< Salmenes 108 >

1 En sang, en salme av David. Mitt hjerte er rolig, Gud! Jeg vil synge og lovprise, ja, det skal min ære.
Ein song, ein salme av David. Mitt hjarta er roleg, Gud, eg vil syngja og lovsyngja, ja, det skal mi æra.
2 Våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden.
Vakna, harpa og cither! eg vil vekkja morgonroden.
3 Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, og lovsynge dig blandt folkeslagene.
Eg vil prisa deg millom folki, Herre, eg vil lovsyngja deg millom folkeslagi.
4 For stor over himmelen er din miskunnhet, og inntil skyene din trofasthet.
For di miskunn er stor yver himmelen, og din truskap til dei høge skyer.
5 Vis dig høi over himmelen, Gud, og din ære over all jorden!
Gud, syn deg høg yver himmelen, og di æra yver heile jordi!
6 Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp med din høire hånd og bønnhør oss!
At dei du elskar må verta frelste, hjelp oss med di høgre hand og bønhøyr oss!
7 Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.
Gud hev tala i sin heilagdom. «Eg vil gleda meg, eg vil skifta ut Sikem, og Sukkotdalen vil eg mæla.
8 Mig hører Gilead til, mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.
Meg høyrer Gilead til, meg høyrer Manasse til, og Efraim er verja for mitt hovud, Juda er min førarstav.
9 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko, over Filisterland jubler jeg.
Moab er mitt vaskefat, på Edom kastar eg skoen min, for Filistarland set eg i med fagnadrop.»
10 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?
Kven vil føra meg til den faste by? Kven leider meg til Edom?
11 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?
Hev ikkje du, Gud, støytt oss burt? og du, Gud, gjeng ikkje ut med våre herar.
12 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!
Gjev oss hjelp mot fienden! for mannehjelp er fåfengd.
13 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal trede ned våre fiender.
Med Guds hjelp skal me gjera storverk, og han skal treda ned våre fiendar.

< Salmenes 108 >