Johannes 4
1 Då no Jesus fekk vita at farisæarane hadde høyrt han vann fleire læresveinar og døypte fleire enn Johannes
When therefore the Lord knew that the Pharisees had heard that Jesus makes and baptises more disciples than John
2 - endå det var ikkje Jesus sjølv som døypte, men læresveinarne hans -
(however, Jesus himself did not baptise, but his disciples),
3 so tok han ut frå Judæa og for til Galilæa att.
he left Judaea and went away again unto Galilee.
4 Han laut fara gjenom Samaria,
And he must needs pass through Samaria.
5 og kom då til ein by i Samaria som heiter Sykar og ligg tett ved den marki som Jakob gav Josef, son sin.
He comes therefore to a city of Samaria called Sychar, near to the land which Jacob gave to his son Joseph.
6 Der var Jakobs-kjelda. Jesus var trøytt etter ferdi, og sette seg beint ned der innmed kjelda; det var ikring den sette timen.
Now a fountain of Jacob's was there; Jesus therefore, being wearied with the way he had come, sat just as he was at the fountain. It was about the sixth hour.
7 Då kjem det ei kvinna frå Samaria og vil draga upp vatn. Jesus segjer til henne: «Lat meg få drikka!»
A woman comes out of Samaria to draw water. Jesus says to her, Give me to drink
8 For læresveinarne hans hadde gjenge inn til byen og skulde kjøpa mat.
(for his disciples had gone away into the city that they might buy provisions).
9 «Korleis hev det seg, » segjer den samaritanske kvinna, «at du, som er jøde, bed meg, ei samaritansk kvinna, um drikka?» - for jødarne hev ikkje nokoslag samlag med samaritanarne.
The Samaritan woman therefore says to him, How dost thou, being a Jew, ask to drink of me who am a Samaritan woman? for Jews have no intercourse with Samaritans.
10 Jesus svara: «Dersom du kjende Guds gåva, og visste kven han er, han som bed deg um drikka, so bad du honom, og han gav deg livande vatn.»
Jesus answered and said to her, If thou knewest the gift of God, and who it is that says to thee, Give me to drink, thou wouldest have asked of him, and he would have given thee living water.
11 «Herre, » segjer kvinna, «du hev ingen ting å draga upp med, og brunnen er djup! Kvar hev du då det livande vatnet frå?
The woman says to him, Sir, thou hast nothing to draw with, and the well is deep: whence then hast thou the living water?
12 Er då du større enn Jakob, ættfaren vår, som hev gjeve oss brunnen? han hev sjølv drukke av honom, og sønerne og feet hans med.»
Art thou greater than our father Jacob, who gave us the well, and drank of it himself, and his sons, and his cattle?
13 Jesus svara: «Kvar den som drikk av dette vatnet, vert tyrst att,
Jesus answered and said to her, Every one who drinks of this water shall thirst again;
15 «Herre, » sagde kvinna, «gjev meg det vatnet, so eg ikkje vert tyrst meir, og ikkje treng koma alt hit og draga upp vatn!»
The woman says to him, Sir, give me this water, that I may not thirst nor come here to draw.
16 Han segjer til henne: «Gakk og henta mannen din, og kom hit att!»
Jesus says to her, Go, call thy husband, and come here.
17 «Eg hev ingen mann, » svara kvinna. «Det er rett som du segjer, at du ikkje hev nokon mann, » sagde Jesus;
The woman answered and said, I have not a husband. Jesus says to her, Thou hast well said, I have not a husband;
18 «for du hev havt fem menner, og den du hev no, er ikkje din mann. No sagde du sant.»
for thou hast had five husbands, and he whom now thou hast is not thy husband: this thou hast spoken truly.
19 «Herre, eg ser at du er ein profet!» sagde kvinna.
The woman says to him, Sir, I see that thou art a prophet.
20 «Federne våre tilbad Gud på dette fjellet, og de segjer at det er i Jerusalem ein skal tilbeda honom.»
Our fathers worshipped in this mountain, and ye say that in Jerusalem is the place where one must worship.
21 Jesus segjer til henne: «Tru meg, kvinna; det kjem ei tid då de ikkje skal tilbeda Faderen på dette fjellet og ikkje i Jerusalem heller.
Jesus says to her, Woman, believe me, [the] hour is coming when ye shall neither in this mountain nor in Jerusalem worship the Father.
22 De tilbed det de ikkje kjenner, me tilbed det me kjenner; for frelsa kjem frå jødarne.
Ye worship ye know not what; we worship what we know, for salvation is of the Jews.
23 Men det kjem ei tid, og ho hev alt kome, då dei rette tilbedarane skal tilbeda Faderen i ånd og sanning; for slike tilbedarar er det Faderen vil hava.
But [the] hour is coming and now is, when the true worshippers shall worship the Father in spirit and truth; for also the Father seeks such as his worshippers.
24 Gud er ånd, og dei som tilbed honom, lyt tilbeda i ånd og sanning.»
God [is] a spirit; and they who worship him must worship [him] in spirit and truth.
25 Kvinna segjer til honom: «Eg veit at Messias kjem» - Messias er det same som Kristus -; «når han kjem, skal han læra oss alt.»
The woman says to him, I know that Messias is coming, who is called Christ; when he comes he will tell us all things.
26 Jesus segjer til henne: «Det er eg - eg som talar med deg.»
Jesus says to her, I who speak to thee am [he].
27 I det same kom læresveinarne hans. Dei undra seg yver at han tala med ei kvinna; like vel var det ingen som sagde: «Kva vil du henne?» eller: «Kvi talar du med henne?»
And upon this came his disciples, and wondered that he spoke with a woman; yet no one said, What seekest thou? or, Why speakest thou with her?
28 So let kvinna vatskrukka si standa, og gjekk av stad til byen og sagde til folki:
The woman then left her waterpot and went away into the city, and says to the men,
29 «Kom, so skal de sjå ein mann som hev sagt meg alt eg hev gjort! Skal tru han er Messias?»
Come, see a man who told me all things I had ever done: is not he the Christ?
30 Då gjekk dei ut or byen. Med dei var på vegen til honom,
They went out of the city and came to him.
31 bad læresveinarne honom: «Et, rabbi!»
But meanwhile the disciples asked him saying, Rabbi, eat.
32 Han svara: «Eg hev ein mat som ikkje de veit um.»
But he said to them, I have food to eat which ye do not know.
33 Då sagde læresveinarne seg imillom: «Tru nokon hev bore mat til honom?»
The disciples therefore said to one another, Has any one brought him [anything] to eat?
34 Jesus segjer til deim: «Min mat er at eg gjer det han vil som sende meg, og fullfører hans verk.
Jesus says to them, My food is that I should do the will of him that has sent me, and that I should finish his work.
35 Segjer ikkje de: «Det er endå fire månader fyrr hausten kjem?» Men høyr kva eg segjer dykk: Lyft upp augo dykkar og skoda åkrane, korleis dei alt gulnar mot hausten.
Do not ye say, that there are yet four months and the harvest comes? Behold, I say to you, Lift up your eyes and behold the fields, for they are already white to harvest.
36 Den som haustar fær løn, og samlar grøda til ævelegt liv, so dei skal få gleda seg saman både den som sår og den som haustar. (aiōnios g166)
He that reaps receives wages and gathers fruit unto life eternal, that both he that sows and he that reaps may rejoice together. (aiōnios g166)
37 For her høver det ordet: «Det er ein som sår og ein annan som haustar.»
For in this is [verified] the true saying, It is one who sows and another who reaps.
38 Eg hev sendt dykk ut til å hausta det som de ikkje hev havt noko arbeidt med; andre hev havt arbeidet, og de hev gjenge inn i arbeidet deira.»
I have sent you to reap that on which ye have not laboured; others have laboured, and ye have entered into their labours.
39 Det var mange av samaritanarne frå den byen som trudde på honom for det som kvinna hadde sagt då ho vitna: «Han hev sagt meg alt eg hev gjort!»
But many of the Samaritans of that city believed on him because of the word of the woman who bore witness, He told me all things that I had ever done.
40 Då no samaritanarne kom til honom, bad dei at han vilde vera hjå deim, og han vart verande der tvo dagar.
When therefore the Samaritans came to him they asked him to abide with them, and he abode there two days.
41 Og mange fleire trudde for skuld ordet han tala,
And more a great deal believed on account of his word;
42 og dei sagde til kvinna: «No trur me’kje lenger for skuld det du hev tala; for me hev sjølve høyrt honom og veit no for visst at han er den som skal frelsa verdi.»
and they said to the woman, [It is] no longer on account of thy saying that we believe, for we have heard him ourselves, and we know that this is indeed the Saviour of the world.
43 Då dei tvo dagarne var lidne, tok han ut derifrå og for til Galilæa;
But after the two days he went forth thence and went away into Galilee,
44 for Jesus vitna sjølv at ein profet vert ikkje æra i sitt eige fedreland.
for Jesus himself bore witness that a prophet has no honour in his own country.
45 Då han no kom til Galilæa, tok galilæarane vel imot honom; dei hadde set alt det han gjorde i Jerusalem på høgtidi; for dei var sjølve komne til høgtidi.
When therefore he came into Galilee, the Galileans received him, having seen all that he had done in Jerusalem during the feast, for they also went to the feast.
46 So kom han då atter til Kana i Galilæa, der han hadde gjort vatn til vin. I Kapernaum var det ein kongsmann som hadde ein sjuk son.
He came therefore again to Cana of Galilee, where he made the water wine. And there was a certain courtier in Capernaum whose son was sick.
47 Då han fekk høyra at Jesus hadde teke ut frå Judæa og var komen til Galilæa, gjekk han til honom og bad at han vilde koma ned og lækja son hans; for han låg på det siste.
He, having heard that Jesus had come out of Judaea into Galilee, went to him and asked [him] that he would come down and heal his son, for he was about to die.
48 Jesus svara: «Ser de’kje teikn og under, so trur de ikkje.»
Jesus therefore said to him, Unless ye see signs and wonders ye will not believe.
49 Kongsmannen segjer til honom: «Herre, kom ned innan barnet mitt døyr!»
The courtier says to him, Sir, come down ere my child die.
50 Jesus segjer til honom: «Gakk heim att! Son din liver.» Mannen trudde det Jesus sagde til honom og gjekk.
Jesus says to him, Go, thy son lives. And the man believed the word which Jesus said to him, and went his way.
51 Då han alt var på heimvegen, kom tenarane hans imot honom og sagde at guten hans livde.
But already, as he was going down, his servants met him and brought [him] word saying, Thy child lives.
52 So spurde han deim kva tid det hadde vorte betre med honom. «I går den sjuande timen slepte sotti honom, » sagde dei.
He inquired therefore from them the hour at which he got better. And they said to him, Yesterday at the seventh hour the fever left him.
53 Då skyna faren at det var i den same timen som Jesus hadde sagt til honom: «Son din liver, » og han trudde, både han og heile hans hus.
The father therefore knew that [it was] in that hour in which Jesus said to him, Thy son lives; and he believed, himself and his whole house.
54 Dette var det andre teiknet Jesus gjorde då han no atter kom frå Judæa til Galilæa.
This second sign again did Jesus, being come out of Judaea into Galilee.
