Matteus 20

1 For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.

“Ajeh chu Van Lenggam chu louneipa jingkah matah a, lengpi leiya natong ding tha hola gapotdoh tobang ahi.

2 Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård.

Aman niseh'a thaman jat apeh ding in akinop touvin, chuin natong ding in amaho chu asoldoh tai.”

3 Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet,

“Jingkah nidan ko in kailhang ahopan ahileh, imacha bol louva moh'um mi phabep chu amun.

4 og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted.

Hiti chun aman amaho chu agoiyin, nisa lhum teng keiman phante kati kham na penau vinge, ati.

5 Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså.

Chuin amaho natong ding in lengpi leiya ache tauve.”

6 Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen?

“Ni lhangkai pung nga a ama khopi sunga aga umkit pet in, aman midang phabep amoh'um amun ahi. Aman, ‘Ipi dinga tunia natong lou nahi uvem?’” tin adonge.

7 De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården!

“Amahon, ‘koima eigoiyuva aum loujeh ahi’ atiuve. Lou neipa chun aseipeh un, chuti ahile che-un chule ka lengpi leiya natongho lah'a ga jaovun ati.”

8 Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første!

“Chuche nilhah chun aman natong ho lamkaipa chu aseipeh in, natong jouse kou lut in chule natong nunung pena atoh manu pe pan in,” ati.

9 Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning.

Pung nga a kigoi ho chu sum apeh phat in, achang cheh un nikho thaman akimu cheh tauve.

10 Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også.

Akigoi masa ho chu asumu ladinga ahung phat'un, amaho chun tam mu cheh ding akinem uve. Hinlah amaho jong chu nikho thaman to kitoh aki peuvin ahi.

11 Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa:

Amahon atohman akimu phat'un, amaho alou neipa chunga alungnom tapouve.

12 Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.

Khuchehon pung khat bou natong uva, keiho nilhum keiya nisa ahah laise thoh lhum keiho toh kibang'in amaho na peuve atiuvin ahi.

13 Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning?

“Aman amaho khat chu adonbut in, ‘Gol, keiman adihlou kabolpoi! Nangma nilhum keiya nikhotha man lo dinga nanop hilou ham?’”

14 Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig.

Nasum kilah in chule chen, hiche natong nunung pen hi nanga tobang in kape nom e, ati.

15 Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god?

Kasum chu kadeina banga kaman ding chu dantoh akikalna ipi uma ham? Keiman midang kakhoto jeh'a nei mit thipna ding ipi umem?

16 Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt.

“Hiti chu ahin, tua anunung peh ho chu chuphat teng amasapen hi dingu, chule amasa ho anunung hung hi ding ahiuve,” ati.

17 Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien:

Yeshua chu Jerusalem lama achetou in ahileh, aman seijui som le ni ho chu guhthim in achoma akou doh in chule achunga ipi hung soh ding thu aseipeh tai.

18 Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden

Aman aseiyin, “Ngaiyun, eiho Jerusalem jon'in ichetou uve, chule thempu pipui hole houdan thuhil ho khut'a Mihem Chapa hi kipedoh ding ahi. Amahon thadinga apehdoh diu ahi.

19 og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå.

Amahon Rome sepai ho khut'a apehdoh diu, sakol jepna a avoh diu chule thingpel a akhetbeh diu ahi. Hinlah ni thum nileh thinaa kona thoudoh kit ding ahi,” ati.

20 Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget.

Chua pat chun James le John Zebedee chapa teni Nu chu Yeshua koma achate nito ahung'un ahi. Aman jana neitah in adilsun lungsetna angeh e.

21 Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike!

Aman adong in, “Ipi nathum nom ham?” ati. Amanun adonbut in, “Na Lenggama kachapa teni hi jabolna mun'a: khat najet lama chule khat navei lama koi gel in,” ahung tin ahi.

22 Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi.

Hinlah Yeshuan adonbut in ajah uva, “Ipi nathumu nanghon na kihet pouve! Keiman gimhesoh kathohna ding khon kadon ding chu nadon ngam hinam?” ati. Aman in, Henge, kangam lhon'e tin adonbut lhontai.

23 Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader.

Yeshuan ajah lhonna, “Nangnin tahbeh mongin kagimna khon hi nahin don lhon ding ahiye. Hinlah keiman koi kajet'a ahilouleh kaveiya toudi ham? Ti thuneina kaneipoi. Ka Pan alhendoh a agonpeh ho ding mun ahiye, tin aseipeh tai” ati.

24 Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre.

James le John in ipi athum lhon ahi seijui adang som ho chun ajah doh phat'un alung gil uva nomo asalheh tauve.

25 Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.

Hinlah Yeshuan amaho chu akou khomin, chuin ajah uva, “Nanghon vannoi vaipipo hon midang chunga ki piput sahna aneijiu naheuve chule lamkai lenho chun anoiyuva ho chunga thuneina aneiyu naheuve.

26 Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener,

Hinlah nangho lah'a chutilou ding ahi. Nangho lah'a alamkai pipu hinoma chu nasoh uva pang ding ahi.

27 og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl,

Chule nalah uva amasa hinoma chu nasoh'u ahung hi angaiye.

28 likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.

Ajeh chu Mihem Chapa jeng jong chu jenle dinga hilouva, ajen ding le mitamtah hinna dinga ahinna pedinga hunga ahi,” ati.

29 Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham.

Chuin Yeshua le aseijuihon Jericho khopi chu adalhah nung uvin, mihon tamtah'in anung ahinjui uve.

30 Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn!

Mitcho mini chu lampi pama atou lhon'e. Amanin Yeshua chun hilampi chu ahinho ding ahi ti ajahlhon phat in, amanin hasap in asam lhon in, Pakai David Chapa, neikhoto lhon in! atilhon tai.

31 Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn!

Mihonpi chun aphoh uvin, “Thip lhon in atiuvin.” Hinlah amanin aha-sapcheh lhon in, “Pakai, David Chapa, neikhoto lhon in,” atilhone.

32 Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder?

Yeshuan a-aw lhon ajah phat in, ading'in chule akouvin, “Ipi kabolpeh lhon ding nei deisah lhon'em?” atitai.

33 De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt!

Amani chun, Pakai kho kamu nom lhon'e, ati lhon'e.

34 Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.

Yeshuan amani chu akhohsah jal'in, amit lhon athampeh tai. Hipettah chun kho amuthei lhontai! Chujouvin amanin ajuipai lhontai.