Lukas 19
1 Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen.
He entered and started passing through Jericho.
2 Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann.
A man named Zacchaeus was there—he was a chief tax collector, and he was wealthy!
3 Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst.
He was trying to see who Jesus was, but could not because of the crowd, because he was short.
4 Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi.
And running on ahead he climbed up into a sycamore tree, in order to see Him, since He was about to pass by there.
5 Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus.
And when Jesus came to the place, He looked up and saw him, and said to him, “Zacchaeus, come down quickly, because today I must stay at your house.”
6 Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede.
So he came down quickly, and received Him joyfully.
7 Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann!
But when they saw it, they all started complaining, saying, “He has entered to lodge with a sinful man!”
8 Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen.
Then Zacchaeus stood and said to the Lord, “Indeed, Lord, I herewith give half of my goods to the poor, and if I have extorted anything from anyone, I restore fourfold.”
9 Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn;
So Jesus said about him, “Today salvation has happened in this house, in that he also is a son of Abraham;
10 for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
because the Son of the Man has come to seek and to save that which was lost.”
11 Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulde komme til syne.
Now as they heard these things, He continued with a parable, because He was near Jerusalem and they were supposing that the Kingdom of God was on the verge of being revealed.
12 Han sa da: En mann av høi byrd drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen.
So He said: “A certain nobleman went to a distant country to receive for himself a kingdom and return.
13 Han kalte da ti av sine tjenere for sig, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen.
He called ten of his slaves, gave them ten ‘minas’, and said to them, ‘Conduct business until I come.’
14 Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn avsted efter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss.
But his citizens hated him and sent a delegation after him, saying, ‘We do not want this man to reign over us.’
15 Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet.
It happened that he did receive the kingdom, and upon returning he ordered that those slaves to whom he had given the money be called to him, to know who had gained what by trading.
16 Da kom den første frem og sa: Herre! ditt pund har kastet av sig ti pund.
So the first one came and said, ‘Master, your mina earned ten minas!’
17 Og han sa til ham: Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer.
He said to him: ‘Super, you good slave! Because you were faithful in a very little, have authority over ten cities!’
18 Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund.
And the second one came and said, ‘Master, your mina made five minas.’
19 Også til denne sa han: Vær du herre over fem byer!
Likewise he said to him, ‘You also be over five cities.’
20 Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørklæ;
Then a different one came, saying: ‘Master, here is your mina, that I kept laid away in a piece of cloth
21 for jeg fryktet for dig, fordi du er en streng mann; du tar op det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.
—I feared you because you are a hard man, removing what you did not place, and reaping what you did not sow.’
22 Han sier til ham: Efter din egen munn dømmer jeg dig, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar op det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde;
So he said to him: ‘I will judge you out of your own mouth, you wicked slave! You knew that I am a hard man, removing what I did not place, and reaping what I did not sow.
23 hvorfor satte du da ikke mine penger ut hos pengevekslerne? Så hadde jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter.
Why then didn't you put my money on deposit, and upon coming I would have collected it with interest?’
24 Og han sa til dem som stod ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund!
And to those standing by he said, ‘Take the mina from him and give it to him who has the ten minas.’
25 - De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! -
(They even said to him, ‘Master, he already has ten minas!’)
26 Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
‘Indeed I tell you, to everyone who has, more will be given; but from him who does not have, even what he has will be taken from him.
27 Men disse mine fiender som ikke vilde at jeg skulde være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øine!
But as for those enemies of mine who did not want me to reign over them, bring them here and slaughter them in front of me!’”
28 Og da han hadde sagt dette, drog han videre foran dem på sin vandring op til Jerusalem.
Having said these things, He went on ahead, going up to Jerusalem.
29 Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler avsted og sa:
When He drew near to Bethphage and Bethany, at the mountain called ‘of Olives’, it happened like this: He sent two of His disciples,
30 Gå bort til den by som ligger rett for oss! Når I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som intet menneske har sittet på; løs den og før den hit!
saying: “Go to the village opposite you, where as you enter you will find a colt tied, on which no man ever yet sat. Untie and bring it.
31 Og dersom nogen spør eder: Hvorfor løser I den? da skal I si så: Herren har bruk for den.
And if anyone asks you, ‘Why are you untying it?’ just say this to him: ‘The Lord needs it.’”
32 Så gikk de utsendte avsted, og de fant det så som han hadde sagt dem.
So those who were sent went and found it just like He told them.
33 Og da de løste folen, sa dens eiermenn til dem: Hvorfor løser I folen?
As they were untying the colt, its owners said to them, “Why are you untying the colt?”
34 De sa: Herren har bruk for den.
So they said, “The Lord needs it.”
35 Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på folen og lot Jesus sette sig på den.
Then they brought it to Jesus; and throwing their own clothes on the colt, they placed Jesus on it.
36 Da han nu drog frem, bredte de sine klær under ham på veien.
And as He went along people were spreading their clothes on the road.
37 Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa:
Then, as He was approaching the descent of the Mount of Olives, the whole multitude of the disciples began to rejoice and praise God with a loud voice for all the mighty works they had seen,
38 Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste!
saying: “Blessed is the King who comes in the name of the Lord! Peace in heaven and glory in the highest!”
39 Og nogen av fariseerne blandt mengden sa til ham: Mester! irettesett dine disipler!
Some of the Pharisees said to Him from the crowd, “Teacher, rebuke your disciples!”
40 Men han svarte og sa til dem: Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope.
In answer He said to them, “I tell you that if these should keep silent, the very stones would cry out!”
41 Og da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa:
Now as He approached, observing the city He wept over it,
42 Visste også du, om enn først på denne din dag, hvad som tjener til din fred! Men nu er det skjult for dine øine.
saying: “If you, yes you, especially in this your day, had known the things pertaining to your peace! But now they are hidden from your eyes.
43 For de dager skal komme over dig da dine fiender skal kaste en voll op om dig og kringsette dig og trenge dig fra alle sider,
Yes, the days will come upon you when your enemies will build an embankment around you; indeed they will surround you and hem you in on every side.
44 og slå dig til jorden og dine barn i dig, og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.
And they will raze you, and your children within you, to the ground—they will not leave in you one stone upon another—all because you did not recognize the time of your visitation.”
45 Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der,
And upon entering the temple He began to drive out those who were selling and buying in it,
46 og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus. Men I har gjort det til en røverhule.
saying to them, “It is written: ‘My house is a house of prayer,’ but you have made it a ‘den of robbers’!”
47 Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blandt folket søkte å få ryddet ham av veien.
And He was teaching daily in the temple; but the chief priests and the scribes, as also the leaders of the people, were trying to destroy Him,
48 Og de fant ikke ut hvad de skulde gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte på ham.
but could not figure out how to do it, because all the people were hanging on His words.
