set upon his throne;
31 so tala han framsynt um Messias’ uppstoda det ordet at han ikkje vart yverlaten i helheimen, og ikkje heller hans kjøt såg undergang. (Hadēs g86)
he, seeing [it] before, spoke concerning the resurrection of the Christ, that neither has he been left in hades nor his flesh seen corruption. (Hadēs g86)
32 Denne Jesus reiste Gud upp, som me alle er vitne um.
This Jesus has God raised up, whereof all we are witnesses.
33 Då han no er upphøgd ved Guds høgre hand og av Faderen hev fenge den Heilage Ande som var lova, so hev han rent dette ut, som de både ser og høyrer.
Having therefore been exalted by the right hand of God, and having received of the Father the promise of the Holy Spirit, he has poured out this which ye behold and hear.
34 For David for ikkje upp til himmelen; men han segjer: «Herren sagde til min Herre: «Set deg ved mi høgre hand,
For David has not ascended into the heavens, but he says himself, The Lord said unto my Lord, Sit at my right hand
35 til dess eg fær lagt dine fiendar til skammel under dine føter!»»
until I have put thine enemies [to be] the footstool of thy feet.
36 So skal då heile Israels hus vita for visst, at Gud hev gjort honom både til Herre og til Messias, denne Jesus som de krossfeste.»
Let the whole house of Israel therefore know assuredly that God has made him, this Jesus whom ye have crucified, both Lord and Christ.
37 Men då dei høyrde det, gav det som ein styng i hjarta deira, og dei sagde til Peter og dei andre apostlarne: «Brør, kva skal me gjera?»
And having heard [it] they were pricked in heart, and said to Peter and the other apostles, What shall we do, brethren?
38 Men Peter sagde til deim: «Vend um, og kvar av dykk late seg døypa på Jesu Kristi namn til forlating for synderne, og de skal få den Heilage Ande til gåva!
And Peter said to them, Repent, and be baptised, each one of you, in the name of Jesus Christ, for remission of sins, and ye will receive the gift of the Holy Spirit.
39 For lovnaden høyrer dykk til og dykkar born og alle deim som er langt burte, so mange som Herren, vår Gud, kallar til.»
For to you is the promise and to your children, and to all who [are] afar off, as many as [the] Lord our God may call.
40 Og med mange andre ord vitna han og lagde deim det på hjarta og sagde: «Lat dykk frelsa frå denne rangsnudde ætti!»
And with many other words he testified and exhorted them, saying, Be saved from this perverse generation.
41 Dei som no tok imot hans ord, dei vart døypte, og den dagen vart det lagt til umkring tri tusund sjæler.
Those then who had accepted his word were baptised; and there were added in that day about three thousand souls.
42 Og dei heldt trutt fast ved læra åt apostlarne og samfundet og brødbrjotingi og bønerne.
And they persevered in the teaching and fellowship of the apostles, in breaking of bread and prayers.
43 Og der kom otte på kvar sjæl, og det vart gjort mange under og teikn ved apostlarne.
And fear was upon every soul, and many wonders and signs took place through the apostles' means.
44 Og alle dei truande heldt seg saman og hadde allting til sameiga.
And all that believed were together, and had all things common,
45 Og eigedomarne sine og godset selde dei og skifte det ut til alle, etter som nokon hadde trong til.
and sold their possessions and substance, and distributed them to all, according as any one might have need.
46 Og kvar dag søkte dei samheldigt templet og braut brødet heime og fekk seg føda med fagnad og hjartans einfelde,
And every day, being constantly in the temple with one accord, and breaking bread in [the] house, they received their food with gladness and simplicity of heart,
47 medan dei lova Gud og hadde ynde hjå alt folket. Men kvar dag lagde Herren til kyrkjelyden deim som let seg frelsa.
praising God, and having favour with all the people; and the Lord added [to the assembly] daily those that were to be saved.
