Salmenes 107
1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Alleluja. [Confitemini Domino, quoniam bonus, quoniam in sæculum misericordia ejus.
2 Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
Dicant qui redempti sunt a Domino, quos redemit de manu inimici, et de regionibus congregavit eos,
3 og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
a solis ortu, et occasu, ab aquilone, et mari.
4 De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
Erraverunt in solitudine, in inaquoso; viam civitatis habitaculi non invenerunt.
5 De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
Esurientes et sitientes, anima eorum in ipsis defecit.
6 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
Et clamaverunt ad Dominum cum tribularentur, et de necessitatibus eorum eripuit eos;
7 og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
et deduxit eos in viam rectam, ut irent in civitatem habitationis.
8 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Confiteantur Domino misericordiæ ejus, et mirabilia ejus filiis hominum.
9 for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
Quia satiavit animam inanem, et animam esurientem satiavit bonis.
10 De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
Sedentes in tenebris et umbra mortis; vinctos in mendicitate et ferro.
11 fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
Quia exacerbaverunt eloquia Dei, et consilium Altissimi irritaverunt.
12 Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
Et humiliatum est in laboribus cor eorum; infirmati sunt, nec fuit qui adjuvaret.
13 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Et clamaverunt ad Dominum cum tribularentur; et de necessitatibus eorum liberavit eos.
14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
Et eduxit eos de tenebris et umbra mortis, et vincula eorum dirupit.
15 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Confiteantur Domino misericordiæ ejus, et mirabilia ejus filiis hominum.
16 for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
Quia contrivit portas æreas, et vectes ferreos confregit.
17 De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
Suscepit eos de via iniquitatis eorum; propter injustitias enim suas humiliati sunt.
18 deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
Omnem escam abominata est anima eorum, et appropinquaverunt usque ad portas mortis.
19 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Et clamaverunt ad Dominum cum tribularentur, et de necessitatibus eorum liberavit eos.
20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
Misit verbum suum, et sanavit eos, et eripuit eos de interitionibus eorum.
21 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Confiteantur Domino misericordiæ ejus, et mirabilia ejus filiis hominum.
22 og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
Et sacrificent sacrificium laudis, et annuntient opera ejus in exsultatione.
23 De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
Qui descendunt mare in navibus, facientes operationem in aquis multis:
24 de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
ipsi viderunt opera Domini, et mirabilia ejus in profundo.
25 Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
Dixit, et stetit spiritus procellæ, et exaltati sunt fluctus ejus.
26 De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
Ascendunt usque ad cælos, et descendunt usque ad abyssos; anima eorum in malis tabescebat.
27 De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
Turbati sunt, et moti sunt sicut ebrius, et omnis sapientia eorum devorata est.
28 Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
Et clamaverunt ad Dominum cum tribularentur; et de necessitatibus eorum eduxit eos.
29 Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
Et statuit procellam ejus in auram, et siluerunt fluctus ejus.
30 Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
Et lætati sunt quia siluerunt; et deduxit eos in portum voluntatis eorum.
31 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
Confiteantur Domino misericordiæ ejus, et mirabilia ejus filiis hominum.
32 og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
Et exaltent eum in ecclesia plebis, et in cathedra seniorum laudent eum.
33 Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
Posuit flumina in desertum, et exitus aquarum in sitim;
34 et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
terram fructiferam in salsuginem, a malitia inhabitantium in ea.
35 Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
Posuit desertum in stagna aquarum, et terram sine aqua in exitus aquarum.
36 Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
Et collocavit illic esurientes, et constituerunt civitatem habitationis:
37 Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
et seminaverunt agros et plantaverunt vineas, et fecerunt fructum nativitatis.
38 Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
Et benedixit eis, et multiplicati sunt nimis; et jumenta eorum non minoravit.
39 Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
Et pauci facti sunt et vexati sunt, a tribulatione malorum et dolore.
40 Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
Effusa est contemptio super principes: et errare fecit eos in invio, et non in via.
41 han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
Et adjuvit pauperem de inopia, et posuit sicut oves familias.
42 De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
Videbunt recti, et lætabuntur; et omnis iniquitas oppilabit os suum.
43 Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
Quis sapiens, et custodiet hæc, et intelliget misericordias Domini?]
