Lukas 1
1 Det er alt mange som hev teke seg til å setja upp ei fråsegn um dei hendingarne som hev gjenge fyre seg hjå oss,
For as moche as many have take in hand to compyle a treates of thoo thinges which are surely knowen amonge vs
2 so som dei hev bore det fram dei som frå fyrsten var augvitne og ærendsveinar åt ordet.
even as they declared them vnto vs which from the beginnynge sawe them their selves and were ministers at the doyng:
3 Difor hev eg og sett meg fyre at eg vilde granska alt vel frå grunnen og so skriva det upp åt deg, gjævaste Teofilus - stykke for stykke, soleis som det heng saman,
I determined also assone as I had searched out diligently all thinges from the beginnynge that then I wolde wryte vnto the good Theophilus:
4 so du kann sjå kor truverdig ho er den soga som du hev høyrt.
that thou myghtest knowe the certente of thoo thinges wher of thou arte informed.
5 I den tidi då Herodes var konge i Jødeland, var det ein prest som heitte Zakarja; han høyrde til det prestelaget som hev namn etter Abia. Kona hans var ætta frå Aron, og heitte Elisabet.
There was in the dayes of Herode kynge of Iurie a certayne prest named Zacharias of ye course of Abia. And his wyfe was of ye doughters of Aaron: And her name was Elizabeth.
6 Båe var dei rettferdige for Gud; dei fylgde alle Herrens bod og fyresegner, og ingen kunde finna noko å lasta deim for.
Booth were perfect before God and walked in all the lawes and ordinaces of the Lorde that no man coulde fynde fawte with them.
7 Men dei hadde ikkje born; for Elisabet var’kje barnkjømd, og dei var båe fram i åri.
And they had no chylde because that Elizabeth was barre and booth were well stricken in age.
8 So var det ein dag Zakarja gjorde prestetenesta for Gud; for turen var komen til hans lag,
And it cam to passe as he executed the prestes office before god as his course came
9 og då dei drog strå, som visi er millom prestarne, fall det på honom å ganga inn i Herrens tempel og bera fram røykofferet,
(accordinge to the custome of the prestes office) his lot was to bourne incece.
10 med heile folkemengdi stod utanfor og bad i røykoffertimen.
And wet into ye teple of ye Lorde and the whoale multitude of ye people were with out in prayer whill the incense was aburnynge.
11 Då fekk han med ein gong sjå ein Herrens engel, som stod på høgre sida åt røykofferaltaret.
And ther appered vnto him an angell of the lorde stondinge on the ryght syde of the altare of incense.
12 Då Zakarja såg engelen, stokk han, og det kom ein otte yver honom.
And when Zacharias sawe him he was abasshed and feare came on him.
13 Men engelen sagde til honom: «Ver ikkje rædd, Zakarja! Gud hev høyrt bøni di; du og Elisabet, kona di, skal få ein son, og du skal kalla honom Johannes.
And the angell sayde vnto him: feare not Zachary for thy prayer is hearde: And thy wyfe Elizabeth shall beare ye a sonne and thou shalt call his name Iohn
14 Då vert du både glad og fegen, og mange skal gleda seg av di han er fødd.
and thou shalt have ioye and gladnes and many shall reioyce at his birth.
15 For han skal vera stor i Herrens augo; han skal ikkje drikka vin eller sterke drykkjer, og alt ifrå morsliv skal han fyllast av den Heilage Ande.
For he shalbe greate in the sight of the lorde and shall nether drinke wyne ner stronge drinke. And he shalbe filled with the holy goost even in his mothers wombe:
16 Mange av Israels-sønerne skal han venda um til Herren, deira Gud,
and many of the chyldren of Israel shall he tourne to their Lorde God.
17 og sjølv skal han ganga fyre honom i Elias ånd og kraft, og venda hjarto åt federne um til borni, og dei ulyduge til den hug som bur i rettferdige menner, so han kann vinna Herren eit vel fyrebutt folk.»
And he shall goo before him in the sprete and power of Helyas to tourne the hertes of the fathers to the chyldren and the vnbelevers to the wysdom of the iuste men: to make the people redy for the Lorde.
18 «Korleis kann eg vita um dette er sant?» sagde Zakarja til engelen; «eg er då ein gamall mann, og kona mi er og fram i åri.»
And Zacharias sayde vnto ye angell: Wher by shall I knowe this? seinge that I am olde and my wyfe well stricken in yeares.
19 Då svara engelen: «Eg er Gabriel, som stend for Guds åsyn. Eg er send hit og skal tala med deg og bera dette gledebodet til deg.
And the angell answered and sayde vnto him: I am Gabriell that stonde in the presens of God and am sent to speake vnto the: and to shewe the these glad tydinges.
20 Og no skal du ljota tegja, og ikkje kunna tala, alt til den dagen dette hender, for di du ikkje trudde meg; men det eg hev sagt, skal sannast når tidi er komi.»
And beholde thou shalt be domme and not able to speake vntyll the tyme that these thinges be performed because thou belevedst not my wordes which shalbe fulfilled in their season.
21 Medan stod folket og venta på Zakarja, og undra seg yver at han drygde so lenge i templet.
And the people wayted for Zacharias and mervelled that he taryed in the temple.
22 Men då han kom ut, og ikkje kunde tala med deim, skyna dei at han hadde set ei syn i templet; sjølv nikka han og gjorde teikn til deim, men var og vart mållaus,
And whe he cam oute he could not speake vnto them. Wherby they perceaved that he had sene some vision in the temple. And he beckened vnto them and remayned speachlesse.
23 og då tidi for tempeltenesta hans var ute, for han heim att.
And it fortuned assone as ye tyme of his office was oute he departed home into his awne housse.
24 Eit bil etter hende det at Elisabet, kona hans, vart med barn. Då heldt ho seg heime i fem månader, og sagde:
And after thoose dayes his wyfe Elizabeth coceaved and hyd her sylfe. v. monethes sayinge:
25 «Soleis hev Herren laga det for meg då tidi var komi at han i nåde vilde taka burt skammi mi millom folk.»
This wyse hath God dealte wt me in ye dayes when he loked on me to take from me the rebuke yt I suffred amonge men.
26 Då det leid på sette månaden, vart engelen Gabriel send frå Gud til ein by i Galilæa som dei kallar Nasaret,
And in ye. vi. moneth ye angell Gabriel was sent fro god vnto a cite of Galile named Nazareth
27 åt ei møy som var trulova med ein mann som heitte Josef, av Davids-ætti, og møyi heitte Maria.
to a virgin spoused to a man whose name was Ioseph of ye housse of David and ye virgins name was Mary.
28 Då engelen kom inn til henne, sagde han: «Guds fred, du som hev fenge slik nåde! Herren er med deg! Velsigna er du millom kvinnor!»
And ye angell went in vnto her and sayde: Hayle full of grace ye Lorde is with ye: blessed arte thou amonge wemen.
29 Ved desse ordi stokk ho, og tenkte med seg: «Kva er dette for ei helsing?»
When she sawe him she was abasshed at his sayinge: and cast in her mynde what maner of salutacion yt shuld be.
30 Men engelen sagde til henne: «Ver ikkje rædd, Maria! Du hev funne nåde hjå Gud!
And ye angell sayde vnto her: feare not Mary: for thou hast founde grace wt god.
31 Du skal verta med barn og få ein son, og kalla honom Jesus.
Loo: thou shalt coceave in thy wombe and shalt beare a sonne and shalt call his name Iesus.
32 Han skal vera stor og kallast son åt den Høgste, og Herren Gud skal gjeva honom kongsstolen åt David, ættfaren hans;
He shalbe greate and shalbe called the sonne of the hyest. And ye lorde God shall geve vnto him the seate of his father David
33 han skal vera konge yver Jakobs-ætti i all æva, og det skal ikkje vera ende på kongedømet hans.» (aiōn g165)
and he shall raygne over ye housse of Iacob forever and of his kyngdome shalbe none ende. (aiōn g165)
34 «Korleis skal det ganga til, når eg ikkje hev mann?» sagde Maria.
Then sayd Mary vnto ye angell: How shall this be seinge I knowe not a man?
35 «Den Heilage Ande skal koma yver deg, og krafti åt Den Høgste skal skyggja yver deg, » svara engelen; «difor skal og det heilage som vert født, kallast Guds Son.
And ye angell answered and sayd vnto her: The holy goost shall come apon the and ye power of ye hyest shall over shaddowe ye. Therfore also yt holy thinge which shalbe borne shalbe called ye sonne of god.
36 Og høyr: Elisabet, som er skyld deg, skal og hava ein son på sine gamle dagar; dei sagde ho var ikkje barnkjømd, men no er ho alt i sette månaden;
And beholde thy cosen Elizabeth she hath also conceaved a sonne in her age. And this is hyr sixte moneth though she be called barren:
37 for ingen ting er umogeleg for Gud.»
for wt god can nothinge be vnpossible.
38 Då sagde Maria: «Her stend eg - eg er Herrens tenestkvinna! Lat det ganga meg som du hev sagt!» So for engelen burt att.
And Mary sayd: beholde ye honde mayden of ye lorde be it vnto me even as thou hast sayde. And the angell departed from her.
39 Straks etter tok Maria av stad, og for so fort ho kunde upp i fjellbygderne, til ein by i Judaland;
And Mary arose in thoose dayes and went into ye mountayns wt hast into a cite of Iurie
40 der gjekk ho inn i huset åt Zakarja og helsa på Elisabet.
and entred into the housse of zachary and saluted Elizabeth.
41 Då hende det at med same Elisabet høyrde helsingi hennar Maria, hoppa fostret i livet hennar; og ho vart fyllt av den Heilage Ande,
And it fortuned as Elizabeth hearde ye salutacion of Mary the babe spronge in her belly. And Elizabeth was filled with the holy goost
42 og kvad med høg røyst: «Velsigna vere du i kvendeflokk, velsigna det du under beltet ber!
and cryed with a loude voyce and sayde: Blessed arte thou amonge wemen and blessed is the frute of thy wombe.
43 Kvi skal det timast meg so store ting at mor åt Herren min kjem hit til meg?
And whence hapeneth this to me that the mother of my Lorde shuld come to me?
44 For då di helsing nådde øyra mitt, då hoppa fostret i mitt liv av frygd.
For loo assone as the voyce of thy salutacion sownded in myne eares the babe sprange in my belly for ioye.
45 Ja, sæl er ho som leit på Herrens ord, at det han hadde lova, laut gå fram!»
And blessed arte thou that belevedst: for thoose thinges shalbe performed wich were tolde ye from the lorde.
46 Og Maria svara: «Mi sjæl høglovar Herren,
And Mary sayde. My soule magnifieth the Lorde.
47 mitt hjarta gleder seg i Gud, min frelsar!
And my sprete reioyseth in god my savioure
48 Han tenkte på si ringe tenestkvinna! For ifrå denne stund skal alle ætter kalla meg for sæl.
For he hath loked on the povre degre of his honde mayde. Beholde now from hence forth shall all generacions call me blessed.
49 Stort er det han for meg hev gjort den Megtige, og heilagt er hans namn;
For he that is myghty hath done to me greate thinges and holye is his name.
50 frå ætt til ætt hans miskunn når mot deim som ottast honom.
And his mercy is on them that feare him thorow oute all generacions.
51 Velduge verk so gjer hans sterke arm; storlåtne spreider han for ver og vind med deira høgferds-hug;
He sheweth strength with his arme he scattereth them that are proude in the ymaginacion of their hertes.
52 han støyter hovdingar frå høgsæte og lyfter låge upp;
He putteth doune the myghty from their seates and exalteth them of lowe degre.
53 Hungrige mettar han med gode gåvor, og rikingar rek han tomhendte burt.
He filleth the hongry with good thinges: and sendeth awaye the ryche emptye.
54 Han sytte vel for Israel, sin svein; til evig tid han minnast vil -
He remenbreth mercy: and helpeth his servaunt Israel.
Even as he promised to oure fathers Abraham and to his seede for ever. (aiōn g165)
56 Maria vart verande hjå henne um lag tri månader; sidan for ho heim att.
And mary aboode with hyr aboute a. iii. monethes and retourned agayne to hyr awne housse.
57 So kom tidi at Elisabet skulde eiga barn, og ho åtte ein son.
Elizabethes tyme was come that she shuld be delyvered and she brought forth a sonne.
58 Og då grannarne og skyldfolket høyrde kor stor ein nåde Herren hadde vist henne, vart dei glade og ynskte henne til lukka.
And her neghboures and her cosins hearde tell how the lorde had shewed great mercy vpon her and they reioysed with her.
59 Åtte dagar etter kom dei og skulde umskjera guten; men då dei vilde kalla honom Zakarja etter faren,
And it fortuned ye eyght daye: they cam to circumcise the chylde: and called his name zacharias after the name of his father.
60 tok mor hans til ords og sagde: «Nei, han skal heita Johannes!»
How be it his mother answered and sayd: not so but he shalbe called Ihon.
61 «Det er ingen i ætti som heiter so, » svara dei,
And they sayd vnto hyr: Ther is none of thy kynne that is named wt this name.
62 og dei gjorde teikn til faren, kva han vilde guten skulde kallast.
And they made signes to his father how he wolde have him called.
63 Då bad han um ei tavla og skreiv: «Johannes er namnet hans!» Alle undra seg;
And he axed for wrytynge tables and wroote saying: his name is Iohn. And they marvelled all.
64 men i det same fekk han att mål og mæle, og han tala og prisa Gud.
And his mouthe was opened immediatly and his tonge also and he spake lawdynge God.
65 Då kom der ein otte på alle dei som budde der ikring; i heile Judaheidi vart alt dette mykje umtala,
And feare came on all the that dwelt nye vnto them. And all these sayinges were noysed abroade throughout all ye hyll coutre of Iurie
66 og kvar den som høyrde det, tok det til minnes og sagde: «Kva tru den guten er etla til?» For Herren heldt si hand yver honom.
and all they yt herde the layde them vp in their hertes saying: What maner chylde shall this be? And the honde of ye lorde was with him.
67 Men Zakarja, far hans, vart fyllt av den Heilage Ande, og han tala profetord og kvad:
And his father zacharias was filled with the holy goost and prophisyed sayinge:
68 «Velsigna vere Herren, Israels eigen Gud! Til lyden sin han lydde, og løyste deim or band;
Blessed be the Lorde God of Israel for he hath visited and redemed his people.
69 ei frelsarmagt vekt’ han oss upp, ei veldug, uti Davids ætt, som var hans trugne svein -
And hath reysed vp an horne of salvacion vnto vs in the housse of his servaunt David.
Even as he promised by ye mouth of his holy prophetes which were sens ye worlde began (aiōn g165)
71 Frå fiendarne frelsa, frå kvar ei hatarhand!
That we shuld be saved from oure enemies and from the hondis of all that hate vs:
72 Han vil federn’ våre vel, og kom i hug den heilage og støde pakti si,
To fulfill the mercy promised to oure fathers and to remember his holy covenaunt.
73 den eid han hadde svore vår ættfar, Abraham.
And to performe the oothe which he sware to oure father Adraham
74 Han vilde ut oss fria or fiendsmagt og fiendsvald, so me han utan rædsl’ og rygd,
for to geve vs. That we delyvered oute of ye hondes of oure enemyes myght serve him with oute feare
75 i rettferd og med heilag hug kann tena all vår tid.
all the dayes of oure lyfe in suche holynes and ryghtewesnes that are accept before him.
76 Du og, min son, skal kallast Allhøge Guds profet, skal fyre Herren fara, og rydja vel hans veg,
And thou chylde shalt be called the Prophet of the hyest: for thou shalt goo before the face of the lorde to prepare his wayes:
77 og læra lyden hans å sjå frelsa, dei finna skal når han all deira synd forlet.
And to geve knowlege of salvacion vnto his people for the remission of synnes:
78 For miskunnsam av hjarta er han, vår gode Gud, ei stjerna let han skina for oss frå himmelhøgd,
Through the tender mercy of oure God wherby the daye springe from an hye hath visited vs.
79 Lysa for deim som sit i myrkr og daudsens skodd, og styra inn på velferds-veg vår fot.»
To geve light to the that sate in darcknes and in shadowe of deth and to gyde oure fete into the waye of peace.
80 Og guten voks og vart sterk i åndi; han heldt seg i øydemarkerne til tidi kom då han skulde førast fram for Israel.
And the chylde grew and wexed stronge in sprete and was in wyldernes tyll the daye cam when he shuld shewe him sylfe vnto the Israhelites.
