Johannes 13
1 Det var straks fyre påskehøgtidi: Jesus visste at hans time var komen då han skulde fara burt frå denne verdi og heim til Faderen, og som han hadde elska sine eigne, som var i verdi, so elska han deim til enden.
Now before the feast of the passover, Jesus, knowing that his hour had come that he should depart out of this world to the Father, having loved his own who were in the world, loved them to the end.
2 Då dei heldt kveldverd, og djevelen alt hadde skote det i hugen på Judas Simonsson Iskariot at han skulde svika honom,
And during supper, the devil having already put it into the heart of Judas [son] of Simon, Iscariote, that he should deliver him up,
3 og då Jesus visste at Faderen hadde gjeve alt i hans hender, og at han var komen frå Gud og gjekk til Gud,
[Jesus, ] knowing that the Father had given him all things into his hands, and that he came out from God and was going to God,
4 so reiser han seg frå bordet og legg av seg kjolen sin, og tek eit handklæde og batt um seg;
rises from supper and lays aside his garments, and having taken a linen towel he girded himself:
5 so slær han vatn i vaskarfatet og tok til å två føterne åt læresveinarne og turka dei med handklædet som han hadde bunde kring livet.
then he pours water into the washhand basin, and began to wash the feet of the disciples, and to wipe them with the linen towel with which he was girded.
6 Han kjem då til Simon Peter, og han segjer til honom: «Herre, tvær du mine føter?»
He comes therefore to Simon Peter; and he says to him, Lord, dost thou wash my feet?
7 Jesus svara honom so: «Kva det er eg gjer, veit du ikkje no, men du skal skyna det sidan.»
Jesus answered and said to him, What I do thou dost not know now, but thou shalt know hereafter.
8 «Aldri i verdi skal du två mine føter, » segjer Peter. «Dersom eg ikkje tvær deg, hev du ingen ting i hop med meg, » svara Jesus. (aiōn g165)
Peter says to him, Thou shalt never wash my feet. Jesus answered him, Unless I wash thee, thou hast not part with me. (aiōn g165)
9 Simon Peter segjer til honom: «Herre, ikkje berre føterne, men henderne og hovudet med!»
Simon Peter says to him, Lord, not my feet only, but also my hands and my head.
10 «Den som hev lauga seg, treng ikkje två anna enn føterne; elles er han heiltupp rein, » segjer Jesus; «og de er reine, men ikkje alle.»
Jesus says to him, He that is washed all over needs not to wash save his feet, but is wholly clean; and ye are clean, but not all.
11 Han visste kven som skulde svika honom; difor var det han sagde: «De er’kje reine alle.»
For he knew him that delivered him up: on account of this he said, Ye are not all clean.
12 Då han no hadde tvege føterne deira og teke på seg kjolen sin og sett seg til bords att, sagde han til deim: «Skynar de kva det er eg hev gjort med dykk?
When therefore he had washed their feet, and taken his garments, having sat down again, he said to them, Do ye know what I have done to you?
13 De kallar meg «Meister» og «Herre, » og det segjer sant; for det er eg.
Ye call me the Teacher and the Lord, and ye say well, for I am [so].
14 Hev no eg, herren og meisteren, tvege føterne dykkar, so lyt de og två føterne åt kvarandre.
If I therefore, the Lord and the Teacher, have washed your feet, ye also ought to wash one another's feet;
15 Det er eit mynster eg hev synt dykk; som eg gjorde med dykk, so skal de og gjera.
for I have given you an example that, as I have done to you, ye should do also.
16 Det segjer eg dykk for visst og sant: Ein tenar er ikkje større enn herren sin, og ein ærendsvein er ikkje større enn den som hev sendt honom.
Verily, verily, I say to you, The bondman is not greater than his lord, nor the sent greater than he who has sent him.
17 Veit de det, so er de sæle, so sant de gjer etter det.
If ye know these things, blessed are ye if ye do them.
18 Eg talar ikkje um dykk alle; eg veit kven eg valde ut; men det var so Skrifti skulde sannast: «Den som et mitt brød, hev lyft sin hæl imot meg.»
I speak not of you all. I know those whom I have chosen; but that the scripture might be fulfilled, He that eats bread with me has lifted up his heel against me.
19 Eg segjer dykk det alt no, fyrr det hev hendt, so de, når det hender, skal tru at eg er den eg er.
I tell you [it] now before it happens, that when it happens, ye may believe that I am [he].
20 Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som tek imot ein eg sender, tek imot meg, og den som tek imot meg, tek imot den som sende meg.»
Verily, verily, I say to you, He who receives whomsoever I shall send receives me; and he that receives me receives him who has sent me.
21 Då Jesus hadde sagt det, vart han uppøst i åndi, og sagde sterkt og ålvorsamt: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Ein av dykk kjem til å svika meg!»
Having said these things, Jesus was troubled in spirit, and testified and said, Verily, verily, I say to you, that one of you shall deliver me up.
22 Læresveinarne såg på kvarandre og kunde ikkje skyna kven det var han meinte.
The disciples therefore looked one on another, doubting of whom he spoke.
23 Ein av læresveinarne - den som Jesus elska - sat ved hans høgre sida.
Now there was at table one of his disciples in the bosom of Jesus, whom Jesus loved.
24 Honom gjer Simon Peter eit teikn til, og segjer til honom: «Seg kven det er han meiner!»
Simon Peter makes a sign therefore to him to ask who it might be of whom he spoke.
25 Han bøygde seg då næmare innåt Jesus, og segjer til honom: «Herre, kven er det?»
But he, leaning on the breast of Jesus, says to him, Lord, who is it?
26 «Det er han som eg gjev den biten eg no duppar i fatet, » svara Jesus. So duppar han biten, og tek og gjev honom til Judas Simonsson Iskariot.
Jesus answers, He it is to whom I, after I have dipped the morsel, give it. And having dipped the morsel, he gives it to Judas [son] of Simon, Iscariote.
27 Og då han hadde fenge biten, då for Satan i honom. So segjer Jesus til honom: «Gjer det snart, det du vil gjera!»
And, after the morsel, then entered Satan into him. Jesus therefore says to him, What thou doest, do quickly.
28 Men ingen av deim som sat med til bords, skyna kva han meinte med det han sagde til honom.
But none of those at table knew why he said this to him;
29 Sidan det var Judas som hadde kassa, tenkte sume at Jesus vilde segja som so: «Kjøp det me treng til høgtidi!» eller at han skulde gjeva noko til dei fatige.
for some supposed, because Judas had the bag, that Jesus was saying to him, Buy the things of which we have need for the feast; or that he should give something to the poor.
30 Med det same Judas hadde teke mot biten, gjekk han ut. Det var natt.
Having therefore received the morsel, he went out immediately; and it was night.
31 Då han var gjengen, sagde Jesus: «No er Menneskjesonen herleggjord, og Gud er herleggjord i honom.
When therefore he was gone out Jesus says, Now is the Son of man glorified, and God is glorified in him.
32 Er Gud herleggjord i honom, so skal Gud og herleggjera honom i seg sjølv, og han skal herleggjera honom snart.
If God be glorified in him, God also shall glorify him in himself, and shall glorify him immediately.
33 Berre ei liti stund er eg endå hjå dykk, borni mine. De kjem til å leita etter meg, og som eg sagde til jødarne: «Dit eg gjeng, kann ikkje de koma, » so segjer eg no til dykk og.
Children, yet a little while I am with you. Ye shall seek me; and, as I said to the Jews, Where I go ye cannot come, I say to you also now.
34 Eit nytt bod gjev eg dykk: at de skal elska kvarandre; liksom eg hev elska dykk, so skal de og elska kvarandre.
A new commandment I give to you, that ye love one another; as I have loved you, that ye also love one another.
35 På det skal alle skyna at de er mine læresveinar - på det at de hev kjærleik til kvarandre.»
By this shall all know that ye are disciples of mine, if ye have love amongst yourselves.
36 Simon Peter segjer til honom: «Herre, kvar gjeng du av?» Jesus svara: «Dit eg gjeng, kann du ikkje fylgja meg no, men du skal fylgja meg sidan.»
Simon Peter says to him, Lord, where goest thou? Jesus answered him, Where I go thou canst not follow me now, but thou shalt follow me after.
37 «Kvi kann eg ikkje fylgja deg straks, Herre?» segjer Peter; «eg vil gjeva mitt liv for deg!»
Peter says to him, Lord, why cannot I follow thee now? I will lay down my life for thee.
38 «Vil du gjeva ditt liv for meg?» svara Jesus; «det segjer eg deg for visst og sant: Hanen skal ikkje gala fyrr du hev avneitta meg tri gonger.»
Jesus answers, Thou wilt lay down thy life for me! Verily, verily, I say to thee, The cock shall not crow till thou hast denied me thrice.
