Markus 9
1 Og han sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft.
And He said to them, “I tell you assuredly: there are some standing here who will certainly not taste death until they see the Kingdom of God present with power.”
2 Og seks dager derefter tok Jesus med sig Peter og Jakob og Johannes og førte dem avsides op på et høit fjell for sig selv alene. Og han blev forklaret for deres øine,
After six days Jesus took Peter, James and John and led them up on a high mountain alone by themselves. Then He was transfigured in front of them;
3 og hans klær blev skinnende, aldeles hvite, så ingen bleker på jorden kan gjøre klær så hvite.
His clothing became shining, exceedingly white, like snow, such as no launderer on earth is able to whiten.
4 Og Elias viste sig for dem sammen med Moses, og de talte med Jesus.
And Elijah appeared to them, along with Moses, and they were conversing with Jesus.
5 Og Peter tok til orde og sa til Jesus: Rabbi! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias!
Well Peter reacted by saying to Jesus, “Rabbi, it is good for us to be here; let us make three shelters: one for you, one for Moses and one for Elijah.”
6 Han visste ikke hvad han skulde si; for de blev meget forferdet.
(Because they were terrified, he didn't know what to say.)
7 Og en sky kom og overskygget dem, og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den elskede; hør ham!
With that a cloud was covering them and a Voice came out of the cloud: “This is my Son, the beloved. Listen to Him!”
8 Og med ett, da de så sig om, så de ikke lenger nogen hos sig uten Jesus alene.
And then, looking around, they no longer saw anyone with them except Jesus.
9 Og da de gikk ned av fjellet, bød han dem at de ikke skulde fortelle nogen hvad de hadde sett, før Menneskesønnen var opstanden fra de døde.
Now as they were coming down from the mountain, He ordered them not to recount to any one the things they had seen until the Son of the Man had risen from the dead.
10 Og de holdt fast ved det ord, og de talte sig imellem om hvad det er å opstå fra de døde.
So they kept this word to themselves, questioning what the ‘rising from the dead’ meant.
11 Og de spurte ham og sa: De skriftlærde sier jo at Elias først må komme?
And they asked Him, saying, “Why do the scribes say that Elijah must come first?”
12 Han sa til dem: Elias kommer først og setter alt i rette skikk, og hvad står det skrevet om Menneskesønnen? At han skal lide meget og bli foraktet.
So in answer He said to them: “Elijah indeed does come first, and restores all things; also how it is written concerning the Son of the Man that He must suffer many things and be treated with contempt.
13 Men jeg sier eder at Elias er kommet, og de gjorde med ham alt det de vilde, som skrevet er om ham.
Still, I say to you that ‘Elijah’ has also come, and they did to him as they wished, as it is written about him.”
14 Og da de kom til disiplene, så de meget folk om dem, og nogen skriftlærde som trettet med dem.
Upon coming to the disciples, He saw a large crowd around them, and scribes arguing with them.
15 Og straks alt folket så ham, blev de forferdet, og løp til og hilste ham.
Well as soon as the crowd saw Him they were excited and ran to greet Him.
16 Og han spurte dem: Hvad er det I tretter med dem om?
He asked the scribes, “What are you discussing with them?”
17 Og en blandt folket svarte: Mester! jeg har ført til dig min sønn, som er besatt av en målløs ånd;
In answer a man in the crowd said: “Teacher, I brought you my son, who has a mute spirit.
18 og når den griper ham, sliter den i ham, og han fråder og skjærer tenner og visner bort; og jeg bad dine disipler drive den ut, og de var ikke i stand til det.
And wherever it seizes him it throws him down, and he foams at the mouth and gnashes his teeth, and becomes rigid. Indeed, I spoke to your disciples, that they might cast it out, but they could not.”
19 Men han svarte dem og sa: Du vantro slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder? hvor lenge skal jeg tåle eder?
But He answered him by saying: “O unbelieving generation, how long shall I be with you, how long shall I put up with you? Bring him to me!”
20 Før ham hit til mig! Og de førte gutten til ham, og da han så ham, rev og slet ånden straks i ham, og han falt på jorden, veltet sig og frådet.
So they brought him to Him. Upon seeing Him the spirit convulsed him, and falling to the ground he started wallowing, foaming at the mouth.
21 Og Jesus spurte hans far: Hvor lang tid har han hatt det slik? Han sa: Fra barndommen av;
Then He asked his father, “How long has this been happening to him?” And he said: “From childhood.
22 og ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å gjøre ende på ham; men om du formår noget, så ha medynk med oss og hjelp oss!
Really, it has often thrown him both into fire and into water to destroy him. But if you can do anything, have compassion on us and help us.”
23 Men Jesus sa til ham: Om jeg formår? - Alt er mulig for den som tror.
Jesus said to him, “It's ‘if you can believe’; all things are possible to the one who believes.”
24 Straks ropte barnets far: Jeg tror; hjelp min vantro!
Immediately the father of the child cried out and said, with tears, “Lord, I believe; help my unbelief!”
25 Men da Jesus så at folket løp til, truet han den urene ånd og sa til den: Du målløse og døve ånd! jeg byder dig: Far ut av ham, og far aldri mere inn i ham!
When Jesus saw that the crowd was running up, He rebuked the unclean spirit, saying to it, “You mute and deaf spirit, I am commanding you, get out of him and never enter him again!”
26 Da skrek den og slet hårdt i ham, og fór ut av ham. Og han blev som død, så de fleste sa: Han er død.
Then it yelled, convulsed him violently, and came out. Well he looked to be dead; so much so that many said, “He's dead.”
27 Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham op; og han stod op.
But Jesus took him by the hand and lifted him up, and he stayed on his feet.
28 Og da han var kommet inn i et hus, spurte hans disipler ham i enrum: Hvorfor kunde ikke vi drive den ut?
Well upon His entering a house His disciples asked Him privately, “Why couldn't we cast it out?”
29 Og han sa til dem: Dette slag kan ikke drives ut uten ved bønn og faste.
He said to them, “This kind can come out by nothing except prayer and fasting.”
30 Og da de gikk derfra, drog de gjennem Galilea, og han vilde ikke at nogen skulde få vite om det;
Having gone out from there they were passing through Galilee, and He did not want anyone to know;
31 for han lærte sine disipler og sa til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskenes hender, og de skal slå ham ihjel, og når han er ihjelslått, skal han opstå tre dager efter.
because He was teaching His disciples and saying to them, “The Son of the Man is going to be betrayed into the hands of men, and they will kill him; and once killed he will rise on the third day.”
32 Men de skjønte ikke dette ord, og de fryktet for å spørre ham.
But they were not understanding this information, yet were afraid to ask Him.
33 Og de kom til Kapernaum, og da han var kommet inn i huset, spurte han dem: Hvad var det I talte om på veien?
Then He came to Capernaum; and once in the house He asked them, “What were you debating among yourselves on the road?”
34 Men de tidde; for de hadde talt med hverandre på veien om hvem som var den største.
But they kept silent, because on the road they had debated among themselves who was greater.
35 Og han satte sig og kalte på de tolv og sa til dem: Om nogen vil være den første, han skal være den siste av alle, og alles tjener.
So He sat down, called the twelve and said to them, “If anyone desires to be first, he must be last of all and servant of all.”
36 Og han tok et lite barn og stilte det midt iblandt dem, og tok det i favn og sa til dem:
Then He took a child and stood him in their midst, and embracing him said to them,
37 Den som tar imot et sådant lite barn for mitt navns skyld, han tar imot mig, og den som tar imot mig, han tar ikke imot mig, men imot ham som sendte mig.
“Whoever receives one such child in my name receives me, and whoever receives me receives not only me, but the One who sent me.”
38 Johannes sa til ham: Mester! vi så en som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke var i følge med oss.
So John answered Him saying, “Teacher, we saw someone casting out demons in your name, one who doesn't follow us; and we forbade him, because he doesn't follow us.”
39 Men Jesus sa: Forbyd ham det ikke! for ingen som gjør en kraftig gjerning i mitt navn, vil snart efter kunne tale ille om mig.
But Jesus said: “Do not forbid him, because no one who works a miracle in my name can soon afterward speak evil of me.
40 For den som ikke er imot oss, er med oss.
For he who is not against you is for you.
41 For den som gir eder et beger vann å drikke i mitt navn, fordi I hører Kristus til, sannelig sier jeg eder: han skal ikke miste sin lønn.
Further, whoever gives you a cup of water to drink in my name, because you are Christ's, I tell you with certainty, he will by no means lose his reward.
42 Og den som forfører én av disse små som tror på mig, for ham var det bedre om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet.
“Whoever causes one of these little ones who believe into me to fall, it would be better for him if a millstone were hung around his neck and he were thrown into the sea.
43 Og om din hånd frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går vanfør inn til livet enn at du har dine to hender og kommer i helvede i den uslukkelige ild, (Geenna g1067)
Further, if your hand is causing you to fall, cut it off; it is better for you to enter into the Life maimed than having both hands to go away into Gehenna, into the unquenchable fire— (Geenna g1067)
44 hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.
where ‘their worm does not die, and the fire is not quenched.’
45 Og om din fot frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går halt inn til livet enn at du har dine to føtter og kastes i helvede, (Geenna g1067)
And if your foot is causing you to fall, cut it off; it is better for you to enter into the Life lame than having both feet to be thrown into Gehenna, into the unquenchable fire— (Geenna g1067)
46 hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.
where ‘their worm does not die, and the fire is not quenched.’
47 Og om ditt øie frister dig, da riv det ut! det er bedre at du går énøiet inn i Guds rike enn at du har to øine og kastes i helvede, (Geenna g1067)
And if your eye is causing you to fall, pluck it out; it is better for you to enter into the Kingdom of God with one eye than having both eyes to be thrown into the Gehenna of fire— (Geenna g1067)
48 hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.
where ‘the worm does not die, and the fire is not quenched.’
49 For enhver skal saltes med ild, og ethvert offer skal saltes med salt.
“Further, everyone will be seasoned with fire, and every sacrifice will be seasoned with salt.
50 Salt er en god ting; men når saltet mister sin kraft, hvad vil I da salte det med? Ha salt i eder selv, og hold fred med hverandre!
Salt is good, but if the salt loses its saltiness, with what will you season it? Have salt in yourselves, and be at peace with one another.”
