< Salmenes 106 >

1 Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Alleluja. [Confitemini Domino, quoniam bonus, quoniam in sæculum misericordia ejus.
2 Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?
Quis loquetur potentias Domini; auditas faciet omnes laudes ejus?
3 Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
Beati qui custodiunt judicium, et faciunt justitiam in omni tempore.
4 Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,
Memento nostri, Domine, in beneplacito populi tui; visita nos in salutari tuo:
5 så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!
ad videndum in bonitate electorum tuorum; ad lætandum in lætitia gentis tuæ: ut lauderis cum hæreditate tua.
6 Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.
Peccavimus cum patribus nostris: injuste egimus; iniquitatem fecimus.
7 Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.
Patres nostri in Ægypto non intellexerunt mirabilia tua; non fuerunt memores multitudinis misericordiæ tuæ. Et irritaverunt ascendentes in mare, mare Rubrum;
8 Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,
et salvavit eos propter nomen suum, ut notam faceret potentiam suam.
9 og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,
Et increpuit mare Rubrum et exsiccatum est, et deduxit eos in abyssis sicut in deserto.
10 og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,
Et salvavit eos de manu odientium, et redemit eos de manu inimici.
11 og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.
Et operuit aqua tribulantes eos; unus ex eis non remansit.
12 Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
Et crediderunt verbis ejus, et laudaverunt laudem ejus.
13 Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;
Cito fecerunt; obliti sunt operum ejus: et non sustinuerunt consilium ejus.
14 men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.
Et concupierunt concupiscentiam in deserto, et tentaverunt Deum in inaquoso.
15 Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.
Et dedit eis petitionem ipsorum, et misit saturitatem in animas eorum.
16 Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.
Et irritaverunt Moysen in castris; Aaron, sanctum Domini.
17 Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,
Aperta est terra, et deglutivit Dathan, et operuit super congregationem Abiron.
18 og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.
Et exarsit ignis in synagoga eorum: flamma combussit peccatores.
19 De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,
Et fecerunt vitulum in Horeb, et adoraverunt sculptile.
20 og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress.
Et mutaverunt gloriam suam in similitudinem vituli comedentis fœnum.
21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,
Obliti sunt Deum qui salvavit eos; qui fecit magnalia in Ægypto,
22 undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
mirabilia in terra Cham, terribilia in mari Rubro.
23 Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
Et dixit ut disperderet eos, si non Moyses, electus ejus, stetisset in confractione in conspectu ejus, ut averteret iram ejus, ne disperderet eos.
24 Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,
Et pro nihilo habuerunt terram desiderabilem; non crediderunt verbo ejus.
25 og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
Et murmuraverunt in tabernaculis suis; non exaudierunt vocem Domini.
26 Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen
Et elevavit manum suam super eos ut prosterneret eos in deserto:
27 og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.
et ut dejiceret semen eorum in nationibus, et dispergeret eos in regionibus.
28 Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde,
Et initiati sunt Beelphegor, et comederunt sacrificia mortuorum.
29 og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.
Et irritaverunt eum in adinventionibus suis, et multiplicata est in eis ruina.
30 Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;
Et stetit Phinees, et placavit, et cessavit quassatio.
31 og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.
Et reputatum est ei in justitiam, in generationem et generationem usque in sempiternum.
32 Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;
Et irritaverunt eum ad aquas contradictionis, et vexatus est Moyses propter eos:
33 for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine leber.
quia exacerbaverunt spiritum ejus, et distinxit in labiis suis.
34 De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,
Non disperdiderunt gentes quas dixit Dominus illis:
35 men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,
et commisti sunt inter gentes, et didicerunt opera eorum;
36 og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,
et servierunt sculptilibus eorum, et factum est illis in scandalum.
37 og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene.
Et immolaverunt filios suos et filias suas dæmoniis.
38 og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.
Et effuderunt sanguinem innocentem, sanguinem filiorum suorum et filiarum suarum, quas sacrificaverunt sculptilibus Chanaan. Et infecta est terra in sanguinibus,
39 De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.
et contaminata est in operibus eorum: et fornicati sunt in adinventionibus suis.
40 Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
Et iratus est furore Dominus in populum suum, et abominatus est hæreditatem suam.
41 Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,
Et tradidit eos in manus gentium; et dominati sunt eorum qui oderunt eos.
42 og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.
Et tribulaverunt eos inimici eorum, et humiliati sunt sub manibus eorum;
43 Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.
sæpe liberavit eos. Ipsi autem exacerbaverunt eum in consilio suo, et humiliati sunt in iniquitatibus suis.
44 Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.
Et vidit cum tribularentur, et audivit orationem eorum.
45 Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,
Et memor fuit testamenti sui, et pœnituit eum secundum multitudinem misericordiæ suæ:
46 og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.
et dedit eos in misericordias, in conspectu omnium qui ceperant eos.
47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
Salvos nos fac, Domine Deus noster, et congrega nos de nationibus: ut confiteamur nomini sancto tuo, et gloriemur in laude tua.
48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!
Benedictus Dominus Deus Israël, a sæculo et usque in sæculum; et dicet omnis populus: Fiat, fiat.]

< Salmenes 106 >