Lukas 18
1 Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.
And then He told them a parable, the point being that one needs to always pray and not lose heart,
2 Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.
saying: “There was a judge in a certain town who did not fear God nor regard man.
3 Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!
But there was a widow in that town, and she kept coming to him, saying, ‘Get justice for me from my adversary.’
4 Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,
And for a while he refused; but afterward he said to himself, ‘Even though I don't fear God nor regard man,
5 vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.
yet because this widow keeps bothering me, I will defend her, so that her endless coming doesn't wear me out!’”
6 Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!
Then the Lord said: “Hear what the unjust judge said.
7 Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?
And will not God get justice for His elect who are crying out to Him day and night, indeed being patient with them?
8 Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
I tell you that He will get justice for them quickly. However, when the Son of the Man comes, will He actually find the faith on the earth?”
9 Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:
Then He told this parable to some who trusted in themselves that they were righteous, and despised the rest:
10 To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.
“Two men went up to the temple to pray, one a Pharisee and the other a tax collector.
11 Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.
The Pharisee stood and started praying to himself like this: ‘God, I thank you that I am not like all the rest—robbers, unjust, adulterers—or even like this tax collector.
12 Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.
I fast twice a week; I tithe all that I get.’
13 Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!
The tax collector, staying a good ways off, did not even venture to look up to heaven, but started beating on his chest, saying, ‘God, be merciful to me a sinner!’
14 Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
I say to you that this one went back home justified rather than that one; because everyone who exalts himself will be humbled, but he who humbles himself will be exalted.”
15 De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.
Then they even started bringing their babies to Him, that He might touch them; but when the disciples saw it, they rebuked them.
16 Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
But Jesus summoned them and said: “Allow the little children to come to me, and do not hinder them; because the Kingdom of God is of such.
17 Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
I tell you assuredly, whoever does not receive the Kingdom of God the way a little child does will by no means enter it.”
A certain ruler asked Him, saying, “Good teacher, what must I do to inherit eternal life?” (aiōnios g166)
19 Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
So Jesus said to him: “Why do you call me good? No one is good except one—God.
20 Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.
You know the commandments: ‘Do not commit adultery, do not murder, do not steal, do not give false testimony, honor your father and your mother.’”
21 Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
And he said, “All these I have kept from my youth.”
22 Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
Well upon hearing these things Jesus said to him, “You still lack one thing: sell all you have and distribute to the poor, and you will have treasure in heaven; and come, follow me.”
23 Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.
But when he heard this he became very sad, because he was extremely rich.
24 Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!
When Jesus saw that he became sad, He said: “How difficult it is for those who have riches to enter the Kingdom of God!
25 For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
It is actually easier for a camel to go through the eye of a needle than for a rich man to enter the Kingdom of God!”
26 Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?
So the hearers said, “Who then can be saved?”
27 Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
And He said, “The things that are impossible with men are possible with God.”
28 Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.
Then Peter said, “Notice that we have left all and followed you!”
29 Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld
So He said to them, “Assuredly I say to you, there is no one who has left house or parents or brothers or wife or children, for the sake of the Kingdom of God,
31 Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.
Then He took the Twelve aside and said to them: “Take note, we are going up to Jerusalem, and all the things that are written by the prophets concerning the Son of the Man will be fulfilled:
32 For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,
He will be betrayed to the Gentiles, and will be mocked and insulted and spit upon,
33 og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.
and they will scourge and kill Him. And on the third day He will rise again.”
34 Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
But they understood none of these things; this saying was hidden from them, and they did not know what was being said.
35 Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
Then it happened, as He approached Jericho, that a certain blind man was sitting alongside the road begging.
36 Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.
Hearing a crowd going by, he asked what it was.
37 De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
So they told him that Jesus the Natsorean was passing by.
38 Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
Well he shouted, saying, “Jesus, Son of David, have mercy on me!”
39 Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
Those who led the way started reproving him, to shut him up; but he kept calling out all the more, “Son of David, have mercy on me!”
40 Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:
So Jesus stopped and ordered that he be brought to Him. When he got close He asked him, saying,
41 Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!
“What do you want me to do for you?” So he said, “Lord, that I may see again!”
42 Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.
Then Jesus said to him: “See again! Your faith has made you well.”
43 Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.
And immediately he did! and he followed Him, glorifying God. And all who witnessed it gave praise to God.
