Salmenes 108
1 En sang, en salme av David. Mitt hjerte er rolig, Gud! Jeg vil synge og lovprise, ja, det skal min ære.
Canticum Psalmi, ipsi David. [Paratum cor meum, Deus, paratum cor meum; cantabo, et psallam in gloria mea.
2 Våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden.
Exsurge, gloria mea; exsurge, psalterium et cithara; exsurgam diluculo.
3 Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, og lovsynge dig blandt folkeslagene.
Confitebor tibi in populis, Domine, et psallam tibi in nationibus:
4 For stor over himmelen er din miskunnhet, og inntil skyene din trofasthet.
quia magna est super cælos misericordia tua, et usque ad nubes veritas tua.
5 Vis dig høi over himmelen, Gud, og din ære over all jorden!
Exaltare super cælos, Deus, et super omnem terram gloria tua:
6 Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp med din høire hånd og bønnhør oss!
ut liberentur dilecti tui. Salvum fac dextera tua, et exaudi me.
7 Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.
Deus locutus est in sancto suo: Exsultabo, et dividam Sichimam; et convallem tabernaculorum dimetiar.
8 Mig hører Gilead til, mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.
Meus est Galaad, et meus est Manasses, et Ephraim susceptio capitis mei. Juda rex meus;
9 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko, over Filisterland jubler jeg.
Moab lebes spei meæ: in Idumæam extendam calceamentum meum; mihi alienigenæ amici facti sunt.
10 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?
Quis deducet me in civitatem munitam? quis deducet me usque in Idumæam?
11 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?
nonne tu, Deus, qui repulisti nos? et non exibis, Deus, in virtutibus nostris?
12 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!
Da nobis auxilium de tribulatione, quia vana salus hominis.
13 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal trede ned våre fiender.
In Deo faciemus virtutem; et ipse ad nihilum deducet inimicos nostros.]
