< Salmenes 104 >

1 Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
Idaydayawko ni Yahweh iti amin a biagko, Yahweh a Diosko, naindaklanka unay; nakawesanka iti dayaw ken daeg.
2 Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
Nabungonka iti lawag a kas iti pagan-anay; uk-ukradem dagiti langit a kas iti kurtina ti tolda.
3 han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
Ipaspasdekmo dagiti arwanan dagiti siledmo iti rabaw dagiti ulep; ar-aramidem a karwahem dagiti ul-ulep; magmagnaka kadagiti payak ti angin.
4 Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
Pagbalbalinenna dagiti angin menmensaherona, dagiti gil-ayab ti apuy nga adipenna.
5 Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
Impasdekna ti pundasion ti daga, ket saanto a pulos daytoy a magunggon.
6 Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
Inabbongam ti daga iti danum a kas iti kawes; inabbongan ti danum dagiti banbantay.
7 For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
Ti panangbabalawmo ti nangpaes-es kadagiti danum; dagus a pimmanawda gapu iti dumanaranudor a timekmo.
8 De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
Bimmangon dagiti banbantay, ken nagwaras dagiti tanap kadagiti disso nga indutokmo para kadakuada.
9 En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
Nangikabilka iti beddeng para kadakuada a didanto ballasiwen; ket saandanto manen nga abbongan ti lubong.
10 Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
Pinagayusna dagiti ubbog kadagiti tanap; nagayus dagiti waig kadagiti nagbabaetan dagiti bantay.
11 De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
Dagitoy ti paggapuan ti inumen dagiti amin nga ayup iti taltalon, ep-ependa ti pannakawaw dagiti atap nga asno.
12 Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
Kadagiti igid iti karayan, agaramid dagiti billit kadagiti umokda; agkakantada kadagiti sangsanga.
13 Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
Sibsibuganna dagiti bantay manipud kadagiti siled ti danumna idiay tangatang. Napnoan ti lubong kadagiti bunga ti nagbannoganna.
14 Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
Pagtubtuboenna dagiti ruot para kadagiti dingwen ken mula a taripatoen dagiti tattao tapno makapataudda iti taraon manipud iti daga.
15 Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
Ar-aramidenna ti arak tapno rumagsak ti tao, iti lana tapno rumaniag ti rupana, ken taraon tapno umatiddog ti biag daytoy.
16 Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
Masibsibogan a nasayaat dagiti kayo ni Yahweh; inmulana dagiti sedro ti Lebanon.
17 der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
Sadiay ti pagumokan dagiti billit. Pagbalbalinen ti kannaway a pagbalayanna ti kayo ti saleng.
18 De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
Agnanaed dagiti atap a kalding kadagiti nangangato a bantay; agserserbi a kamang dagiti koneho ti tuktok ti bantay.
19 Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
Dinutokanna ti bulan a mangmarka iti panagbaliw dagiti panawen; ammo ti init ti tiempo ti ilelennekna.
20 Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
Ar-aramidem ti sipnget iti rabii a tiempo a rumrummuar dagiti amin a narurungsot nga ayup.
21 De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
Agngerngernger dagiti urbon a leon iti panangbirukda kadagiti tukmaanda ken birbirukenda ti taraonda iti agtaud iti Dios.
22 Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
Tunggal sumingising ti init, agsublida a maturog kadagiti rukibda.
23 Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
Kabayatanna, mapan agtrabaho dagiti tattao ket agtrabahoda agingga iti rabii.
24 Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
Anian a nagadu ken nadumaduma ti aramidmo, O Yahweh! Inaramidmo amin dagitoy babaen iti kinasirib; agluplupias ti daga kadagiti aramidmo.
25 Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
Sadiay ti ayan ti nauneg ken nalawa a baybay, a napno kadagiti saan a mabilang a parsua, babassit man ken dadakkel.
26 Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
Agdaldaliasat sadiay dagiti barko, ken adda met sadiay ti Leviatan nga inaramidmo nga agay-ayam idiay baybay.
27 Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
Agpannuray amin dagitoy kenka tapno taraonam ida iti naituding a tiempo.
28 Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
No kasta nga ikkam ida, ummongenda; no kasta nga ilukatmo ti dakulapmo, mapnekda.
29 Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
No kasta nga ilingedmo ta rupam, mariribukanda, no bawyem ti angesda, matayda ken agsublida iti tapok.
30 Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
No ibaonmo ti Espiritum, maparsuada ken pinabarum ti away.
31 Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
Agpaut koma iti agnanayon ti dayag ni Yahweh; ragragsaken koma ni Yahweh ti parsuana.
32 Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
Tantannawaganna ti daga ket agkintayeg daytoy, sagsagidenna dagiti bantay ket agasukda.
33 Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
Kantaak ni Yahweh iti amin a biagko; Agkantaak ti panagdaydayaw iti Diosko agingga a sibibiagak.
34 Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
Agbalin koma a nasam-it kenkuana ti kapanunotak; Agragragsakak kenni Yahweh.
35 Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
Mapukaw koma dagiti managbasol iti daga, ken maawan koma dagiti nadangkes. Idaydayawko ni Yahweh iti amin a biagko. Idaydayawyo ni Yahweh.

< Salmenes 104 >