Salmenes 62
1 Til sangmesteren, for Jedutun; en salme av David. Bare i håp til Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.
In finem, pro Idithun. Psalmus David. [Nonne Deo subjecta erit anima mea? ab ipso enim salutare meum.
2 Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.
Nam et ipse Deus meus et salutaris meus; susceptor meus, non movebor amplius.
3 Hvor lenge vil I alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som støtes om?
Quousque irruitis in hominem? interficitis universi vos, tamquam parieti inclinato et maceriæ depulsæ.
4 De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høihet, de har sin lyst i løgn; med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de. (Sela)
Verumtamen pretium meum cogitaverunt repellere; cucurri in siti: ore suo benedicebant, et corde suo maledicebant.
5 Bare i håp til Gud vær stille, min sjel! for fra ham kommer mitt håp.
Verumtamen Deo subjecta esto, anima mea, quoniam ab ipso patientia mea:
6 Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes.
quia ipse Deus meus et salvator meus, adjutor meus, non emigrabo.
7 Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.
In Deo salutare meum et gloria mea; Deus auxilii mei, et spes mea in Deo est.
8 Sett eders lit til ham til enhver tid, I folk! Utøs eders hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. (Sela)
Sperate in eo, omnis congregatio populi; effundite coram illo corda vestra: Deus adjutor noster in æternum.
9 Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner; i vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.
Verumtamen vani filii hominum, mendaces filii hominum in stateris, ut decipiant ipsi de vanitate in idipsum.
10 Stol ikke på vold, og sett ikke fåfengt håp til røvet gods! Når rikdommen vokser, så akt ikke på det!
Nolite sperare in iniquitate, et rapinas nolite concupiscere; divitiæ si affluant, nolite cor apponere.
11 En gang har Gud talt, ja to ganger har jeg hørt det, at styrke hører Gud til.
Semel locutus est Deus; duo hæc audivi: quia potestas Dei est,
12 Og dig, Herre, hører miskunnhet til; for du betaler enhver efter hans gjerning.
et tibi, Domine, misericordia: quia tu reddes unicuique juxta opera sua.]
