Johannes 12
1 Seks dagar fyre påske kom Jesus til Betania, der Lasarus budde, han som Jesus hadde vekt upp frå dei daude.
Jesus therefore, six days before the passover, came to Bethany, where was the dead [man] Lazarus, whom Jesus raised from among [the] dead.
2 Der gjorde dei eit gjestebod for honom; Marta stelte for deim, og Lasarus var ein av deim som sat til bords med honom.
There therefore they made him a supper, and Martha served, but Lazarus was one of those at table with him.
3 Då tok Maria eit pund egte, dyr nardesalve og salva føterne åt Jesus, og turka føterne hans med håret sitt; og huset vart fullt av salveangen.
Mary therefore, having taken a pound of ointment of pure nard of great price, anointed the feet of Jesus, and wiped his feet with her hair, and the house was filled with the odour of the ointment.
4 So segjer Judas Iskariot, ein av læresveinarne hans, han som sidan sveik honom:
One of his disciples therefore, Judas [son] of Simon, Iscariote, who was about to deliver him up, says,
5 «Kvi vart ikkje denne salven seld for eit halvt hundrad dalar, og gjeven til fatigfolk?»
Why was this ointment not sold for three hundred denarii and given to the poor?
6 Det sagde han ikkje av umsut for dei fatige, men av di han var ein tjuv; det var han som hadde kassa, og han tok jamleg av det som vart lagt ned der.
But he said this, not that he cared for the poor, but because he was a thief and had the bag, and carried what was put into [it].
7 Då sagde Jesus: «Lat henne vera i fred! Det er som ho skulde ha gøymt det til jordferdsdagen min.
Jesus therefore said, Suffer her to have kept this for the day of my preparation for burial;
8 For dei fatige hev de alltid hjå dykk, men meg hev de ikkje alltid.»
for ye have the poor always with you, but me ye have not always.
9 No fekk ei stor mengd av jødarne vita at han var der, og dei kom, ikkje berre for Jesu skuld, men og for å sjå Lasarus, som han hadde vekt upp frå dei daude.
A great crowd therefore of the Jews knew that he was there; and they came, not because of Jesus only, but also that they might see Lazarus whom he raised from among [the] dead.
10 Då lagde øvsteprestarne upp råd um å drepa Lasarus og;
But the chief priests took counsel that they might kill Lazarus also,
11 for mange av jødarne gjekk for hans skuld dit og kom til å tru på Jesus.
because many of the Jews went away on his account and believed on Jesus.
12 Dagen etter spurdest det bland den store folkehopen som var komen til høgtidi, at Jesus var på veg til Jerusalem.
On the morrow a great crowd who came to the feast, having heard that Jesus is coming into Jerusalem,
13 Då tok dei palmekvister og gjekk til møtes med honom og ropa: «Hosianna! Velsigna vere han som kjem i Herrens namn, Israels konge!»
took branches of palms and went out to meet him, and cried, Hosanna, blessed [is] he that comes in the name of [the] Lord, the King of Israel.
14 Jesus fann seg eit ungt asen og sette seg på det, so som skrive stend:
And Jesus, having found a young ass, sat upon it; as it is written,
15 «Ottast ikkje, Sions dotter! Sjå, her kjem din konung ridand’ sit uppå ein asenfole.»
Fear not, daughter of Zion: behold, thy King cometh, sitting on an ass's colt.
16 I fyrstninga skyna ikkje læresveinarne dette; men då Jesus var herleggjord, då kom dei i hug at dette var skrive um honom, og at dei hadde gjort det so for honom.
[Now] his disciples knew not these things at the first; but when Jesus was glorified, then they remembered that these things were written of him, and that they had done these things to him.
17 Folkehopen som var med honom, vitna at han hadde ropa Lasarus ut or gravi og vekt honom upp frå dei daude.
The crowd therefore that was with him bore witness because he had called Lazarus out of the tomb, and raised him from among [the] dead.
18 Difor var det og folket kom imot honom; for dei hadde høyrt at han hadde gjort det teiknet.
Therefore also the crowd met him because they had heard that he had done this sign.
19 Då sagde farisæarane seg imillom: «Der ser de: det nyttar dykk inkje; heile verdi flyg etter honom!»
The Pharisees therefore said to one another, Ye see that ye profit nothing: behold, the world is gone after him.
20 Det var nokre grækarar der, av deim som jamleg for upp og tilbad på høgtidi;
And there were certain Greeks among those who came up that they might worship in the feast;
21 dei kom til Filip, han frå Betsaida i Galilæa, og bad honom: «Gode herre, me vilde so gjerne få sjå Jesus!»
these therefore came to Philip, who was of Bethsaida of Galilee, and they asked him saying, Sir, we desire to see Jesus.
22 Filip gjeng og segjer det med Andreas, og Andreas og Filip kjem og segjer det med Jesus.
Philip comes and tells Andrew, [and again] Andrew comes and Philip, and they tell Jesus.
23 Jesus svara deim so: «Timen er komen då Menneskjesonen skal herleggjerast!
But Jesus answered them saying, The hour is come that the Son of man should be glorified.
24 Det segjer eg dykk for visst og sant: Fell ikkje kveitekornet i jordi og døyr, so er det og vert det berre eitt korn; men døyr det, gjev det stor grøda!
Verily, verily, I say unto you, Except the grain of wheat falling into the ground die, it abides alone; but if it die, it bears much fruit.
25 Den som elskar livet sitt, misser det, og den som hatar livet sitt i denne verdi, skal berga det til eit ævelegt liv. (aiōnios g166)
He that loves his life shall lose it, and he that hates his life in this world shall keep it to life eternal. (aiōnios g166)
26 Um nokon tener meg, so lyt han fylgja meg, og der som eg er, der skal tenaren min og vera; den som tener meg, honom skal Faderen æra.
If any one serve me, let him follow me; and where I am, there also shall be my servant. [And] if any one serve me, him shall the Father honour.
27 No er sjæli mi full av uro, og kva skal eg segja? «Fader, frels meg frå denne stundi!» Men nei, difor er det eg hev nått til denne stundi -
Now is my soul troubled, and what shall I say? Father, save me from this hour. But on account of this have I come to this hour.
28 Fader, herleggjer namnet ditt!» Då kom det ei røyst frå himmelen: «Både hev eg herleggjort det og skal eg på nytt herleggjera det.»
Father, glorify thy name. There came therefore a voice out of heaven, I both have glorified and will glorify [it] again.
29 Folket som stod der og høyrde det, sagde at tora hadde slege. Andre sagde: «Det var ein engel som tala til honom.
The crowd therefore, which stood [there] and heard [it], said that it had thundered. Others said, An angel has spoken to him.
30 Då tok Jesus til ords og sagde: «Det var’kje for mi skuld denne røysti kom, men for dykkar skuld.
Jesus answered and said, Not on my account has this voice come, but on yours.
31 No gjeng det dom yver denne verdi; no skal hovdingen yver denne verdi kastast ut.
Now is [the] judgment of this world; now shall the prince of this world be cast out:
32 Og når eg vert lyft upp frå jordi, skal eg draga alle åt meg.»
and I, if I be lifted up out of the earth, will draw all to me.
33 Det sagde han for å syna kva slag avferd han skulde få.
But this he said signifying by what death he was about to die.
34 Folket svara: «Me hev høyrt av lovi at Messias liver æveleg; korleis hev det seg då at du segjer Menneskjesonen skal lyftast upp? Kven er denne Menneskjesonen?» (aiōn g165)
The crowd answered him, We have heard out of the law that the Christ abides for ever; and how sayest thou that the Son of man must be lifted up? Who is this, the Son of man? (aiōn g165)
35 Då sagde Jesus til deim: Endå ei liti stund er ljoset ibland dykk. Gakk so lenge de hev ljoset, so ikkje myrkret skal koma yver dykk! Den som gjeng i myrkret, veit ikkje kvar han kjem av.
Jesus therefore said to them, Yet a little while is the light amongst you. Walk while ye have the light, that darkness may not overtake you. And he who walks in the darkness does not know where he goes.
36 So lenge de hev ljoset, so tru på ljoset, so de kann verta born åt ljoset!» Soleis tala Jesus; so gjekk han burt og løynde seg for deim.
While ye have the light, believe in the light, that ye may become sons of light. Jesus said these things, and going away hid himself from them.
37 Men endå han hadde gjort so mange teikn for augo deira, trudde dei ikkje på honom;
But though he had done so many signs before them, they believed not on him,
38 det skulde sannast det ordet som profeten Jesaja hev tala: «Herre, kven trudde det bodet me høyrde? Og kven synte Herrens arm seg for?»
that the word of the prophet Esaias which he said might be fulfilled, Lord, who has believed our report? and to whom has the arm of the Lord been revealed?
39 Difor kunde dei ikkje tru; for ein annan stad hev Jesaja sagt:
On this account they could not believe, because Esaias said again,
40 «Han hev gjort augo deira blinde, og hev gjort hugen deira hard, so dei med augo inkje sjå med hjarta inkje skyna skal, og snu so eg deim lækja fær.»
He has blinded their eyes and hardened their heart, that they may not see with their eyes, and understand with their heart and be converted, and I should heal them.
41 So sagde Jesaja då han såg hans herlegdom og tala um honom.
These things said Esaias because he saw his glory and spoke of him.
42 Like vel var det då mange, jamvel av styresmennerne, som trudde på honom; men dei vilde ikkje kjennast ved det for farisæarane skuld; dei var rædde dei kunde verta utstøytte or synagoga;
Although indeed from among the rulers also many believed on him, but on account of the Pharisees did not confess [him], that they might not be put out of the synagogue:
43 for dei heldt æra hjå menneski gjævare enn æra hjå Gud.
for they loved glory from men rather than glory from God.
44 Men Jesus ropa ut: «Den som trur på meg, trur ikkje på meg, men på honom som sende meg,
But Jesus cried and said, He that believes on me, believes not on me, but on him that sent me;
45 og den som ser meg, ser honom som sende meg.
and he that beholds me, beholds him that sent me.
46 Eg er komen til verdi - eit ljos, so ingen som trur på meg, skal verta verande i myrkret.
I am come into the world [as] light, that every one that believes on me may not abide in darkness;
47 Um nokon høyrer ordi mine og ikkje tek vare på deim, so dømer ikkje eg honom; for eg er’kje komen på den måten at eg skal døma verdi, men at eg skal frelsa verdi.
and if any one hear my words and do not keep [them], I judge him not, for I am not come that I might judge the world, but that I might save the world.
48 Den som vandar meg og ikkje tek imot ordi mine, hev den som dømer honom: det ordet eg hev tala, det skal døma honom på den siste dag.
He that rejects me and does not receive my words, has him who judges him: the word which I have spoken, that shall judge him in the last day.
49 For eg hev ikkje tala av meg sjølv; men Faderen, som sende meg, han hev sagt meg fyre kva eg skal segja og kva eg skal tala;
For I have not spoken from myself, but the Father who sent me has himself given me commandment what I should say and what I should speak;
