Salmenes 60

1 Til sangmesteren; efter Sjusjan edut; en gyllen sang av David til å læres, da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen. Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!

In finem, pro his qui immutabuntur, in tituli inscriptionem ipsi David, in doctrinam, cum succendit Mesopotamiam Syriæ et Sobal, et convertit Joab, et percussit Idumæam in valle Salinarum duodecim millia. [Deus, repulisti nos, et destruxisti nos; iratus es, et misertus es nobis.

2 Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!

Commovisti terram, et conturbasti eam; sana contritiones ejus, quia commota est.

3 Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.

Ostendisti populo tuo dura; potasti nos vino compunctionis.

4 Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. (Sela)

Dedisti metuentibus te significationem, ut fugiant a facie arcus; ut liberentur dilecti tui.

5 Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!

Salvum fac dextera tua, et exaudi me.

6 Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.

Deus locutus est in sancto suo: lætabor, et partibor Sichimam; et convallem tabernaculorum metibor.

7 Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.

Meus est Galaad, et meus est Manasses; et Ephraim fortitudo capitis mei. Juda rex meus;

8 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!

Moab olla spei meæ. In Idumæam extendam calceamentum meum: mihi alienigenæ subditi sunt.

9 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?

Quis deducet me in civitatem munitam? quis deducet me usque in Idumæam?

10 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?

nonne tu, Deus, qui repulisti nos? et non egredieris, Deus, in virtutibus nostris?

11 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!

Da nobis auxilium de tribulatione, quia vana salus hominis.

12 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.

In Deo faciemus virtutem; et ipse ad nihilum deducet tribulantes nos.]