Matteus 27
1 Da det nu var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd imot Jesus, at de kunde drepe ham,
When early morning came, all the chief priests and elders plotted against Jesus to kill Him.
2 og de bandt ham og førte ham bort og overgav ham til landshøvdingen Pilatus.
And having bound Him they went and handed Him over to Pontius Pilate, the governor.
3 Da nu Judas, som forrådte ham, så at han var blitt domfelt, angret han det, og han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpenninger og sa:
(Then Judas, His betrayer, seeing that He had been condemned, felt regret and returned the thirty silver coins to the chief priests and elders
4 Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod. Men de sa: Hvad kommer det oss ved? Se du dertil!
saying, “I sinned, by betraying innocent blood.” But they said: “What do we care? It's your problem!”
5 Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte sig.
So throwing the silver down in the sanctuary he left, and went and hanged himself!
6 Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten; for det er blodpenger.
Then the chief priests took the coins and said, “It isn't lawful to put them into the treasury, being blood money.”
7 Og de holdt råd med hverandre, og kjøpte for pengene pottemakerens aker til gravsted for fremmede.
So after consultation they bought the potter's field with them, as a burial ground for strangers.
8 Derfor heter denne aker Blodakeren den dag idag.
Therefore that field has been called ‘field of blood’ to this day.
9 Da blev det opfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier: Og de tok de tretti sølvpenninger, den verdsattes verdi, han som Israels barn lot verdsette,
Then was fulfilled what was spoken through Jeremiah the prophet, namely: “And they took the thirty silver coins, the value of the one who was priced, whom some of the children of Israel priced,
10 og de gav dem for pottemakerens aker, således som Herren bød mig.
and they gave them for the potter's field, just as the Lord directed me.”)
11 Men Jesus blev stilt frem for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det.
So Jesus stood before the governor. And the governor asked Him saying, “Are you the king of the Jews?” Jesus said to him, “As you say.”
12 Og på alle yppersteprestenes og de eldstes klagemål svarte han intet.
But although the chief priests and elders kept accusing Him, He answered nothing.
13 Da sa Pilatus til ham: Hører du ikke hvor meget de vidner imot dig?
Then Pilate says to Him, “Don't you hear all that they are saying against you?”
14 Og han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret sig storlig.
But He did not answer him, not even one word, so that the governor was really amazed.
15 Men på høitiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, hvem de vilde.
Now at the feast the governor was accustomed to release one prisoner to the crowd, whomever they wanted.
16 Nu hadde de dengang en vel kjent fange, som hette Barabbas.
Just then they had a notorious prisoner called Barabbas.
17 Da de nu var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil I jeg skal gi eder fri, Barabbas eller Jesus, som de kaller Messias?
So while they were assembled Pilate said to them, “Whom do you want me to release to you, Barabbas or Jesus who is called Messiah?”
18 For han visste at det var av avind de hadde overgitt ham til ham.
For he knew that they had handed Him over through envy.
19 Men mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og lot si: Ha ikke noget med denne rettferdige å gjøre! for jeg har lidt meget i drømme idag for hans skyld.
Now as he was sitting on the judgment seat, his wife sent to him saying, “Have nothing to do with that righteous man, because I suffered a great deal in a dream today because of Him.”
20 Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas fri, og Jesus avlivet.
But the chief priests and elders had persuaded the crowds that they should ask for Barabbas, but destroy Jesus.
21 Landshøvdingen tok nu til orde og sa til dem: Hvem av de to vil I jeg skal gi eder fri? De sa: Barabbas!
So the governor spoke up and said to them, “Which of the two do you want me to release to you?” And they said, “Barabbas!”
22 Pilatus sier til dem: Hvad skal jeg da gjøre med Jesus, som de kaller Messias? De sier alle: La ham korsfeste!
Pilate says to them, “What then shall I do with Jesus who is called Messiah?” They all say to him, “Let Him be crucified!”
23 Han sa da: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: La ham korsfeste!
So the governor said, “But, what evil did He do?” But they kept yelling all the more saying, “Let Him be crucified!”
24 Da Pilatus så at han intet utrettet, men at det bare blev større opstyr, tok han vann og vasket sine hender for folkets øine og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod; se I dertil!
When Pilate saw that nothing was being gained but rather a riot was starting, he took water and washed his hands in front of the crowd saying: “I am innocent of the blood of this righteous man. It's your problem!”
25 Og alt folket svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn!
So in answer all the people said, “His blood be upon us and upon our children!”
26 Da gav han dem Barabbas fri; men Jesus lot han hudstryke og overgav ham til å korsfestes.
Then he released Barabbas to them, but Jesus, after flogging Him, he delivered to be crucified.
27 Da tok landshøvdingens stridsmenn Jesus med sig inn i borgen og samlet hele vakten omkring ham.
Then the governor's soldiers took Jesus into the Praetorium and gathered the whole garrison around Him.
28 Og de klædde ham av og hengte en skarlagens kappe om ham,
They stripped Him and put a scarlet cloak on Him.
29 og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham et rør i hans høire hånd, og de falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge!
They plaited a crown out of thorns and put it on His head, and a reed in His right hand; and kneeling before Him they would mock Him saying, “Hail, King of the Jews!”
30 Og de spyttet på ham og tok røret og slo ham i hodet.
Spitting on Him they took the reed and hit Him repeatedly on the head.
31 Og da de hadde hånet ham, tok de kappen av ham og klædde ham i hans egne klær, og førte ham bort for å korsfeste ham.
After they had mocked Him they took the cloak off Him and put His own clothes back on; and they led Him away to be crucified.
32 Men mens de var på veien, traff de en mann fra Kyrene ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors.
Now as they went out they found a man of Cyrene, named Simon; they compelled him to carry His cross.
33 Og da de kom til et sted som kalles Golgata, det er Hodeskallestedet,
Upon arriving at a place called Golgotha, which means ‘place of a skull’,
34 gav de ham vin å drikke, blandet med galle; men da han smakte det, vilde han ikke drikke.
they gave Him sour wine mixed with gall to drink; but having tasted it He would not drink.
35 De korsfestet ham da, og delte hans klær imellem sig ved loddkasting;
Having crucified Him they divided up His clothes by casting lots.
36 og de satt der og holdt vakt over ham.
And sitting down there they guarded Him.
37 Og over hans hode satte de klagemålet imot ham, således skrevet: Dette er Jesus, jødenes konge.
And they put the charge against Him over His head in writing: THIS IS JESUS THE KING OF THE JEWS.
38 Da blev to røvere korsfestet sammen med ham, en på den høire og en på den venstre side.
Then they crucified two bandits with Him, one on His right and one on His left.
39 Og de som gikk forbi, spottet ham og rystet på hodet og sa:
And the passers-by kept blaspheming Him, wagging their heads
40 Du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager, frels dig selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset!
and saying: “You who destroy the temple and rebuild it in three days, save yourself!” “If you are ‘Son of God’, come down from the cross!”
41 Likeså spottet også yppersteprestene tillikemed de skriftlærde og de eldste ham og sa:
Likewise the chief priests also, mocking with the scribes and elders and Pharisees, said:
42 Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! Han er jo Israels konge; la ham nu stige ned av korset, så skal vi tro på ham!
“He saved others; himself he cannot save!” “If he is ‘King of Israel’ let him come down from the cross now and we will believe him!”
43 Han har satt sin lit til Gud; han fri ham nu om han har behag i ham! Han har jo sagt: Jeg er Guds Sønn.
“He trusted in God; let Him rescue him now, if He wants him; for he said, ‘I am God's Son.’”
44 På samme måte hånte også røverne ham, de som var korsfestet med ham.
Even the bandits who were crucified with Him were reviling Him in the same way.
45 Men fra den sjette time blev det mørke over hele landet like til den niende time.
Now from the sixth hour until the ninth hour a darkness came over all the land.
46 Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst og sa: Eli! Eli! lama sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?
And about the ninth hour Jesus cried out with a loud voice saying, “Eli, Eli, lima sabachtani?” which means, “My God, my God, why have You abandoned me?”
47 Men da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias!
So upon hearing it some of the bystanders said, “This man is calling Elijah.”
48 Og straks løp en av dem frem og tok en svamp og fylte den med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke.
Right then one of them ran and took a sponge, filled it with sour wine, put it on a reed and started to give Him a drink;
49 Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham!
but the rest said: “Don't! Let's see if Elijah comes to save Him.”
50 Men Jesus ropte atter med høi røst og opgav ånden.
Then Jesus called out again with a great shout and dismissed His spirit.
51 Og se, forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst, og jorden skalv, og klippene revnet,
And then, the veil of the temple was ripped in two from top to bottom! And the earth was shaken, and the rocks were split,
52 og gravene åpnedes, og mange av de hensovede helliges legemer stod op,
and the graves were opened. (And many bodies, of the saints who had fallen asleep, were raised;
53 og de gikk ut av gravene efter hans opstandelse, og kom inn i den hellige stad og viste sig for mange.
and coming forth out of the graves after His resurrection, they entered the holy city and were made visible to many.)
54 Men da høvedsmannen og de som holdt vakt med ham over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, blev de såre forferdet og sa: Sannelig, denne var Guds Sønn!
Now when the centurion and those with him guarding Jesus saw the earthquake and all that happened they were scared stiff and said, “This Man really was the Son of God!”
55 Men mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, stod der og så på i frastand;
Many women who followed Jesus from Galilee, ministering to Him, were also there looking on from a distance;
56 blandt dem var Maria Magdalena, og Maria, Jakobs og Joses' mor, og Sebedeus-sønnenes mor.
among whom were Mary Magdalene, Mary the mother of James and Joses, and the mother of the sons of Zebedee.
57 Men da det var blitt aften, kom en rik mann fra Arimatea ved navn Josef, som også var blitt en Jesu disippel;
Now at evening there appeared a rich man from Arimathea, named Joseph, who himself had also become a disciple of Jesus.
58 han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme. Da bød Pilatus at det skulde gis ham.
This man went to Pilate and asked for the body of Jesus. Then Pilate ordered that the body be given.
59 Og Josef tok legemet og svøpte det i et rent, fint linklæde
So taking the body Joseph wrapped it in clean linen cloth
60 og la det i sin nye grav, som han hadde latt hugge i klippen, og han veltet en stor sten for døren til graven, og gikk bort.
and placed it in his own new tomb that he had cut out of the rock. Then he rolled a large stone against the door of the tomb and left.
61 Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt like imot graven.
And Mary Magdalene was there, and the other Mary, sitting opposite the grave.
62 Men den næste dag, som var dagen efter beredelses-dagen, kom yppersteprestene og fariseerne sammen hos Pilatus
The next day, which is after the Preparation, the chief priests and the Pharisees went together to Pilate
63 og sa: Herre! vi kommer i hu at mens denne forfører ennu var i live, sa han: Tre dager efter står jeg op.
saying: “Sir, we remember that that deceiver, while still alive, said, ‘After three days I am going to rise.’
64 Byd derfor at de vokter graven vel til den tredje dag, forat ikke hans disipler skal komme og stjele ham og så si til folket: Han er opstanden fra de døde, og den siste forførelse bli verre enn den første.
Therefore command that the grave be made secure until the third day, lest His disciples come by night and steal Him and say to the people, ‘He was raised from the dead,’ and the last deception will be worse than the first.”
65 Pilatus sa til dem: Der har I vakt; gå bort og vokt graven som best I kan!
So Pilate said to them, “You have a guard; go make it as secure as you can!”
66 De gikk bort og voktet graven sammen med vakten, efterat de hadde satt segl på stenen.
So they went and secured the grave with the guard, having sealed the stone.
