Markus 7
1 Og fariseerne og nogen av de skriftlærde, som var kommet fra Jerusalem, samlet sig om ham.
Then the Pharisees and some of the scribes gathered around Him, having come from Jerusalem.
2 Og de fikk se at nogen av hans disipler åt med vanhellige, det er uvaskede, hender;
And upon seeing some of His disciples eating bread with ‘unclean’—that is, ceremonially unwashed—hands, they found fault.
3 fariseerne og alle jøder eter ikke uten at de først omhyggelig har vasket hendene, for de holder fast ved de gamles vedtekt,
(Because the Pharisees, indeed all the Jews, do not eat unless they wash their hands in a special way, holding to the tradition of the elders.
4 og når de kommer fra torvet, eter de ikke før de har vasket sig, og det er meget annet som de har vedtatt å holde: vaskninger av beger og krus og kobberkar og benker.
When they come from the marketplace, they do not eat unless they wash. And there are many other things they have received and hold—washings of cups, pitchers, copper vessels and couches.)
5 Og fariseerne og de skriftlærde spurte ham: Hvorfor følger ikke dine disipler de gamles vedtekt, men eter med vanhellige hender?
Then the Pharisees and the scribes asked Him, “Why don't your disciples walk according to the tradition of the elders, but eat their bread with unwashed hands?”
6 Men han sa til dem: Rett spådde Esaias om eder, I hyklere, således som skrevet er: Dette folk ærer mig med lebene, men deres hjerte er langt borte fra mig;
So in answer He said to them: “Well did Isaiah prophesy about you hypocrites, as it stands written: ‘This people honors me with their lips, but their heart is far from me.
7 men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.
But in vain do they worship me, teaching as doctrines the commandments of men.’
8 I forlater Guds bud og holder fast ved menneskers vedtekt.
Because having left the commandment of God, you hold to the tradition of men—washings of pitchers and cups, and many other similar things that you do.”
9 Og han sa til dem: Det er riktig vakkert at I gjør Guds bud til intet for å holde eders vedtekt.
Indeed He said to them: “You are very good at nullifying the commandment of God, so that you may keep your tradition.
10 For Moses har sagt: Hedre din far og din mor, og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;
For Moses said, ‘Honor your father and your mother’ and, ‘He who speaks evil of father or mother must be put to death.’
11 men I sier: Om et menneske sier til far eller mor: Det du skulde ha hatt til hjelp av mig, det skal være en korban, det er en gave til templet,
But you say that if a man should say to father or mother, ‘Whatever profit you might have received from me is Korban’ (that is, a gift to God),
12 så lar I ham ikke lenger få lov til å gjøre noget for far eller mor,
you don't even allow him to do anything for his father or his mother any more,
13 og således gjør I Guds ord til intet ved eders vedtekt, som I har pålagt menneskene. Og meget av samme slag gjør I.
making the Word of God of no effect by your tradition that you have handed down. Yes, you do many such things.”
14 Og han kalte atter folket til sig og sa til dem: Hør på mig alle, og forstå hvad jeg sier!
Upon summoning the larger crowd He said to them: “Hear me, everyone, and understand:
15 Det er intet utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham; men det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.
There is nothing outside a man that can defile him by going into him; rather, the things that come out of him, those are the ones that defile him.
16 Om nogen har ører å høre med, han høre!
If anyone has ears to hear, let him hear!”
17 Og da han var kommet inn i et hus, bort fra folket, spurte hans disipler ham om denne lignelse.
When He had entered a house away from the crowd, His disciples started to question Him about the parable.
18 Og han sa til dem: Er da også I så uforstandige? Skjønner I ikke at intet som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre ham uren?
So He said to them: “Can you really be without understanding? Don't you perceive that nothing that enters a man from outside can defile him,
19 Det kommer jo ikke inn i hans hjerte, mere bare i hans buk, og går ut den naturlige vei, hvorved all mat blir renset.
because it doesn't go into his heart, but into his stomach, which then expels the impure aspects of the food?”
20 Men han sa: Det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.
He went on to say: “That which comes out of a man, that is what defiles him.
21 For innenfra, fra menneskenes hjerte, kommer de onde tanker: utukt, tyveri, mord,
Because from within, out of men's hearts, the evil designs proceed—adulteries, fornications, murders,
22 hor, havesyke, ondskap, svik, skamløshet, ondt øie, bespottelse, overmot, uforstand.
thefts, covetings, malignancies; deceit, lewdness, an evil eye, blasphemy, arrogance, foolishness—
23 Alle disse onde ting kommer ut innenfra og gjør mennesket urent.
all these malignant things proceed from within and defile the man.”
24 Og han stod op og gikk bort derfra til Tyrus' og Sidons landemerker. Og han gikk inn i et hus, og vilde ikke at nogen skulde få vite det, og det kunde dog ikke holdes skjult;
Then He got ready and went from there into the region of Tyre and Sidon. He went into a house and did not want anyone to know it, but He could not escape notice.
25 men en kvinne hvis datter hadde en uren ånd, hadde fått høre om ham, og kom straks og falt ned for hans føtter.
In fact, as soon as she heard about Him, a woman whose little daughter had an unclean spirit came and fell at His feet.
26 Men kvinnen var en hedensk kvinne, syrofønikisk av ætt; og hun bad ham at han vilde drive den onde ånd ut av hennes datter.
Now the woman was a Greek, a Syro-Phoenecian by birth, and she kept asking Him to cast the demon out of her daughter.
27 Og han sa til henne: La først barna bli mette! for det er ikke vakkert å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.
But Jesus said to her, “Let the children be filled first; it is not good to take the children's bread and throw it to the little dogs.”
28 Men hun svarte ham: Det er sant, Herre! de små hunder eter jo under bordet av barnas smuler.
So she answered and said to Him, “Yes, Lord, yet even the little dogs under the table eat from the children's crumbs.”
29 Og han sa til henne: For dette ords skyld sier jeg dig: Gå bort! Den onde ånd er faret ut av din datter.
So He said to her, “Because of this saying you may go; the demon has gone out of your daughter.”
30 Og hun gikk bort til sitt hus og fant at barnet lå på sengen, og at den onde ånd var faret ut.
She went away to her house and found that the demon was gone and the daughter had been placed on the bed.
31 Og da han gikk ut igjen fra Tyrus' landemerker, kom han gjennem Sidon til den Galileiske Sjø, midt igjennem Dekapolis-landet.
Again, departing from the region of Tyre and Sidon, Jesus came to the Sea of Galilee by way of the Decapolis region.
32 Og de førte til ham en mann som var døv og hadde ondt for å tale, og de bad ham legge sin hånd på ham.
Then they brought to Him a deaf man with thick speech and begged Him to place His hand on him.
33 Og han tok ham avsides fra folket, og stakk sine fingrer i hans ører og spyttet og rørte ved hans tunge,
After taking him aside, away from the crowd, He put His fingers in his ears; He also spat and touched his tongue.
34 og så op mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! det er: lat dig op!
Then looking up to heaven He sighed, and said to him, “Ephphatha!” that is, “Be opened!”
35 Og straks blev hans ører oplatt, og hans tunges bånd blev løst, og han talte rent.
Immediately his ears were opened, his tongue was released, and he began to speak clearly.
36 Og han forbød dem å si det til nogen; men jo mere han forbød dem det, dess mere kunngjorde de det.
Then He commanded them that they should tell no one; but the more He would command them, so much the more they would proclaim it.
37 Og de var overvettes forundret og sa: Han har gjort alle ting vel; både gjør han at de døve hører, og at de målløse taler.
People were astonished beyond measure, saying: “He has done everything well. He makes both the deaf to hear and the mute to speak.”
