2 Korintierne 6
1 Men som medarbeidarar legg me dykk og på hjarta, at de ikkje til unyttes må taka imot Guds nåde.
And we co-operating with Him do also exhort you that ye receive not the grace of God in vain:
2 For han segjer: «I den tid som meg tektest, bønhøyrde eg deg, og på frelse-dagen hjelpte eg deg.» Sjå, no er det tid som tekkjest vel, sjå, no er det frelse-dagen!
for He saith, "I have heard thee in an acceptable time, and in a day of salvation have I helped thee." Behold now is the acceptable time; behold now is the day of salvation.
3 Og me gjev ikkje meinstøyt i nokon ting, so ikkje tenesta skal verta lasta,
We give no offence in any thing, that the ministry be not blamed:
4 men i alt viser me oss som Guds tenarar: ved stort tolmod, i trengslor, i naud, i hugverk,
but in every thing approving ourselves as the ministers of God; by much patience, in afflictions, in necessities, in straits,
5 under slag, i fengsel, i upprør, i træling, i vaking, i fasta,
in stripes, in imprisonments, in tumults, in labors, in watchings, in fastings;
6 ved reinleik, ved skynsemd, ved langmod, ved godleik, ved den Heilage Ande, ved uskrymta kjærleik,
by purity, by knowledge, by long-suffering, by kindness, by the holy Spirit,
7 med sannings ord, med Guds kraft, med rettferds våpn på høgre og vinstre sida;
by love unfeigned, by the word of truth, by the power of God, with the armour of righteousness on the right and on the left; through honor and dishonor,
8 i æra og vanæra, med lastord og lovord, som villførande og endå sannferdige,
through evil report and good report;
9 som ukjende og endå velkjende, som døyande, og sjå, me liver! som dei som vert refste, men ikkje ihelslegne,
as deceivers, and yet true; as unknown, and yet well known; as dying, and behold we live; as chastened, but not put to death;
10 som syrgjande, men alltid glade, som fatige, men som endå gjer mange rike, som inkje havande og endå eigande alt.
as sorrowing, yet always rejoicing; as poor, yet making many rich; as having nothing, yet possessing all things.
11 Vår munn er upplaten mot dykk, korintarar, vårt hjarta hev vidga seg ut.
O Corinthians, our mouth is opened unto you, our heart is enlarged:
12 De hev ikkje trongt rom hjå oss, men det er trongt i dykkar hjarto.
ye are not straitened in us, but ye are straitened in your own bowels.
13 Men til likt vederlag - eg talar som til born -: vidga de og ut dykkar hjarto!
Now as a return of our love (I speak as to my children) be ye also enlarged towards us.
14 Gakk ikkje i framandt ok med vantruande! For kva samlag hev rettferd med urett? eller kva samfund hev ljos med myrker?
Be not unsuitably connected with infidels: for what fellowship hath righteousness with unrighteousness? or what communion hath light with darkness?
15 Og kva samklang er det millom Kristus og Belial? eller kva lut hev ein truande med ein vantruande?
what concord hath Christ with Belial? or what part hath a believer with an infidel?
16 Og kva semja hev Guds tempel med avgudar? For me er den livande Guds tempel, som Gud sagde: «Eg vil bu og ferdast millom deim, og eg vil vera deira Gud, og dei skal vera mitt folk.»
and what agreement hath the temple of God with idols? for ye are the temple of the living God: as God hath said, "I will dwell in them, and I will walk among them, and I will be their God, and they shall be my people."
17 «Difor, gakk ut frå deim, og skil dykk frå deim, segjer Herren, og rør ikkje ved ureint, so skal eg taka imot dykk,
Wherefore, "come out from the midst of them, and be ye separate, saith the Lord, and touch no unclean thing," and I will receive you:
18 og eg skal vera dykk ein fader, og de skal vera meg søner og døtter, segjer Herren, den allmegtige.»
and I will be a father unto you, and ye shall be to me for sons and daughters, saith the Lord Almighty.
