Johannes 11
1 Og det var en syk mann, Lasarus fra Betania, den by som Maria og hennes søster Marta bodde i.
Now a certain man, Lazarus of Bethany, the village of Mary and her sister Martha, was sick.
2 Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket hans føtter med sitt hår; det var hennes bror Lasarus som var syk.
(It was the Mary who [later] anointed the Lord with myrrh and wiped His feet with her hair whose brother Lazarus was sick.)
3 Søstrene sendte da bud til ham og lot si: Herre! se, han som du elsker, er syk.
So the sisters sent to Him saying, “Lord, please, the one you love is sick!”
4 Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdom er ikke til døden, men til Guds ære, forat Guds Sønn skal bli æret ved den.
Upon hearing it Jesus said, “This sickness is not unto death but for the glory of God, so that the Son of God may be glorified through it.”
5 Men Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.
(Now Jesus loved Martha and her sister and Lazarus.)
6 Da han nu hørte at han var syk, blev han ennu to dager på det sted hvor han var;
So, when He heard that he was sick He stayed where He was two more days!
7 da først sa han til disiplene: La oss dra til Judea igjen!
Then after this He says to the disciples, “Let us go into Judea again.”
8 Disiplene sa til ham: Rabbi! nu nettop søkte jødene å stene dig, og du går atter dit?
The disciples say to Him, “Rabbi, the Jews were just now trying to stone you, and you are going back there?”
9 Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, støter sig ikke, fordi han ser denne verdens lys;
Jesus answered: “Are there not twelve hours in the day? If anyone walks during the day he doesn't stumble, because he sees the light of this world.
10 men den som vandrer om natten, han støter sig, fordi lyset ikke er i ham.
But if anyone walks in the night he does stumble, because the light is not in him.”
11 Dette talte han; og derefter sier han til dem: Lasarus, vår venn, er sovnet inn; men jeg går for å vekke ham.
Having said these things He says to them, “Our friend Lazarus has fallen asleep, but I am going in order to awaken him.”
12 Disiplene sa da til ham: Herre! er han sovnet inn, da blir han frisk igjen.
His disciples said to Him, “Lord, if he is sleeping he will get well.”
13 Jesus hadde talt om hans død; men de tenkte at han talte om almindelig søvn.
But Jesus had spoken of his death, while they thought He was talking about natural sleep.
14 Da sa Jesus rent ut til dem: Lasarus er død,
So then Jesus said to them plainly: “Lazarus died.
15 og for eders skyld er jeg glad over at jeg ikke var der, forat I skal tro; men la oss gå til ham!
And I am glad for your sakes that I was not there, so that you may believe. But let us go to him.”
16 Tomas, det er tvilling, sa da til sine meddisipler: La oss gå med, forat vi kan dø sammen med ham!
Then Thomas (called Twin) said to his fellow disciples, “Let's us go too, so that we may die with Him.”
17 Da nu Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven.
So when Jesus had come, He found that he had already been in the tomb four days.
18 Men Betania lå nær ved Jerusalem, omkring femten stadier derfra,
(Now Bethany was near Jerusalem, about two miles away,
19 og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.
and many of the Jews had joined the women around Martha and Mary, to comfort them concerning their brother.)
20 Da nu Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun ham i møte; men Maria satt hjemme i huset.
Then Martha, when she heard that Jesus was coming, went to meet Him; but Mary remained sitting at home.
21 Marta sa da til Jesus: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død;
Then Martha said to Jesus: “Lord, if You had been here my brother would not have died.
22 men også nu vet jeg at alt det du beder Gud om, vil Gud gi dig.
But even now I know that whatever You ask of God, God will give You.”
23 Jesus sier til henne: Din bror skal opstå.
Jesus says to her, “Your brother will rise again.”
24 Marta sier til ham: Jeg vet at han skal opstå i opstandelsen på den ytterste dag.
Martha says to Him, “I know that he will rise again in the resurrection at the last day.”
25 Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på mig, om han enn dør, skal han dog leve,
Jesus said to her: “I am the resurrection and the life. The one who believes into me, though he may die, will live;
and everyone who both lives and believes into me will never ever die. Do you believe this?” (aiōn g165)
27 Hun sier til ham: Ja, Herre! jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.
She says to Him, “Yes, Lord, I have come to believe that You are the Messiah, the Son of God, the One coming into the world.”
28 Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i stillhet på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på dig.
Having said these things she went and called her sister Mary, saying privately, “The Teacher is here and is calling you!”
29 Da hun hørte det, stod hun hastig op og gikk til ham;
Upon hearing it she gets up quickly and goes to Him.
30 men Jesus var ennu ikke kommet inn i byen, han var på det sted hvor Marta hadde møtt ham.
(Now Jesus had not yet entered the village, but was in the place where Martha met Him.
31 Da nu de jøder som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria stod hastig op og gikk ut, fulgte de med henne; de tenkte at hun gikk bort til graven for å gråte der.
Then the Jews who were with her in the house, consoling her, when they saw Mary get up quickly and go out, they followed her saying, “She is going to the tomb to weep there.”)
32 Da nu Maria kom dit hvor Jesus var, og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død.
Then, when Mary came where Jesus was, upon seeing Him she fell at His feet, saying to Him, “Lord, if You had been here my brother would not have died!”
33 Da nu Jesus så henne gråte, og så de jøder gråte som var kommet med henne, blev han oprørt i sin ånd og rystet og sa:
So when Jesus saw her crying, and the Jews who had come with her crying, He groaned in the spirit and was troubled.
34 Hvor har I lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se!
And He said, “Where have you put him?” They say to Him, “Lord, come and see.”
35 Jesus gråt.
Jesus wept.
36 Jødene sa da: Se hvor han elsket ham!
So the Jews said, “See how he loved him!”
37 Men nogen av dem sa: kunde ikke han som har åpnet den blindes øine, også ha gjort at denne ikke var død?
But some of them said, “Couldn't this man, who opened the eyes of the blind, have also kept this one from dying?”
38 Jesus blev da atter oprørt i sin sjel, og kom til graven; det var en hule, og det lå en sten over den.
Then, groaning within Himself again, Jesus arrived at the tomb. It was a cave, and a stone was lying against it.
39 Jesus sier: Ta stenen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre! han stinker allerede, for han har ligget fire dager.
Jesus says, “Remove the stone!” Martha, the sister of the deceased, says to Him, “Lord, he already stinks; it's been four days!”
40 Jesus sier til henne: Sa jeg dig ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?
Jesus says to her, “Did I not say to you that if you believe you will see the glory of God?”
41 De tok da stenen bort. Men Jesus løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! jeg takker dig fordi du har hørt mig.
Then they took away the stone from where the deceased was lying. Jesus raised His eyes and said: “Father, I thank You that You heard me.
42 Jeg visste jo at du alltid hører mig, men for folkets skyld som står omkring, sa jeg det, forat de skal tro at du har utsendt mig.
I know that You always hear me, but I spoke for the sake of the crowd standing around, so that they may believe that You sent me.”
43 Og da han hadde sagt dette, ropte han med høi røst: Lasarus, kom ut!
Upon saying these things He shouted with a loud voice, “Lazarus, come out!”
44 Da kom den døde ut, bundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svededuk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå!
And out the deceased came! Bound hand and foot with bandages, and his face wrapped in a cloth. Jesus says to them, “Loose him and let him go.”
45 Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham;
So many of the Jews who had come to Mary, and had seen what Jesus did, believed into Him.
46 men nogen av dem gikk avsted til fariseerne og sa dem hvad Jesus hadde gjort.
But some of them went off to the Pharisees and told them what Jesus had done.
47 Yppersteprestene og fariseerne kalte da rådet sammen til møte og sa: Hvad skal vi gjøre? for dette menneske gjør mange tegn.
Then the chief priests and the Pharisees convened a council and said: “What can we do? Because this man performs many miraculous signs;
48 Lar vi ham holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk.
if we let him go on like this everybody will believe into him; and the Romans will come and take away both our place and our nation!”
49 Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det år, sa til dem:
But one of them, Caiaphas, being high priest that year, said to them: “You know nothing at all!
50 I forstår ingenting, heller ikke tenker I på at det er til gagn for eder at ett menneske dør for folket og ikke hele folket går til grunne.
Nor do you consider that it is advantageous for us that one man should die on behalf of the people, rather than the whole nation perish!”
51 Dette sa han ikke av sig selv, men da han var yppersteprest det år, spådde han at Jesus skulde dø for folket,
(Now he did not say this on his own, but being high priest that year he prophesied that Jesus was about to die on behalf of the nation;
52 og ikke for folket alene, men for også å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.
and not only on behalf of the nation, but also to gather into one all the scattered children of God.)
53 Fra den dag av la de råd op om å slå ham ihjel.
So from that day on they really plotted to kill Him.
54 Jesus gikk derfor ikke lenger åpenlyst omkring blandt jødene, men drog derfra til landet nær ved ørkenen, til en by som heter Efraim, og han blev der med sine disipler.
Therefore Jesus no longer moved about openly among the Jews, but went away from there into the country near the wilderness, to a town called Ephraim; and He stayed there with His disciples.
55 Men jødenes påske var nær, og mange drog før påsken fra landet op til Jerusalem for å rense sig.
Now the Jewish Passover was near, and many from the country went up to Jerusalem before the Passover in order to purify themselves.
56 De lette da efter Jesus, og talte sig imellem mens de stod i templet: Hvad tror I? kommer han slett ikke til høitiden?
So they were looking for Jesus, and as they stood in the temple they were saying to each other, “What do you think—that he won't come to the feast at all?”
57 Men yppersteprestene og fariseerne hadde påbudt at om nogen fikk vite hvor han var, skulde han melde det, så de kunde gripe ham.
Now the chief priests and the Pharisees had together issued an edict that if anyone knew where He was he should report it, so they could arrest Him.
