Markus 8
1 I de samme dager, da det atter var meget folk, og de ikke hadde noget å ete, kalte han sine disipler til sig og sa til dem:
In those days, the multitude being very large and not having anything to eat, Jesus called His disciples and said to them:
2 Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete;
“I have compassion on the multitude, because they have stayed with me three days now and have nothing to eat.
3 og lar jeg dem fare fastende hjem, vil de vansmekte på veien; nogen av dem er jo kommet langveisfra.
If I send them away hungry to their homes, they will give out on the way, because some of them have come a long distance.”
4 Og hans disipler svarte ham: Hvorfra kan nogen få brød nok til å mette disse her i ørkenen?
His disciples answered Him, “From what source could anyone satisfy these people with bread here in a wilderness?”
5 Og han spurte dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv.
He asked them, “How many loaves do you have?” And they said, “Seven.”
6 Da bød han folket sette sig ned på jorden, og han tok de syv brød, takket og brøt dem og gav dem til sine disipler, forat de skulde dele dem ut; og de delte ut til folket.
So He told the crowd to sit down on the ground; then taking the seven loaves and giving thanks, He broke them and gave them to His disciples to set before the crowd, and they did.
7 Og de hadde nogen få småfisker, og han velsignet dem og bød at også de skulde deles ut.
They also had a few small fish; so blessing them He said to distribute them as well.
8 Og de åt og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver.
Well they ate and were filled; they even took up seven hampers of broken pieces that were left over.
9 Men de var omkring fire tusen. Og han lot dem fare.
Now those who had eaten were about four thousand; and He sent them away.
10 Og straks gikk han ut i båten med sine disipler, og kom til landet ved Dalmanuta.
Then He got right into the boat with His disciples and went to the region of Dalmanutha.
11 Og fariseerne kom der ut og begynte å tviste med ham, idet de krevde et tegn fra himmelen av ham for å friste ham.
The Pharisees came out and began to argue with Him, requesting of Him a sign from heaven, by way of testing Him.
12 Og han sukket i sin ånd og sa: Hvorfor krever denne slekt tegn? Sannelig sier jeg eder: Ikke skal det gis denne slekt noget tegn.
But He sighed deeply in His spirit and said: “Why does this generation seek a sign? I tell you emphatically, no sign shall be given to this generation!”
13 Og han forlot dem og gikk atter i båten, og fór over til hin side.
Turning His back on them, He got back into the boat and went off to the other side.
14 Og de hadde glemt å ta brød med, og hadde ikke mere enn et eneste brød med sig i båten.
(His disciples had forgotten to take bread; they did not have more than one loaf with them in the boat.)
15 Og han bød dem: Se eder for, ta eder i vare for fariseernes surdeig og for Herodes' surdeig!
And He charged them, saying, “Watch out; beware of the leaven of the Pharisees and the leaven of Herod.”
16 Og de talte sig imellem: Det er fordi vi ikke har brød med.
So they started reasoning among themselves, saying, “It's because we have no bread.”
17 Og da han merket det, sa han til dem: Hvorfor taler I med hverandre om at I ikke har brød med? Skjønner og forstår I ennu ikke? Er eders hjerte forherdet?
Being aware of it Jesus said to them: “Why are you reasoning because you have no bread? Do you still neither perceive nor understand? Do you still have hearts that have been hardened?
18 Har I øine og ser ikke, har I ører og hører ikke? Kommer I ikke i hu
Having eyes do you not see, and having ears do you not hear, and do you not remember?
19 da jeg brøt de fem brød til de fem tusen, hvor mange kurver fulle av stykker I da tok op? De sa til ham: Tolv.
When I broke the five loaves for the five thousand, how many baskets full of pieces did you take up?” They say to Him, “Twelve.”
20 Og da jeg brøt de syv til de fire tusen, hvor mange kurver fulle av stykker tok I da op? De sa: Syv.
“And when I broke the seven for the four thousand, how many hampers full of pieces did you take up?” And they said, “Seven.”
21 Og han sa til dem: Hvorledes går det da til at I ennu ikke forstår?
So He said to them, “How is it that you still don't understand?”
22 Og de kom til Betsaida. Og de førte en blind til ham og bad ham røre ved ham.
Then He came to Bethsaida; and they brought a blind man to Him and begged Him to touch him.
23 Og han tok den blinde ved hånden og førte ham utenfor byen, og han spyttet i hans øine og la sine hender på ham, og spurte ham om han så noget.
So He took the blind man by the hand and led him out of the village; then spitting into his eyes and laying hands on him, He asked him if he saw anything.
24 Og han så op og sa: Jeg kan se mennesker; for jeg ser folk gå omkring likesom trær.
And looking up he said, “I do see men, only they look like walking trees.”
25 Så la han atter sine hender på hans øine, og han så klart, og han blev helbredet og kunde se alt tydelig på frastand.
Then He put His hands on his eyes again, and made him look up; and he was restored and saw everyone clearly.
26 Og han sendte ham hjem til hans hus og sa: Du skal ikke gå inn i byen eller si det til nogen i byen.
Then He sent him away to his house, saying, “Neither go into the village nor tell anyone in the village.”
27 Og Jesus og hans disipler gikk ut til byene omkring Cesarea Filippi; og på veien spurte han sine disipler og sa til dem: Hvem sier folk at jeg er?
Then Jesus and His disciples set out for the towns of Caesarea Philippi; and on the way He questioned His disciples, saying to them, “Who are people saying that I am?”
28 De svarte ham: Nogen sier døperen Johannes, og andre Elias, andre igjen en av profetene.
So they answered, “John the Baptist; others Elijah; still others one of the prophets.”
29 Og han spurte dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Peter svarte og sa til ham: Du er Messias.
He said to them, “And who do you say that I am?” So Peter answered and said to Him, “You are the Christ!”
30 Og han bød dem strengt at de ikke skulde si dette om ham til nogen.
Then He charged them that they should tell no one about Him.
31 Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen skulde lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og ihjelslåes og opstå tre dager efter.
He then began to teach them that the Son of the Man must suffer many things, and be rejected by the elders, chief priests and the scribes, and be killed, and after three days rise again.
32 Og han talte rent ut om det. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.
He said these things quite plainly. Then Peter took Him aside and began to rebuke Him.
33 Men han vendte sig om og så på sine disipler og irettesatte Peter og sa: Vik bak mig, Satan! for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.
But He turned, looked at His disciples, and rebuked Peter, saying: “Get behind me, Satan! You have in mind men's values, not God's values.”
34 Og han kalte folket til sig tillikemed sine disipler og sa til dem: Den som vil følge efter mig, han må fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig.
He summoned the crowd, along with His disciples, and said to them: “Whoever wants to follow along behind me must deny himself and take up his cross and follow me.
35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.
Because whoever may resolve to ‘save’ his life will waste it; but whoever may ‘waste’ his life for my sake and the Gospel's, he will save it.
36 For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden og tar skade på sin sjel?
Well, what will it profit a man if he gains the whole world, yet forfeits his soul?
37 For hvad kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel?
Or what can a man give in exchange for his soul?
38 For den som skammer sig ved mig og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin Faders herlighet med de hellige engler.
Yes, whoever is ashamed of me and my words in this adulterous and sinful generation, the Son of the Man will also be ashamed of Him whenever He comes in the glory of His Father with the holy Angels.”
