Matteus 21
1 Og da de kom nær til Jerusalem og var kommet til Betfage ved Oljeberget, da sendte Jesus to disipler avsted og sa til dem:
Yeshua le aseijuite Jerusalem ahung naiyun, Bethphage khopi Olive mola um chu ahin pha tauve. Chuin Yeshuan aseijui mini ama sanga asol' n,
2 Gå inn i den by som ligger rett for eder, og straks skal I finne en aseninne bundet og en fole hos den; løs dem, og før dem til mig!
aseiyin, “Khuche khoa khun galut lhon in, nagalut lut lhon le sangan anouto kihen na gamu lhon ding ahi. Anin lham lhon'in chule kakoma hinpui lhon in.
3 Og dersom nogen sier noget til eder, da skal I si: Herren har bruk for dem; så skal han straks sende dem.
Koiham khat touvin ipi bola nahi lhon em tia donga aumleh, Pakaiyin aman nom e, tilhon in, chuteng aman aphal jeng ding ahi,” ati.
4 Men dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier:
Hiche thilsoh hi Themgao thusei guilhunna dinga soh ahi,
5 Si til Sions datter: Se, din konge kommer til dig, saktmodig og ridende på et asen, på trældyrets fole.
“Jerusalem a cheng ho jah a seiyin, ‘Veuvin, na Lengpau chu na komuva ahung e. Ama nunnemtah ahin, sangan chunga atouvin—sangan nou chunga ahung touve,’” tia kisei chu,
6 Disiplene gikk da avsted og gjorde som Jesus bød dem;
Seijui teni chun Yeshuan athupeh bang'in abol lhon in ahi.
7 de hentet aseninnen og folen, og la sine klær på dem; og han satte sig oppå.
Amanin sangan chule anou chu Ama koma ahin pui lhon in chule amaho chun apon uchu sangan nou chunga aphauvin, Ama achunga atouvin ahi.
8 Og størstedelen av folket bredte sine klær på veien, andre hugg grener av trærne og strødde dem på veien,
Mi honpi atamjo chun Ama masang sang-ah aponsil hou chu lam lhonga chun aphauvin, chule mi abang loi chun theoboh ho alham un chuin lampia apha tauve.
9 og folket som gikk foran og fulgte efter, ropte: Hosianna Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høieste!
Akijot nauva Yeshua chu alai lunga aum in chule Ama kimvel sea ho chun asam un, “David Chapa jeh in Pathen vahchoiyun! Pakai mina hungpa chunga nunnom hen! Chung Van sang pen a Pathen vahchoiyun!” atiuve.
10 Og da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: Hvem er dette?
Jerusalem kho mite jouse chu khopi sung Ama alut lut chun aboisoh jeng tauvin, amahon adong un, “Ama hi koihiya ham?” atiuve.
11 Men folket sa: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.
Chuin mipi ho chun, “Ama hi themgao Yeshua, Galilee gamkai Nazareth khoa kon ahi,” atiuve.
12 Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,
Yeshua Hou'in sunga chun alut in, chuin maichama kilhaina thilto dinga ajoh'a le acho ho chu anodoh in, Aman vapal joh ho touna le sum lhenglea pang ho dokhang chu alekhutp pehtai.
13 og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus. Men I gjør det til en røverhule.
Aman ajah uva, “Pathen lekhabua, Ka Hou'in chu taona in kiti ding ahi akiti, hinlah nanghon gucha ho thil kiselguhna mun naso tauve,” ati.
14 Og det kom blinde og halte til ham i templet, og han helbredet dem.
Mitcho le elbai ho Hou'in a chun ahung un, Aman amaho chu aboldam in ahi.
15 Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de undergjerninger han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna Davids sønn! da blev de vrede og sa til ham:
Thempu pipui ho le houdan thuhil hon athil kidang bol chu amu uvin, chule chapang hon Hou'in sunga “David Chapa jal'in Pathen vahchoiyin umhen,” tia kisam aja uvin. Hinlah lamkai ho chu alunghang thei lheh jeng uve.
16 Hører du hvad disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har I aldri lest: Av umyndiges og diendes munn har du beredt dig lovprisning?
Ama hon Yeshua adong uvin, “Hiche chapang ho hin ipi aseiyu najah em?” atiuvin, Aman “Henge kajanai, naosen chapang noi cheplai kam'in vahchoina achamkim sah e, ti nasim doh nailou'u ham?” ati.
17 Og han forlot dem og gikk utenfor byen til Betania, og var der natten over.
Chujouvin Ama Bethany akile kit in hichea chun ajan geh dentai.
18 Om morgenen, da han gikk til byen igjen, blev han hungrig,
Jingkah in Yeshua chu Jerusalem a ahung kilen ahileh, agil akel tai.
19 og da han så et fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ikke noget på det uten bare blad. Da sa han til det: Aldri i evighet skal det mere vokse frukt på dig. Og straks visnet fikentreet. (aiōn g165)
Aman lam pama theichang phung um chu agatoh tan. Ama jong aga um ding ham tin aga ve in, hinlah ado jeng bou amun ahi. Chuphat in Aman theichang phung chu, “Nangma itih in jong gakit tahih in!” ati. Chuin apettah chun theichang phung chu agoppai jeng e. (aiōn g165)
20 Og da disiplene så det, undret de sig og sa: Hvorledes gikk det til at fikentreet straks visnet?
Seijuiho chun hichu amu phat'un alung dong un chule adong un, “Iti dana theichang phung chu goppai jeng ahi dem?” tin adatmo tauve.
21 Men Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Dersom I har tro og ikke tviler, da skal I ikke alene kunne gjøre dette med fikentreet, men endog om I sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet, så skal det skje;
Chutah in Yeshuan Amaho aseipeh in, “Keiman Thutah kaseipeh nahiuve, nanghon na tahsan uva chule lungthoina neiloubeh nahiuleh hitobang hi nabol thei diu ahi, chule asanga lenjong nabol theidiu ahi. Nanghon mouljah'a jong nangma kichon mang in lang chule twikhanglen'a kileh lut'in tileu chun chuti jeng ding ahi.
22 og alt det I beder om med tro i eders bønn, det skal I få.
Ipia ding hijongleh natao theiyu, chule tahsanna naneiyuva ahileh namu diu ahi” ati.
23 Og da han var kommet inn i templet og lærte der, gikk yppersteprestene og folkets eldste til ham og sa: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet?
Yeshua Hou'in a kona ahung kilekit in chule thu ahilpan in ahileh, thempu pipui holeh upa ho Ama koma ahung un ahi. Amahon adong un, Koi thuneina'a hiche ho jouse hi nabol ham? Kon bolin tia thu napeh ham? natiuve.
24 Jesus svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; sier I mig det, da skal også jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
Yeshuan adonbut in, “Nang hon thudoh khat hi nadonbut'uva ahileh koi thuneina a hiche ho jouse hi kabol ham seipeh nauvinge.
25 Johannes' dåp, hvorfra var den? fra himmelen eller fra mennesker? Da tenkte de ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han til oss: Hvorfor trodde I ham da ikke?
John chun miho baptize theina thuneina anei chu vana kon ham ahilouleh mihem a kon bep bou ham?” ati. Amaho le amaho akihouvun, “Eihon vana kon ahi itiuva ahileh Aman ipi jeh'a eihon John thusei chu itahsan lou uham, tia eidoh dingu,
26 Men sier vi: Fra mennesker, da frykter vi for folket; for alle holder Johannes for en profet.
Hinlah ama mihem bepbou ahi tin seileu hen, mipi oimo ichan diu ahi, ajeh chu miho chun John chu themgao ahi atiuve ti aseiyun ahi.”
27 De svarte da Jesus og sa: Vi vet det ikke. Da sa også han til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
Hiti chun achaina keiyin adonbut un, “Keihon kahe pouve,” atiuve. Chuin Yeshuan adonbut in, “Chuti ahitah le koi thuneina a hiche ho jouse kabol ham kaseipeh lou ding nahiuve” tin aseitai.
28 Men hvad tykkes eder? En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: Sønn, gå idag og arbeid i min vingård!
“Hinlah hiche thudol hi ipi nagel uvem? Mi khat chapa ni nei chun, alen jopa koma, ‘Chapa gache doh inlang, tunin lengpi leiya na gatong in’” ati.
29 Men han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han det og gikk.
Chapa chun adonbut in, “Ka-e, kachelou ding ahiye,” atin hinlah chujoupeh chun alunggel akhel in agache tai.
30 Og han gikk til den andre og sa det samme til ham. Han svarte: Ja, herre! men gikk ikke.
Chuphat in apa chun chapa khatpa jah a, “Nangchen” atileh ama chun “Henge,” Hepa tin aseiyin, ahin aga chedeh poi.
31 Hvem av de to gjorde nu farens vilje? De sier: Den første. Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg eder at toldere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn I.
Chapa teni lah'a chu koijoh apa seingai hiya ham? Amahon adonbut un, Amasapa atiuve. Chuphat in Yeshuan ahil chen in, “Keiman tahbeh'a kaseipeh nahiuve, kaidong kitahlou ho le numei kijoh ho Pathen Lenggam a nangho masanga lut diu ahi.”
32 For Johannes kom til eder på rettferdighets vei, og I trodde ham ikke, men tolderne og skjøgene trodde ham; men I, enda I så det, angret I det ikke siden, så I trodde ham.
Ajeh chu Twilutsah John chu anahung in, chule adih'a hinna ding lampi chu nakopeh uvin, ahin nanghon ama chu natahsan pouve, hinlah kaidong ho le numei kijoh hon atahsan uve. Chule hiche aso nung in jong Ama natahsan nom pouvin chule nachonset nauva nakisih pouve.
33 Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård, og han satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse i den og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.
“Tun thusim achom khat ngaiyun. Lounei khat hin lengpilei abol in, apal agen kimvel'in, lengpi theiga lhohna ding leiko alaiyin, chule gahvet suina ding in insang asan ahi. Chujouvin aman lengpilei chu alei-lhou ho khut'a apedoh in, chule gamchoma agache tai.”
34 Da det nu led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til vingårdsmennene for å ta imot den frukt som han skulde ha;
Lengpiga alhun phat in, alei lhou'a pang ho koma asohte asolin ahi.
35 og vingårdsmennene tok hans tjenere: en slo de, en drepte de, en stenet de.
Hinlah alei lhou hon asoh ho chu aman un, khat avouvin, khat athat un chule achom khat chu songa asep tauve.
36 Atter sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde likeså med dem.
Hichun alou neipa chun asoh atamjo cheh chu lengpi theiga lohkhom dingin asolin ahileh abolngai ngai anabol un ahi.
37 Men til sist sendte han sin sønn til dem og sa: De vil undse sig for min sønn.
“Achaina keiyin alouneipa chun achapa asolin, amaho chun achapa chu anajabol teiyunte tin agel'in ahi.”
38 Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de sig imellem: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så vi kan få hans arv!
“Hinlah loubol ho chun achapa hung amu phat un, amaho khatle khat akihou un, ‘Agou lo’ dingpa hikoma ahunge. Hungun, ama that'u hitin agam hi eiho chan ding'in kiheidoh'u hite,” atiuve.
39 Og de tok ham og kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel.
Hitichun amahon aman'un, lengpi leiya kon in akaidoh un, chule ama chu athat tauve.
40 Når nu vingårdens herre kommer, hvad skal han da gjøre med disse vingårdsmenn?
Yeshuan adong in, “Lengpi lei neipa chu ahung kile teng loubol ho chu i-lonte tia nagel uvem?” ati.
41 De sier til ham: Ille skal han ødelegge disse illgjerningsmenn, og vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham frukten i rette tid.
Hou lamkai ho chun adonbut uvin, Aman mi-engseho chu melse tah in that intin, chule alengpi lei chu alougasoh achanding pethei midang henga apehdoh ding ahitai, atiuve.
42 Jesus sier til dem: Har I aldri lest i skriftene: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten; av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?
Chutah in Yeshuan amahotah adong in, “Hiche hi nanghon Pathen Thutheng bua nasimdoh khah lou u ham? In-sa hon adei-lou song chu aning'ah apipen in apang tai. Hichehi Pakai thilbol ahi chule gahvet ding in aki-dange.
43 Derfor sier jeg eder: Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter.
Keiman nangho kaseipeh nahiuve, Pathen Lenggam chu nanghoa kona kiladoh a, chule phatea ga sodoh thei nam dang kipe ding ahi.
44 Og den som faller på denne sten, han skal knuses, men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.
Koi hijongleh hiche songa kipal chan chu ahal hal'a chip ding chule alhuhkhum chan chu atagoi ding ahi,” ati.
45 Og da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at han talte om dem.
Thempu pipuho le Pharisee ho chun hiche thulem hi ajah phat un, amaho douna'a thusim kisei–loubol mi engse ahiu chu akihetdoh tauve.
46 Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for det holdt ham for en profet.
Amahon Ama amatnom uvin, hinlah mipi chun Yeshua chu themgaova angaito jeh un akicha uvin ahi.
