2 Korintierne 1

1 Paulus, Jesu Kristi apostel ved Guds vilje, og broderen Timoteus til Guds kyrkjelyd som er i Korint, med alle dei heilage i heile Akaia:

Paul an apostle of Jesus Christ by the will of God, and Timothy our brother, to the church of God which is at Corinth, and all the saints that are in Achaia:

2 Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Fader, og Herren Jesus Kristus!

grace be to you, and peace from God our Father, and from the Lord Jesus Christ.

3 Lova vere Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøystings Gud,

Blessed be the God and Father of our Lord Jesus Christ, the Father of mercies, and God of all consolation; who comforteth us in all our affliction,

4 han som trøystar oss i all vår trengsla, so me kann trøysta deim som er i allslags trengsla, med den trøyst som me sjølve vert trøysta med av Gud!

that we may be able to comfort those, that are in any trouble, by the consolation wherewith we ourselves are comforted by God.

5 For liksom Kristi lidingar kjem rikleg yver oss, so er og vår trøyst rikleg ved Kristus.

For as the sufferings for the sake of Christ abound on us, so our consolation by Christ doth also abound.

6 Men um me lid trengsla, so er det til dykkar trøyst og frelsa; vert me trøysta, so er det dykk til ei trøyst som viser seg verksam i tolmod i dei same lidingar som me lid;

And whether we be afflicted, it is for your consolation and salvation, which is wrought out by the patient enduring of the same sufferings which we also suffer: or if we be comforted, it is for your consolation and salvation.

7 og vår von um dykk er fast, av di me veit at liksom de hev lut i lidingarne, so skal de og hava lut i trøysti.

And our hope is firm concerning you, knowing that as ye are partakers of the sufferings, so also of the consolation.

8 For me vil ikkje, brør, at de skal vera uvitande um den trengsla som kom yver oss i Asia, at me vart ovleg hardt nedtyngde, meir enn me kunde bera, so at me jamvel mistvila um livet;

For we would not have you ignorant, brethren, concerning our affliction which befel us in Asia, that we were exceedingly pressed above our strength, so that we despaired even of life:

9 ja, me hadde med oss sjølve gjort upp at me laut døy, so me ikkje skulde lita på oss sjølve, men på Gud, som vekkjer upp dei daude,

but we had the sentence of death within ourselves, that we might not trust in ourselves, but in God who raiseth the dead:

10 han som fria og friar oss frå slik daude, som me vonar og vil fria oss heretter,

who delivered us from so great a death, and doth deliver, in whom we trust that He will yet deliver us:

11 med di de og kjem oss til hjelp med bøn, so det frå mange munnar må koma rikleg takk for oss, for den nåde som er oss gjeven.

you also assisting by prayer for us, that the favor obtained for us by the prayers of many might be thankfully acknowledged by many on our account.

12 For vår ros er dette: Vitnemålet i vårt samvit um at me i Guds heilagdom og reinleik, ikkje i kjøtleg visdom, men i Guds nåde hev ferdast i verdi, og serleg hjå dykk.

For this is our rejoicing, the testimony of our conscience, that in simplicity and pious sincerity, not with carnal wisdom, but by the grace of God, we have had our conversation in the world, and especially towards you.

13 For me skriv ikkje anna til dykk enn det som de les eller skynar, og eg vonar at de og skal skyna det til enden

For we write no other things to you, but what ye own and acknowledge, and I hope ye will always acknowledge.

14 - liksom de og til deils hev skyna oss - at me er dykkar ros, liksom de og er vår på Herren Jesu dag.

As ye have acknowledged us in part, that we are your boasting, as ye also are ours, in the day of the Lord Jesus.

15 Og i denne tillit rådde eg meg til å koma til dykk fyrst, so de kunde få endå ein nåde,

And in this confidence I had a mind to come to you first, (that ye might have a second benefit, ) and to pass by you into Macedonia;

16 og fara frå dykk til Makedonia, og so koma frå Makedonia til dykk att og få fylgje av dykk til Judæa.

and then to come to you again from Macedonia, and by you to be forwarded on my way to Judea.

17 Då eg no tok denne rådi, for eg då kann henda fram med lauslynde, eller er det etter kjøtet eg tek dei råder som eg tek, so det hjå meg skulde vera både ja, ja og nei, nei?

Now when I intended this, was I chargeable with levity? or what I purpose, do I purpose from carnal motives, that with me there should be yea, yea, and then no, no?

18 So visst som Gud er trufast, so er vårt ord til dykk ikkje ja og nei.

But the faithful God, He knows, that our word to you was not yes and no.

19 For Guds Son, Kristus Jesus, som vart forkynt hjå dykk ved oss, ved meg og Silvanus og Timoteus, han var ikkje ja og nei, men ja hev det vorte i honom.

For Jesus Christ the Son of God, who was preached among you by us, even by me, and Silvanus, and Timothy, was not yea and nay,

20 For so mange som Guds lovnader er, so hev dei i honom sitt ja og fær og i honom sitt amen, Gud til æra ved oss.

but was yea in Him, (for all the promises of God are in Him yea, and in Him amen, ) to the glory of God by us:

21 Men den som held oss faste saman med dykk i Kristus og salva oss, det er Gud,

but He that establisheth us as well as you in Christ, and hath anointed us, is God; who hath also sealed us,

22 han som sette sitt innsigle på oss og gav Anden til pant i våre hjarto.

and given us the earnest of the Spirit in our hearts.

23 Men eg kallar Gud til vitne for mi sjæl, at det var for di eg vilde spara dykk at eg ikkje endå er komen til Korint;

But I call God to witness on my soul, that to spare you I came not as yet to Corinth:

24 ikkje at me er herrar yver dykkar tru, men me er medverkande til dykkar gleda; for de stend i trui.

not that we are lords over your faith, but are helpers of your joy: for by faith ye stand.