Salomos Ordsprog 13

1 En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.

Ɔba nyansafo tie nʼagya nkyerɛkyerɛ; na ɔfɛwdifo ntie animka.

2 Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.

Nneɛma pa a efi onipa anom no ma no anigye, na wɔn a wonni nokware no kɔn dɔ kitikitiyɛ.

3 Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.

Nea ɔkora nʼano no kora ne nkwa so, nanso nea ɔkasa a onsusuw ho no bɛba ɔsɛe mu.

4 Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.

Onihawfo pere hwehwɛ nanso onya hwee, na nea ɔyɛ adwuma no nya nea ɔpɛ biara.

5 Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.

Atreneefo kyi nea ɛnyɛ nokware, nanso amumɔyɛfo de aniwu ne ahohora ba.

6 Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.

Trenee bɔ ɔnokwafo ho ban, na amumɔyɛsɛm tu ɔbɔnefo gu.

7 Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.

Obi yɛ ne ho sɛ ɔdefo, a nso onni hwee, ɔfoforo yɛ ne ho sɛ ohiani, nso ɔwɔ ahonya bebree.

8 En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.

Obi ahonya betumi agye no nkwa, nanso ohiani nte ahunahuna biara.

9 De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.

Atreneefo kanea hyerɛn pa ara, nanso wodum amumɔyɛfo kanea.

10 Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.

Ahantan de ntɔkwaw nko ara na ɛba, na wohu nyansa wɔ wɔn a wotie afotu mu.

11 Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.

Ahonya a ɛnam ɔkwammɔne so no hwere ntɛm so, na nea ɔboa sika ano nkakrankakra no ma ɛdɔɔso.

12 Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.

Anidaso a wotu hyɛ da no bɔ koma ɔyare, nanso anigyinade a nsa aka no yɛ nkwadua.

13 Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.

Nea otwiri akwankyerɛ no betua so ka, nanso wɔma nea ɔde obu ma mmara no akatua.

14 Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.

Onyansafo nkyerɛkyerɛ te sɛ nkwa asuti, eyi onipa fi owu afiri mu.

15 Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.

Nhumu pa de adom ba, nanso atorofo akwan so yɛ den.

16 Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.

Ɔbadwemma biara yɛ nʼade wɔ nimdeɛ mu, nanso ɔkwasea da nʼagyimisɛm adi.

17 Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.

Ɔsomafo mumɔyɛfo tɔ amane mu, nanso ɔnanmusini nokwafo de abodwo ba.

18 Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.

Nea ɔpo nteɛso no kɔ ohia ne animguase mu, na wɔhyɛ nea otie nteɛso no anuonyam.

19 Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.

Akɔnnɔde a nsa aka ma ɔkra ani gye, nanso nkwaseafo kyi sɛ wɔtwe wɔn ho fi bɔne ho.

20 Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.

Nea ɔne onyansafo nantew no hu nyansa, na nea ɔne nkwaseafo bɔ no hu amane.

21 Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.

Ɔhaw di ɔbɔnefo akyi, na nkɔso yɛ ɔtreneeni akatua.

22 Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.

Onipa pa de agyapade gyaw ne nenanom, na wɔkora ɔbɔnefo ahonyade so ma ɔtreneeni.

23 De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.

Ohiani afum nnɔbae tumi ba pii, nanso ntɛnkyew pra kɔ.

24 Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.

Nea ɔkyɛe nʼabaa so no tan ne ba, na nea ɔdɔ no no hwɛ sɛ ɔbɛteɛ no.

25 Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.

Atreneefo didi ma wɔn koma mee, nanso ɔkɔm de amumɔyɛfo.