Galaterne 1
1 Paulus, apostel, ikkje av menneskje og ikkje ved noko menneskje, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som vekte honom upp frå dei daude,
Paul an apostle (not from men, nor by man, but by Jesus Christ, and God the Father, who raised Him from the dead),
2 og alle brørne som er hjå meg - til kyrkjelydarne i Galatia:
and all the brethren that are with me, to the churches of Galatia:
3 Nåde vere med dykk og fred frå Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,
grace be to you and peace from God the Father, and from our Lord Jesus Christ,
4 som gav seg sjølv for våre synder, so han kunde fria oss ut or den noverande vonde verdi etter vår Gud og Faders vilje; (aiōn g165)
who gave himself for our sins, that He might deliver us from the present evil world, according to the will of our God and Father: (aiōn g165)
6 Eg undrast på at de so snøgt vender dykk frå honom som kalla dykk ved Kristi nåde, til eit anna evangelium,
I wonder that ye are so soon removed from him who called you by the grace of Christ to another gospel: which is not another;
7 endå det ikkje finst noko anna, det er berre sume som forviller dykk og vil forvenda Kristi evangelium.
but there be some that disturb you, and would subvert the gospel of Christ.
8 Men um so me eller ein engel frå himmelen forkynner dykk eit anna evangelium enn det som me hev forkynt dykk, han vere bannstøytt!
But tho' we or an angel from heaven should preach to you any other gospel than what we have preached to you; let him be accursed.
9 Som me hev sagt fyrr, so segjer eg no på nytt: Um nokon forkynner dykk eit anna evangelium enn det som de tok imot, han vere bannstøytt!
I say it again, if any one preach to you any other gospel than what ye have received, let him be accursed.
10 Talar eg no menneskje eller Gud til viljes, eller søkjer eg å gjera menneskje til lags? Vilde eg enno gjera menneskje til lags, var eg ikkje Kristi tenar.
For do I now persuade you to obey men or God? Or do I seek to please men? if I yet pleased men, I should not be the servant of Christ.
11 Eg kunngjer dykk, brør, at det evangelium som eg hev forkynt, er ikkje menneskjeverk;
But I assure you, brethren, that the gospel preached by me is not of human invention.
12 for ikkje eg heller fekk det eller lærde det av noko menneskje, men ved Jesu Kristi openberring.
For I neither received it, nor was taught it by man, but by the revelation of Jesus Christ.
13 For de hev høyrt mi framferd fyrr, medan eg var jøde, at eg forfylgde Guds kyrkja ovleg hardt og tynte henne;
For ye have heard of my conversation formerly in Judaism, that I outragiously persecuted the church of God, and laid it waste:
14 og i jødedomen gjekk eg lenger enn mange av jamaldringarne mine i mitt folk, med di eg var endå meir ihuga for mine fedre-lærdomar.
and I made a proficiency in Judaism above many of the same age with me in my own nation, being excessively zealous for the traditions of my fathers.
15 Men då det tektest honom som valde meg ut alt frå mors liv og kalla meg ved sin nåde,
But when it pleased God, (who separated me from my mother's womb, and called me by his grace, )
16 å openberra sin Son i meg, at eg skulde forkynna evangeliet um honom millom heidningarne, då samrådde eg meg ikkje med kjøt og blod
to reveal his Son in me, that I might preach Him among the gentiles; immediately I conferred not with flesh and blood,
17 og drog ikkje heller upp til Jerusalem til deim som var apostlar fyre meg; men eg for straks burt til Arabia og vende um att til Damaskus.
nor went I up to Jerusalem to those that were apostles before me, but I departed into Arabia, and afterwards returned again to Damascus.
18 Sidan, tri år etter, for eg upp til Jerusalem og vilde verta kjend med Kefas, og hjå honom vart eg verande femtan dagar.
Then after three years I went up to Jerusalem to visit Peter, and I staid with him fifteen days.
19 Men nokon annan av apostlarne såg eg ikkje, utan Jakob, Herrens bror.
But I saw no other of the apostles, except James the brother of our Lord.
20 Det som eg skriv til dykk - sjå, Gud veit at eg ikkje lyg det.
(Now in what I write to you, behold, before God, I do not lie.)
21 So kom eg til bygderne i Syria og Kilikia.
Afterwards I came into the regions of Syria and Cilicia,
22 Men av åsyn var eg ukjend for dei kristne kyrkjelydarne i Judæa.
and was not known in person to the churches of Judea, which were in Christ.
23 Dei hadde berre høyrt gjete: «Han som fyrr forfylgde oss, han forkynner no den trui som han fyrr øydde ut.»
But only they had heard that he who persecuted us before, now preacheth the faith which he formerly would have destroyed.
24 Og dei lova Gud for meg.
And they glorified God on my account.
