2 Korintierne 5

1 For me veit, at um vår likams jordiske hus vert nedrive, so hev me ein bygnad av Gud, eit hus som ikkje er gjort med hender, ævelegt i himmelen. (aiōnios g166)

For we know that if our earthly house, which is but as a tent, were dissolved, we have a building of God, an house not made with hands, eternal in the heavens. (aiōnios g166)

2 For ogso medan me er i dette huset, sukkar me, av di me stundar etter å verta yverklædde med vårt hus frå himmelen,

And therefore whilst we are in this tabernacle we groan, being very desirous to be covered with our house which is from heaven: since though unclothed of this body,

3 so sant me skal verta funne påklædde, ikkje nakne.

yet we shall not be found naked.

4 For me som er i denne hytta, sukkar under byrdi, av di me ikkje vil verta avklædde, men yverklædde, so det døyelege kann verta gløypt av livet.

For we who are in this tabernacle do groan, being burthened; wherefore we desire, not to be wholly unclothed, but to put on immortality, that the mortal part may be swallowed up in life.

5 Men den som laga oss just til dette, er Gud, som og gav oss Anden til pant.

Now He, that hath wrought us hereunto, is God; who hath also given us the earnest of the Spirit.

6 Difor er me alltid frimodige, og veit, at so lenge me er heime i likamen, er me burte frå Herren;

Therefore we are always confident, knowing that while we dwell in the body, we are absent from the Lord,

7 for me ferdast i tru, men ikkje i syn.

(for we walk by faith, not by sight, ) we are confident, I say,

8 Me er då frimodige og hyggjer oss meir til å koma burt frå likamen og koma heim til Herren.

and well-pleased rather to be absent from the body, and to dwell with the Lord.

9 Difor, anten me er heime eller burte, set me vår æra i å vera honom til hugnad.

Wherefore we are also ambitious, whether dwelling in the body, or out of it, to be well-pleasing to Him.

10 For me skal alle verta openberra for Kristi domstol, so kvar kann få att det som er verka ved likamen, etter det han hev gjort, anten godt eller vondt.

For we must all appear before the tribunal of Christ, that every one may receive for the things done in the body, according to what he hath done, whether it were good or bad.

11 Då me soleis kjenner otten for Herren, prøver me å vinna menneskje, men for Gud er me openberre; eg vonar og å vera openberr for dykkar samvit.

Knowing therefore the terror of the Lord, we persuade men: but if not, we are manifest unto God, and I hope we are also manifested to your consciences:

12 Ikkje rosar me oss sjølve atter for dykk, men me gjev dykk høve til å rosa dykk av oss, so de kann hava noko å setja imot deim som rosar seg av det dei er i det ytre og ikkje i hjarta.

for we are not again recommending ourselves to you, but giving you an occasion of glorying on our account; that ye may have somewhat to answer those who glory in appearance, and not in heart.

13 For um me er frå vitet, so er det for Gud, og um me er med sans og samling, so er det for dykk.

For whether we be in extasies, it is to God: or if we be composed, it is for your benefit.

14 For Kristi kjærleik tvingar oss,

For the love of Christ constraineth us, being fully persuaded of this, that if One died for all, then were all dead.

15 då me hev gjort upp med oss sjølve at ein døydde for alle, difor hev dei alle døytt. Og han døydde for alle, so dei som liver, ikkje lenger skal liva for seg sjølve, men for honom som døydde og stod upp att for deim.

And He died for all, that those who live might no longer live to themselves, but to Him who died for them and rose again.

16 Difor kjenner me heretter ikkje nokon etter kjøtet; um me og hev kjent Kristus etter kjøtet, so kjenner me honom no ikkje lenger soleis.

Wherefore we henceforth know no one according to the flesh: and if we have known even Christ after the flesh, yet now we thus know Him no more.

17 Difor, um nokon er i Kristus, so er han ein ny skapning; det gamle hev forgjengest, sjå, alt hev vorte nytt!

And therefore if any one be in Christ, he is created anew: old things are passed away, behold all things are become new.

18 Men alt dette er av Gud, som forlikte oss med seg sjølv ved Kristus og gav oss forlikstenesta.

But all these things are from God, who hath reconciled us to Himself by Jesus Christ, and made us ministers of the reconciliation;

19 For i Kristus forlikte Gud verdi med seg sjølv, so han ikkje tilreknar deim misgjerningarne deira, og hev lagt forliksordet ned i oss.

to declare, that God was in Christ reconciling the world to Himself, not imputing to them their trespasses, and hath committed unto us the word of reconciliation.

20 So er me då sendebod i staden for Kristus, liksom Gud sjølv gav fyreteljing gjenom oss. Me bed i staden for Kristus: Lat dykk forlika med Gud!

We are therefore ambassadors for Christ, and as God exhorteth you by us, we intreat you in Christ's stead, be ye reconciled to God.

21 Den som ikkje visste av synd, hev han gjort til synd for oss, so me skal verta rettferdige for Gud i honom.

For He hath made Him, who knew no sin, to be a sin-offering for us, that in Him we might be made righteous before God.