Salmenes 61

1 Til sangmesteren, på strengelek; av David. Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn!

In finem. In hymnis David. [Exaudi, Deus, deprecationem meam; intende orationi meæ.

2 Fra jordens ende roper jeg til dig, mens mitt hjerte vansmekter; før mig på en klippe, som ellers blir mig for høi!

A finibus terræ ad te clamavi, dum anxiaretur cor meum; in petra exaltasti me. Deduxisti me,

3 For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn imot fienden.

quia factus es spes mea: turris fortitudinis a facie inimici.

4 La mig bo i ditt telt i all evighet, la mig finne ly i dine vingers skjul! (Sela)

Inhabitabo in tabernaculo tuo in sæcula; protegar in velamento alarum tuarum.

5 For du, Gud, har hørt på mine løfter, du har gitt mig arv med dem som frykter ditt navn.

Quoniam tu, Deus meus, exaudisti orationem meam; dedisti hæreditatem timentibus nomen tuum.

6 Du vil legge dager til kongens dager, hans år skal være som slekt efter slekt,

Dies super dies regis adjicies; annos ejus usque in diem generationis et generationis.

7 han skal trone evindelig for Guds åsyn; sett miskunnhet og trofasthet til å bevare ham!

Permanet in æternum in conspectu Dei: misericordiam et veritatem ejus quis requiret?

8 Så vil jeg lovsynge ditt navn til evig tid, forat jeg kan innfri mine løfter dag efter dag.

Sic psalmum dicam nomini tuo in sæculum sæculi, ut reddam vota mea de die in diem.]