Salomos Ordsprog 14
1 Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
Ɔbea nyansafo si ne dan, nanso ɔbea kwasea de nʼankasa ne nsa dwiriw ne de gu fam.
2 Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
Nea ne nantew teɛ no suro Awurade, na nea nʼakwan kyea no bu no animtiaa.
3 I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
Ɔkwasea kasa ma wɔbɔ nʼakyi abaa, nanso anyansafo ano bɔ wɔn ho ban.
4 Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
Faako a anantwi nni no, adididaka no mu da mpan, na nantwi ahoɔden mu na nnɔbae pii fi ba.
5 Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
Ɔdanseni nokwafo rennaadaa, ɔdansekurumni hwie atoro gu hɔ.
6 Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
Ɔfɛwdifo hwehwɛ nyansa nanso onya, nanso wɔn a wɔwɔ nhumu nya nimdeɛ ntɛm.
7 Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
Twe wo ho fi ɔkwasea ho, efisɛ, worennya nimdeɛ mfi nʼano.
8 Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
Anitewfo nyansa ne sɛ wɔbɛdwene wɔn akwan ho, na nkwaseafo agyimisɛm yɛ nnaadaa.
9 Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
Nkwaseafo de bɔne ho adwensakra di fɛw, na wɔn a wɔteɛ mu na anisɔ wɔ.
10 Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
Koma biara nim ɔyaw wɔ ne mu, na obi foforo rentumi ne no nkyɛ nʼanigye.
11 De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
Wɔbɛsɛe amumɔyɛfo fi, nanso teefo ntamadan bɛyɛ frɔmfrɔm.
12 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
Ɔkwan bi wɔ hɔ a ɛteɛ wɔ onipa ani so, nanso awiei no, ɛkɔ owu mu.
13 Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
Ɔserew mu mpo, koma tumi di yaw, na anigye tumi wie awerɛhow.
14 Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
Akyirisanfo benya akatua sɛnea wɔn akwan te, na onipa pa nso benya ne de.
15 Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
Atetekwaa gye biribiara di, nanso onitefo dwene nʼanammɔntu ho.
16 Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
Onyansafo suro Awurade na oguan bɔne, nanso ɔkwasea yɛ asowui ne basabasa.
17 Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
Onipa a ne bo nkyɛ fuw no yɛ nkwaseade, na wɔtɔn nea ɔpam apam bɔne no.
18 De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
Ntetekwaafo agyapade ne gyimi, na wɔde nimdeɛ bɔ anitewfo abotiri.
19 De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
Nnipa bɔnefo bɛkotow nnipa pa anim, na amumɔyɛfo akotow atreneefo apon ano.
20 Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
Ahiafo de, wɔn yɔnkonom mpo mpɛ wɔn anim ahwɛ, nanso adefo wɔ nnamfonom bebree.
21 Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
Nea obu ne yɔnko animtiaa yɛ bɔne, na nhyira nka nea ne yam ye ma ohiani.
22 Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
So wɔn a wɔbɔ pɔw bɔne nyera kwan ana? Nanso wɔn a wɔhyehyɛ nea eye no nya adɔe ne nokware.
23 Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
Adwumadenyɛ nyinaa de mfaso ba, na kasahunu de, ɛkɔ ohia mu.
24 De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
Anyansafo ahonya ne wɔn abotiri, na nkwaseafo agyimisɛm sow gyimi aba.
25 Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
Ɔdanseni nokwafo gye nkwa, nanso ɔdansekurumni yɛ ɔdaadaafo.
26 Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
Nea osuro Awurade no wɔ bammɔ a mu yɛ den, na ɛbɛyɛ guankɔbea ama ne mma.
27 Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
Awurade suro yɛ nkwa asuti, eyi onipa fi owu afiri mu.
28 Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
Ɔman mu nnipa dodow yɛ ɔhene anuonyam, nanso sɛ asomfo nni hɔ a mmapɔmma no sɛe.
29 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
Onipa a ɔwɔ abodwokyɛre wɔ ntease a mu dɔ, na nea ne bo fu ntɛm no da agyimisɛm adi.
30 Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
Koma mu asomdwoe ma nipadua nkwa, na anibere ma nnompe porɔw.
31 Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
Nea ɔhyɛ ahiafo so no bu wɔn Yɛfo animtiaa, nanso nea ohu ohiani mmɔbɔ no hyɛ Onyankopɔn anuonyam.
32 Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
Sɛ amanehunu ba a amumɔyɛfo hwe ase, nanso owu mu mpo atreneefo wɔ guankɔbea.
33 I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
Nyansa te ntease koma mu, na nkwaseafo mu mpo, oyi ne ho adi.
34 Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
Trenee pagyaw ɔman, na bɔne yɛ animguase ma nnipa nyinaa.
35 En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
Ɔhene ani sɔ ɔsomfo nyansani, na ɔsomfo nimguasefo hyɛ no abufuw.
