Lukas 20
1 Og det skjedde en av dagene mens han lærte folket i templet og forkynte evangeliet, da stod yppersteprestene og de skriftlærde frem sammen med de eldste
Now it happened on one of those days, as He was teaching and evangelizing the people in the temple, that the priests and scribes came to Him with the elders
2 og sa til ham: Si oss: Med hvad myndighet gjør du dette, eller hvem er det som har gitt dig denne myndighet?
and addressed Him, saying, “Tell us by what authority you are doing these things; or who is he who gave you this authority?”
3 Men han svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; si mig:
But in answer He said to them: “I also will ask you one thing; yes, tell me:
4 Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker?
the baptism of John—was it from heaven or from men?”
5 Men de samrådde sig med hverandre og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?
So they reasoned among themselves, saying: “If we say, ‘From heaven,’ he will say, ‘Why did you not believe him?’
6 Men sier vi: Fra mennesker, da stener hele folket oss; for de tror fullt og fast at Johannes var en profet.
But if we say, ‘From men,’ all the people will stone us, for they are persuaded that John was a prophet.”
7 Og de svarte at de ikke visste hvor den var fra.
So they answered that they did not know where it was from.
8 Da sa Jesus til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
And Jesus said to them, “Neither will I tell you by what authority I do these things.”
9 Han begynte da å si denne lignelse til folket: En mann plantet en vingård og leide den ut til vingårdsmenn og drog utenlands for lange tider.
Then He began to tell the people this parable: “A man planted a vineyard, leased it to farmers, and went away on a long journey.
10 Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene, forat de skulde gi ham av vingårdens frukt; men vingårdsmennene slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.
At the proper time he sent a slave to the farmers, that they might give him some of the fruit of the vineyard. But the farmers flogged him and sent him away empty-handed.
11 Og han blev ved og sendte en annen tjener; men de slo også ham og hånte ham og lot ham gå bort med tomme hender.
Again he sent a different slave; so they flogged him also, treated him shamefully, and sent him away empty-handed.
12 Og han blev ved og sendte en tredje; men de slo også ham til blods og kastet ham ut.
And again he sent a third; but they wounded him also and threw him out.
13 Da sa vingårdens herre: Hvad skal jeg gjøre? Jeg vil sende min sønn, den elskede; de vil da vel undse sig for ham.
Then the owner of the vineyard said: ‘What shall I do? I will send my beloved son; hopefully they will respect him when they see him.’
14 Men da vingårdsmennene fikk se ham, la de op råd med hverandre og sa: Dette er arvingen; la oss slå ham ihjel, så arven kan bli vår!
But when the farmers saw him, they reasoned among themselves, saying: ‘This is the heir. Come, let's kill him, so that the inheritance may become ours.’
15 Og de kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel. Hvad skal nu vingårdens herre gjøre med dem?
So they threw him out of the vineyard and killed him. What therefore will the owner of the vineyard do to them?
16 Han skal komme og drepe disse vingårdsmenn og overgi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
He will come and destroy those farmers and give the vineyard to others.” Having heard it they said, “May it never be!”
17 Men han så på dem og sa: Hvad er da dette som er skrevet: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten?
Then He looked directly at them and said: “What then is this that is written: ‘A stone that the builders rejected, the same became the cornerstone’?
18 Hver den som faller på denne sten, han skal knuses; men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.
Everyone who falls on that stone will be broken to pieces, but on whomever it should fall—it will crush him!”
19 Og de skriftlærde og yppersteprestene søkte å få lagt hånd på ham i samme stund; men de fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde sagt denne lignelse.
The chief priests and the scribes wanted to lay hands on Him right then, but they were afraid —they knew He had spoken this parable against them.
20 Og efterat de nogen tid hadde voktet på ham, sendte de lurere, som lot som de var rettferdige, for å fange ham i ord, så de kunde overgi ham til øvrigheten og til landshøvdingens makt.
Keeping a close watch on Him, they sent spies, who pretended to be innocent, so that they might latch on to something He said, so as to hand Him over to the power and the authority of the governor.
21 Og de spurte ham og sa: Mester! vi vet at du taler og lærer rett og gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet;
So they questioned Him, saying: “Teacher, we know that you speak and teach what is right, and you do not show favoritism but teach the way of God in truth.
22 er det oss tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?
Is it lawful for us to pay taxes to Caesar, or not?”
23 Men han merket deres list og sa til dem:
But He perceived their craftiness and said to them: “Why are you testing me?
24 Vis mig en penning! Hvis billede og påskrift har den? De svarte: Keiserens.
Show me a denarius—whose image and inscription does it have?” In answer they said, “Caesar's.”
25 Da sa han til dem: Så gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!
So He said to them, “Then render to Caesar the things that are Caesar's, and to God the things that are God's.”
26 Og de var ikke i stand til å fange ham i ord i folkets påhør, og de undret sig over hans svar, og tidde.
They were unable to latch on to His word in front of the people; and marveling at His answer they kept silent.
27 Men det kom nogen av sadduseerne til ham, de som nekter at det er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
Then some of the Sadducees, who deny that there is a resurrection, approached and questioned Him,
28 Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns gifte bror dør og ikke har barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.
saying: “Teacher, Moses wrote to us that if a man's married brother dies childless, then his brother should take the widow and produce offspring for his brother.
29 Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru og døde barnløs.
Now there were seven brothers: the first took a wife and died childless;
30 Og den annen
then the second took the widow and he died childless;
31 og den tredje tok henne, og likeså alle syv; de efterlot ikke barn, og døde.
then the third took her, in fact all seven in sequence—they all died childless.
32 Til sist døde også kvinnen.
Finally, last of all, the woman died also.
33 Hvem iblandt dem skal nu få kvinnen til hustru i opstandelsen? for alle syv har jo hatt henne til hustru.
Therefore, in the resurrection, whose wife will she be, since all seven had her?”
So in answer Jesus said to them: “The people of this age marry and are given in marriage; (aiōn g165)
35 men de som aktes verdige til å få del i hin verden og i opstandelsen fra de døde, de hverken tar til ekte eller gis til ekte; (aiōn g165)
but those who are considered worthy to attain to that age, to the resurrection from among the dead, neither marry nor are given in marriage. (aiōn g165)
36 for de kan ikke mere dø, for de er englene like og er Guds barn, idet de er opstandelsens barn.
Because they cannot die anymore, being like angels—they are sons of God, being sons of the resurrection.
37 Men at de døde står op, det har også Moses gitt til kjenne, der hvor det tales om tornebusken, når han kaller Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud;
But that the dead are raised, Moses indeed revealed about the Bush when he recorded: ‘The Lord, the God of Abraham and the God of Isaac and the God of Jacob.’
38 men han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham.
So He is not the God of the dead, but of the living—to Him all are alive.”
39 Da svarte nogen av de skriftlærde og sa: Mester! du taler vel.
Then some of the scribes answered and said, “Teacher, you spoke well.”
40 For de vågde ikke mere å spørre ham om noget.
And they no longer dared to question Him further.
41 Men han sa til dem: Hvorledes kan det sies at Messias er Davids sønn?
Then He said to them: “How is it that they say that the Messiah is David's Son?
42 David selv sier jo i Salmenes bok: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,
Why David himself affirms in the book of Psalms, ‘The Lord said to my Lord: sit at my right hand
43 til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
until I make your enemies a footstool for your feet.’
44 David kaller ham altså herre; hvorledes kan han da være hans sønn?
Since David calls Him ‘Lord’, how then is He his Son?”
45 Men i hele folkets påhør sa han til sine disipler:
Then, in the hearing of the people, He said to His disciples:
46 Vokt eder for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og gjerne vil la sig hilse på torvene og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;
“Beware of the scribes, who like to walk around in long robes, and love greetings in the marketplaces, and the best seats in the synagogues, and the best places at feasts;
47 de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.
who ‘devour’ widows' houses, and for a show make long prayers. These will receive more severe judgment.”
