Matteus 19
1 Og det skjedde da Jesus hadde endt denne tale, da drog han bort fra Galilea og kom til Judeas landemerker på hin side Jordan.
Yeshuan hicheng thu asei jouvin, Galilee adalhan chuin Jordan vadung solama Judea gamkaiya achesuhtai.
2 Og meget folk fulgte ham, og han helbredet dem der.
Chuche muna chun mihon tamtah'in anung ajui tauvin, chuin Aman anaho adamsah tai.
3 Og fariseerne kom til ham, fristet ham og sa: Har en mann lov til å skille sig fra sin hustru for enhver saks skyld?
Chuin Pharisee ho phabep ahung un hiche thudoh a hi kipalsah ding in apatep un: “Mikhat chun ajeh khat aum pouva ahileh aji ada thei hiya ham?” atiuve.
4 Han svarte og sa: Har I ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne
Yeshuan adonbut in, “Pathen Thubua simdoh khalou nahi uvem? Hichea chun, atil abula pat Pathen in amaho chu pasal le numeiya asem ahi.”
5 og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød?
Chuin aman aseiyin, “Hiche hin ipi jeh a pasal khat in apa le anu adalhah a chule ajinu akolchah ding, chule ani lhona khat hilhon ding ahitai ti ahil chen e.”
6 Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille.
“Ama ni chu mini hita louva khat ahilhon tah jeh in, Pathen in agop khomsa chu koiman sukhen tahih hen,” ati.
7 De sa til ham: Hvorfor bød da Moses å gi hustruen skilsmissebrev og skille sig fra henne?
“Chuti ahileh ipi jeh a Mose chun Danbua pasal khat in ajinu chu, dana lekha jih henlang chule solmang hen ati hintem,” atiuve.
8 Han sa til dem: For eders hårde hjertes skyld gav Moses eder lov til å skilles fra eders hustruer; men fra begynnelsen av har det ikke vært således.
Yeshuan adonbut in, “Nalung thimu atah behseh jeh'a kida thua phatsahna napeh'u ahibouve, hinlah hichu Pathen in ana lunggon ahipoi.
9 Men jeg sier eder at den som skiller sig fra sin hustru, uten for hors skyld, og gifter sig med en annen, han driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor.
Chule hiche hi kaseipeh nahiuve, koihileh aji da a chule achom ki chenpia chun jon abol ahitai, ajinu chun kitahna neilou hinkho mang ahingal louleh,” ati.
10 Hans disipler sa til ham: Står saken så mellem mann og hustru, da er det ikke godt å gifte sig.
Yeshua seijuite chun ajah a aseiyun, “Hiti chu ahia ahileh jinei lou aphajoi!” atiuve.
11 Men han sa til dem: Ikke alle fatter dette ord, men bare de som det er gitt.
Yeshuan aseiyin, “Hiche thu kisei hi mi jousen sang thei ponte. Pathen panpi na changhoa ding bou ahi.
12 For der er gildinger som er født slik av mors liv, og der er gildinger som er gildet av menneskene, og der er gildinger som har gildet sig selv for himlenes rikes skyld. Den som kan fatte dette ord, han fatte det!
Mi phabep chu apena cha hing theilou dia gonsa aum in, mi phabepma chu midang'in chutia asempeh loi jong aum in, chule abang phabep kit chu Pathen Lenggam jal'a jinei lou deilhen'a jong aumuve. Koi hileh hiche hi asang theiyin kisan hen,” ati.
13 Da bar de små barn til ham, forat han skulde legge sine hender på dem og bede; men disiplene truet dem.
Nikhat hi chapang ho chu anu leh apa teuvin, Yeshuan achung uva akhut angap a ataopeh din ahin puijui. Ahin seijuite chun anu leh apa teu chu mi nasugim uve tin ana houseuvin ahi.
14 Men Jesus sa: La de små barn være og hindre dem ikke fra å komme til mig! for himlenes rike hører sådanne til.
Hinlah Yeshuan, “Chapang ho chu kakoma hungsah un. Hungda sah hih un. Ajeh chu Van Lenggam chu hitobang chapang hoa ding bou hiya ahi,” ati.
15 Og han la sine hender på dem og drog derfra.
Chuin Aman alu chunguva akhut teni angam in, chuin phatthei aboh jouvin adalha tai.
16 Og se, det kom en til ham og sa: Mester! hvad godt skal jeg gjøre for å få evig liv? (aiōnios g166)
Mikhatma Yeshua koma hiche thudoh hi dong ding in ahung in, “Houhil, Tonsot Hinna kanei theina dinga ipi natoh pha kabol ngai hintem?” ahung ti. (aiōnios g166)
17 Men han sa til ham: Hvorfor spør du mig om det gode? Det er bare en som er god. Men vil du gå inn til livet, da hold budene!
Yeshuan adonbut in, “Ipi dinga apha chu ipi ham tia neidoh ham? Apha khatseh bou ahi. Hinlah na thudoh donbutna ding in Tonsot Hinna chu nanei nomleh, thupeh ho juiyin,” ati.
18 Han sa til ham: Hvilke? Jesus sa: Du skal ikke slå ihjel, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd,
Ama chun adong in, “Hoipen chu ham?” ati. Chuin Yeshuan adonbut in, “Nangman tolthat hih in, nangman jon bolhih in, nangma gucha hih in, nangman thujou seiphong hih in.
19 hedre din far og din mor, og: du skal elske din næste som dig selv.
Napa le nanu jabol in. Nangma na kingailut bang in naheng nakom ngailun,” ati.
20 Den unge mann sa til ham: Alt dette har jeg holdt; hvad fattes mig ennu?
Khangdongpa chun adonbut in, “Hiche thupeh ho jouse hi kajui sasoh kei ahitai. Ipi adang kabol ding um nalaiyem?” ati.
21 Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå bort og selg det du eier, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
Yeshuan aseipeh in, “Nangma chamkim nahi nom leh, chenlang nanei jouse abon'in gajoh in chule asum chu mi vaicha ho gapen, chutileh vana gou khol ding nanei ding ahitai. Chujouleh hung in, neijuiyin,” ati.
22 Men da den unge mann hørte det, gikk han bedrøvet bort; for han var meget rik.
Hinlah khangdong pan hichu ajahdoh phat in, gouthil tamtah nei ahijeh'in, lungnom motah in achemang tai.
23 Og Jesus sa til sine disipler: Sannelig sier jeg eder: Det vil være vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike.
Chuphat in Yeshuan aseijui ho jah a, “Thu tahbeh ka seipeh nahiuve, mihao khat ding in Van Lenggam lut ding chu ahahsa lheh jeng e.
24 Atter sier jeg eder: Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
Keiman seikit inge—Sangong sang dinga heobil hom sunga alut ding chu, mihao khat Pathen Lenggam a alut sanga baijo ding ahi,” ati.
25 Men da disiplene hørte det, blev de meget forferdet og sa: Hvem kan da bli frelst?
Seijui hon adatmo lheh jeng un, chutobang ahileh vannoiya hi Huhhinga koi umjou ding ham? atiuve.
26 Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.
Yeshuan amaho chu ave chang mel'in chuin aseijin, “Mihem hina lamdol a seiding in, hithei chu ahipoi. Hinlah Pathen toh pankhom na a ijakai ahithei soh keiye,” ati.
27 Da svarte Peter ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig; hvad skal da vi få?
Chuphat in Peter in ajah a, Keihon ijakai ka dalha uvin nanung kahin juiyuve. Ipi kahin mu diu ham? ati.
28 Da sa Jesus til dem: Sannelig sier jeg eder: I som har fulgt mig, I skal i gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, også sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.
Yeshuan adonbut in, “Keiman kasei chetpeh nahiuve. Vannoi aki thahsem tengleh, Mihem Chapa hi Loupina Laltouna a atou tengleh, kanung juiya nangho jong laltouna, Som le ni chunga natou uva, Israel phungsom le ni chunga thu natan diu ahi.”
29 Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller akrer for mitt navns skyld? skal få mangefold igjen og arve evig liv. (aiōnios g166)
“Chule koi koihileh a inho ahilouleh asopinu le asopipate ahilouleh apa ahilouleh achate ahilouleh aneile agou jouse dalha jenga chu, chan jakhat geiya amu ding chule tonsot Hinna chu alemu ding ahi. (aiōnios g166)
30 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.
Hinlah mi tamtah tua choisanga umho suhnem hidiu, chule tua ima hilouva kikoi ho chuphat tengleh choisangna chang diu ahi,” ati.
