Matteus 22
1 Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:
Yeshuan amaho chu thulem dang jong aseipeh in ahi. Aman ajah uva,
2 Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.
“Van Lengam chu lengkhat in achapa jineina golvah loupitah abol thusim toh tekah thei ahi.
3 Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.
Neh le don ding gontupsoh ahiphat in, asohte asolin akikou ho chu agahetsah tauve. Ahin, amaho abon'un ahungnom tapouve.”
4 Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!
“Hiti chun aman asoh dangho chu amaho gaseipeh dingin asolin, Golvah anneh ding gontupsa ahitai. Bongchal hole gancha thaotah ho chu kithat a, ijakai kigong tupma ahitai. Ankong um ding'in hung un agatisah-e.”
5 Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;
Hinlah akikou ho chun anahsah pouvin chule ama lampi cheh'a ache tauve, khat alouva, achom dang khat akiveinaa,
6 og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.
Adang-sen asottol leho chu aman'un chule jachat umtah in abol'un chule athat tauve.
7 Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.
“Lengpa chu alung hang in, chule asepaite asoldoh in tolthat ho chu asumang'in chule akhopiu jong ahal tauve.”
8 Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;
Chule aman asohte jah a, Golvah an gonsan aumtai, chule jin'a kikouho jong jaboltah a kilom ahipouve.
9 gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!
Tun lamlhong aningkoi tin'ah cheuvin chule namu mu hou chu gakou uvin, ati.
10 Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.
Hiti chun sohte chun amu chanu chu mipha le miphalou geiyin akou uvin ahileh, golvah in chu jin adim tai.
11 Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.
“Hinlah lengpa chu jinho kimu pia ahunga ahileh, aman mikhat chu kichenna Golvah vona kivonlou amudoh tai.”
12 Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.
Aman ajah a, kichenna Golvah vona kivon louva iti dana hikoma naum ham tia adoh le imachan adonbut tapoi.
13 Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.
Chutah in lengpa chun alhachate ho jah a akhut le akeng ho kan'un lang chule polam muthima lehdoh tauvin, hichea chu kana le hagelna um ding ahi.
14 For mange er kalt, men få er utvalgt.
“Ajeh chu mitampi kikouva ahi, hinlah mi themcha bou deilhen ahi,” ati.
15 Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.
Chutah in Pharisee ho akihou-un Yeshua chu athuseiya kipal sah'a mat ding angaito tauve.
16 Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;
Amahon aseijuiteu phabep asol'un, chule Herod lama pangho jong jaotha ahiuve. Amahon “Houhil,” mikitah nahi ti kaheuve. “Nangman Pathen lampi dihtah nahil'in koima dat-khen naneipoi chule maipha nave poi,” atiuvin ahi.
17 Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?
“Tun hiche thua hi ipi nagel em neiseipeh'un: Caesar henga kai peh hi dih'am ole dihlou ham?” atiuve.
18 Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?
Hinlah Yeshuan alunggel'u phalou chu ahen, aseiyin, “Nangho mi phalhem ho! Ipi dinga doha'a neimat got'u ham?”
19 Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.
Kai kipehna sum chu neivetsah un, ati. Ama hon Rome te sum avetsah tauve.
20 Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?
Aman adong in, “Koilim le koipen min ham?” tin adong tai.
21 De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!
Amahon adonbut'un, “Caesar a,” atiuve. Aman aseipeh in, “Caesar a chu Caesar peuvin, chule Pathen achu Pathen peuvin,” ati.
22 Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.
Aman adonbutna chu adatmo-uvin chuin achemang tauve.
23 Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
Hiche nikho mama chun Sadducee hon mithi ho thokitna aumpoi ti hou lamkai ho Yeshua henga ahung un, hiche thudoh hi ahung bol tauve.
24 Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom.
“Houhil, Mose chun mi koi ham khat cha neilouva athi khahtah'a ahileh anaopa chun meithainu chu akichenpia chule acha chun aupa min apohding ahi ati.
25 Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren.
Aphai, vetsahnan sopi pasal sagi aume. Atahpen pa chun ji aneiyin cha neilou vin athitai, chuti chun asopipa chun meithainu chu akichen pitai.
26 Likeså den annen og den tredje, like til den syvende.
Hinlah asopi ani napa jong chu athitan, chule asopi athum channa pan amanu chu akichenpi tai. Asagina chan in hiti chun abonchauvin aum tauve.
27 Men sist av alle døde kvinnen.
Achainan, numeinu jong athitai.
28 Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen.
Hijeh chun neiseipeh un, thokitna'a chu koipen ji hiding hitam? Ajeh chu asagi-uva chu amanu akichenpiu ahi” tin adong tauve.
29 Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.
Yeshuan adonbut in, “Pathen Thule Pathen Thahatna nahet lou jeh uva nasuhkhel jiu ahi.
30 For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.
Ajeh chu mithiho chu thokitna'a amaho kicheng talou, kichen jong kibolsah talou ahiuve. Amaho chu vana Vantilte tobang ahiuve.
31 Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier:
Hinlah tun, mithiho thokitna umham tithua Pathen Thua nasimdoh khahlouvu ham? Masang peh'a anathisaho Abraham, Isaac chule Jacob ho chu athijoupeh uvin, Pathen in aseiyin,
32 Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.
Keima Abraham, Isaac chule Jacob Pathen kahi. Hitia chu Ama ahing ho Pathen ahin, athiho Pathen ahipoi,” ati.
33 Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.
Mihonpi chun athusei ajah phat un, athuhil chu adatmo lheh tauve.
34 Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;
Ahin aman Sadducee ho paomo hel'a alha chu Pharisee hon ajahdoh phat un, amaho akikhom un, ama thudohna neikit ding'in akinopto tauve.
35 og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:
Amaho lah'a mikhat Hou Dan thuthem khat chun hiche thudoh'a hi kipalsah ding agon ahi.
36 Mester! hvilket bud er det største i loven?
“Houhil, Mose dan dung juiya hoipen hi thupeh lenpen ham?” ati.
37 Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.
Yeshuan adonbut in, “Nangman Pakai na Pathen chu nalung pumpia, nahinna pumpia chule nalungthim pumpia na-ngailut ding ahi.
38 Dette er det største og første bud.
Hiche hi thupeh amasa le alenpen ahitai.
39 Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.
Anina jong athupina kibang ahi. Nangma na kingailut banga naheng nakom na-ngailut ding ahi.
40 På disse to bud hviler hele loven og profetene.
Hiche thupeh tenia hi Dan thu apumpi le themgao hon angeh jouseu chu kikhaiya ahi,” ati.
41 Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:
Hipet chun Pharisee hon aum-kimvel un, Yeshuan amaho thudoh khat adongin:
42 Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids.
“Messiah chung chang thua ipi nagel uvem? Ama koicha ham? ati. Amahon adonbut un, Ama David Chapa ahi,” atiuve.
43 Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier:
Yeshuan adonbut in, “Chuti ahileh iti dan'a David chun Lhagao Theng'in ahetsa'a kona Messiah chu ‘Ka-Pakai’ ati hintem?” Ajeh chu David chun,
44 Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter!
Pakai chun kapakai koma, Keiman na melmate kasuh nem'a nakengto noiya ka koi masang sen, kijabolna kakhut jet'ah tou jingin, ati.
45 Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn?
David in Messiah chu Ka-Pakai, tia akou thei leh, Messiah chu iti achapa hithei ding ham? ati.
46 Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag.
Chuin koima chan ama chu adonbut thei tapouve. Chule hiche jouva pat chun, koiman thudoh abolngam tapouve.
