< Johannes 1 >

1 I upphavet var ordet, og ordet var hjå Gud, og ordet var Gud.
In the beginnynge was the worde and the worde was with God: and the worde was God.
2 Han var i upphavet hjå Gud.
The same was in the beginnynge with God.
3 All ting vart til ved honom, og utan honom vart ikkje ein einaste ting til av det som hev vorte til.
All thinges were made by it and with out it was made nothinge that was made.
4 I honom var liv, og livet var ljoset åt menneski.
In it was lyfe and the lyfe was ye lyght of men
5 Og ljoset skin i myrkret, og myrkret fekk ikkje magt med det.
and the lyght shyneth in the darcknes but the darcknes comprehended it not.
6 Det stod fram ein mann, send ifrå Gud; Johannes er namnet hans.
There was a man sent from God whose name was Iohn.
7 Den mannen kom til vitnemål, at han skulde vitna um ljoset, so alle kunde tru ved honom.
The same cam as a witnes to beare witnes of the lyght that all men through him myght beleve.
8 Det var ikkje han som var ljoset, men han skulde vitna um ljoset.
He was not that lyght: but to beare witnes of the lyght.
9 Det sanne ljoset, som lyser upp kvart menneskje, var den gongen på veg til verdi.
That was a true lyght which lyghteth all men that come into the worlde.
10 Han var i verdi, og verdi hev vorte til ved honom, og verdi kjende honom ikkje.
He was in ye worlde and the worlde was made by him: and yet the worlde knewe him not.
11 Han kom til sitt eige, og hans eigne tok ikkje imot honom.
He cam amonge his (awne) and his awne receaved him not.
12 Men alle som tok imot honom, deim gav han rett til å verta Guds born, deim som trur på namnet hans,
But as meny as receaved him to them he gave power to be the sonnes of God in yt they beleved on his name:
13 som ikkje er fødde av blod, og ikkje av kjøts vilje, og ikkje av manns vilje, men av Gud.
which were borne not of bloude nor of the will of the flesshe nor yet of the will of man: but of God.
14 Og Ordet vart kjøt og feste bu hjå oss, og me skoda herlegdomen hans, ein sovoren herlegdom som ein einboren Son hev frå Far sin, full av nåde og sanning.
And the worde was made flesshe and dwelt amonge vs and we sawe the glory of it as the glory of the only begotten sonne of ye father which worde was full of grace and verite.
15 Johannes vitnar um honom og ropar ut: «Han var det eg sagde soleis um: Den som kjem etter meg, hev vorte fyre meg; for han var til fyrr enn eg.»
Iohn bare witnes of him and cryed sayinge: This was he of whome I spake he that cometh after me was before me because he was yer then I.
16 Ja, av hans fullnad hev me alle fenge, og det nåde på nåde;
And of his fulnes have all we receaved even (grace) for grace.
17 for lovi vart gjevi gjenom Moses, nåden og sanningi vart til ved Jesus Kristus.
For the lawe was geven by Moses but grace and truthe came by Iesus Christ.
18 Aldri hev nokon set Gud; den einborne Sonen, som er i fanget åt Faderen, han hev gjort honom kjend.
No ma hath sene God at eny tyme. The only begotte sonne which is in ye bosome of ye father he hath declared him.
19 So var vitnemålet Johannes gav då jødarne sende prestar og levitar frå Jerusalem, som skulde spyrja honom: «Kven er du?»
And this is the recorde of Iohn: When the Iewes sent Prestes and Levites from Ierusalem to axe him what arte thou?
20 Då sagde han beint ut, og dulde ikkje fyre det; han sagde beint ut: «Eg er ikkje Messias.»
And he confessed and denyed not and sayde playnly: I am not Christ.
21 «Kva er du då?» spurde dei. «Er du Elia?» «Nei, det er eg ikkje, » sagde han. «Er du profeten?» «Nei, » svara han.
And they axed him: what then? arte thou Helyas? And he sayde: I am not. Arte thou a Prophete? And he answered no.
22 «Kven er du?» sagde dei då - «so me hev eit svar å gjeva deim som hev sendt oss! Kva segjer du um deg sjølv?»
Then sayd they vnto him: what arte thou that we maye geve an answer to them that sent vs: What sayest thou of thy selfe?
23 Han sagde: «Eg er røysti som ropar i heidi: «Beinka vegen åt Herren!» som profeten Jesaja segjer.»
He sayde: I am the voyce of a cryar in the wyldernes make strayght the waye of the Lorde as sayde the Prophete Esaias.
24 Dei som var sende, høyrde til farisæarflokken.
And they which were sent were of the pharises.
25 So spurde dei honom: «Kvi døyper du då, når du ikkje er Messias, og ikkje Elia, og ikkje profeten?»
And they axed him and sayde vnto him: why baptisest thou then yf thou be not Christ nor Helyas nether a Prophet?
26 «Eg døyper med vatn, » svara Johannes; «midt ibland dykk stend ein som de ikkje kjenner:
Iohn answered them sayinge: I baptise with water: but one is come amonge you whom ye knowe not
27 han som kjem etter meg, og som eg ikkje er verdig til å løysa skobandet åt.»
he it is that cometh after me whiche was before me whose sho latchet I am not worthy to vnlose.
28 Dette gjekk fyre seg i Betania, på hi sida åt Jordan, der Johannes var og døypte.
These thinges were done in Bethabara beyonde Iordan where Iohn dyd baptyse.
29 Dagen etter ser han Jesus koma burt imot seg, og segjer: «Sjå der er Guds lamb, som tek burt verdsens synd!
The nexte daye Iohn sawe Iesus commyge vnto him and sayde: beholde the lambe of God which taketh awaye the synne of the worlde.
30 Det er han eg sagde det um: Etter meg kjem ein mann som hev vorte fyre meg; for han var til fyrr enn eg.
This is he of whom I sayde. After me cometh a man which was before me for he was yer then I
31 Eg kjende honom ikkje, men for di han skulde openberrast åt Israel, difor er det eg er komen og døyper med vatn.»
and I knew him not: but that he shuld be declared to Israell therfore am I come baptisynge with water.
32 Og Johannes vitna: «Eg hev set Anden dala ned som ei duva frå himmelen, og han stana yver honom.
And Iohn bare recorde sayinge: I sawe the sprete descende from heven lyke vnto a dove and abyde apon him
33 Eg kjende honom ikkje, men han som sende meg til å døypa med vatn, han sagde til meg: «Den du ser Anden dalar ned imot og stanar yver, han er den som døyper med den Heilage Ande.»
and I knewe him not. But he that sent me to baptise in water the same sayde vnto me: apon whom thou shalt se the sprete descende and tary styll on him the same is he which baptiseth with the holy goost.
34 Og eg hev set det, og hev vitna at han er Guds Son.»
And I sawe and bare recorde that this is the sonne of God.
35 Andre dagen stod Johannes der atter med tvo av læresveinarne sine.
The next daye after Iohn stode agayne and two of his disciples.
36 Då ser han Jesus, som kom gangande, og segjer: «Sjå der er Guds lamb!»
And he behelde Iesus as he walked by and sayde: beholde the lambe of God.
37 Dei tvo læresveinarne høyrde kva han sagde, og fylgde etter Jesus.
And the two disciples hearde him speake and folowed Iesus.
38 Då snudde Jesus seg, og då han såg dei fylgde etter honom, sagde han til deim: «Kva vil de?» «Kvar bur du, rabbi?» spurde dei - rabbi tyder meister -.
And Iesus turned about and sawe them folowe and sayde vnto them: what seke ye? They sayde vnto him: Rabbi (which is to saye by interpretacion Master) where dwellest thou?
39 «Kom, so skal de sjå!» svara han. So gjekk dei med honom, og såg kvar han budde, og dei vart verande hjå honom den dagen. Det var ikring tiande timen.
He sayde vnto them: come and se. They came and sawe where he dwelt: and abode with him that daye. For it was about the tenthe houre.
40 Andreas, bror åt Simon Peter, var ein av dei tvo som hadde høyrt ordi hans Johannes og fylgt etter Jesus.
One of the two which hearde Iohn speake and folowed Iesus was Andrew Simon Peters brother.
41 Han finn fyrst bror sin, Simon, og segjer til honom: «Me hev funne Messias!» - Messias er det same som Kristus -.
The same founde his brother Simon fyrst and sayde vnto him: we have founde Messias which is by interpretacion annoynted:
42 Han tok honom med seg til Jesus. Jesus såg på honom og sagde: «Du er Simon Johannesson; du skal kallast Kefas!» - Kefas er det same som Peter -.
and brought him to Iesus. And Iesus behelde him and sayde: thou arte Simon the sonne of Ionas thou shalt be called Cephas: which is by interpretacion a stone.
43 Dagen etter vilde Jesus taka ut og fara til Galilæa. Han møter Filip, og segjer til honom: «Fylg meg!»
The daye folowynge Iesus wolde goo into Galile and founde Philip and sayde vnto him folowe me.
44 Filip var frå Betsaida, same byen som Andreas og Peter var ifrå.
Philip was of Bethsaida the cite of Andrew and Peter.
45 Filip møter Natanael, og segjer til honom: «Me hev funne den som Moses hev skrive um i lovi, og som profetarne hev skrive um; det er Jesus Josefsson frå Nasaret.»
And Philip founde Nathanael and sayde vnto him. We have founde him of whom Moses in the lawe and the prophetes dyd wryte. Iesus the sonne of Ioseph of Nazareth.
46 «Kann det koma noko godt frå Nasaret?» sagde Natanael. «Kom og sjå!» svara Filip.
And Nathanael sayde vnto him: can ther eny good thinge come out of Nazareth? Philip sayde to him: come and se.
47 Jesus såg Natanael koma burt imot seg, og sagde um honom: «Sjå der er ein egte israelit, ein som det ikkje finst svik i!»
Iesus sawe Nathanael commynge to him and sayde of him. Beholde a ryght Israelite in who is no gyle.
48 Natanael segjer til honom: «Kvar kjenner du meg ifrå?» «Eg såg deg då du var under fiketreet, fyrr Filip ropa på deg, » svara Jesus.
Nathanael sayd vnto him: where knewest thou me? Iesus answered and sayde vnto him: Before that Philip called the when thou wast vnder ye fygge tree I sawe the.
49 Då tok Natanael til ords og sagde til honom: «Rabbi, du er Guds Son, du er Israels konge!»
Nathanael answered and sayde vnto him: Rabbi thou arte the sonne of God thou arte the kynge of Israel.
50 «Trur du for di eg sagde deg at eg hadde set deg innunder fiketreet?» svara Jesus; «du skal få sjå større ting enn det.
Iesus answered and sayd vnto him: Because I sayde vnto the I sawe the vnder the fygge tree thou belevest. Thou shalt se greater thinges then these.
51 Det segjer eg dykk for visst og sant, » sagde han med honom: «De skal sjå himmelen open og Guds englar stiga upp og stiga ned yver Menneskjesonen.»
And he sayde vnto him: Verely verely I saye vnto you: herafter shall ye se heven open and the angels of God ascendynge and descendynge over the sonne of man.

< Johannes 1 >