Jobs 28
1 Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
“Beae a wotu dwetɛ wɔ hɔ ne beae a wɔnan sika kɔkɔɔ.
2 jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
Wotu dade fi fam, na wɔnan kɔbere fi dadebo mu.
3 De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
Onipa ma sum ba awiei; na ɔhwehwɛ kɔ akyirikyiri asase mu kɔhwehwɛ dadebo wɔ sum kabii mu.
4 de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
Wɔde fagudetu afiri hyɛ beae a ɛmmɛn ɔdesani atenae, mmeae a nnipa anan nsii hɔ da, baabi a ɛmmɛn nnipa no, ɛhɔ na wodi aforosian.
5 Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
Asase a ɛbɔ aduan no, wɔdan ase no te sɛ nea wɔde ogya na ayɛ;
6 Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
hoabo fi nʼabotan mu na sikakɔkɔɔ mpɔw nso wɔ ne mfutuma mu.
7 Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
Ɔkɔre biara nnim saa kwan a ahintaw no, akoroma biara ani nhuu ɛ.
8 stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
Mmoa ahantanfo nsi hɔ na gyata nkɔdɛɛdɛɛ wɔ hɔ.
9 På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
Onipa nsa paapae abotan dennen na ɔma mmepɔw ase da hɔ.
10 I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
Otwa aka fa abotan mu, na ohu nʼademude nyinaa.
11 De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
Ɔhwehwɛ baabi a nsubɔnten ti wɔ na ɔda nneɛma a ahintaw adi.
12 Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
“Nanso ɛhe na yebehu nea nyansa hyɛ? Ɛhe na ntease te?
13 Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
Onipa renhu ne bo a ɛsom; wɔrenhu wɔ ateasefo asase so.
14 Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
Na ebun ka se, ‘Enni me mu’; na po nso se, ‘Enni me nkyɛn.’
15 Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
Wɔrentumi mfa sikakɔkɔɔ ankasa ntɔ, na wɔrentumi mfa dwetɛ nkari ne bo.
16 Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
Wɔrentumi mfa Ofir sikakɔkɔɔ ntɔ apopobibiribo anaa hoabo nso saa ara.
17 Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
Wɔrentumi mfa ahwehwɛ anaa sikakɔkɔɔ ntoto ho, na wɔrentumi mfa sikakɔkɔɔ nnwinne nsesa.
18 Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
Ɛnsɛ sɛ yɛbɔ ahene panyin ne ahwehwɛbo din; nyansa bo sen nhene pa.
19 Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
Etiopia akraatebo ne no nsɛ; wɔrentumi mfa sikakɔkɔɔ kronkron ntɔ.
20 Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
“Ɛno de, na ɛhe na nyansa fi? Ɛhe na ntease te?
21 Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
Wɔde asie abɔde biara ani, wɔde asie wim nnomaa mpo.
22 avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
Ɔsɛe ne Owu ka se, ‘Yɛate no huhuhuhu kɛkɛ.’
23 Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
Onyankopɔn te ɔkwan a ɛkɔ hɔ ase, na ɔno nko ara na onim faako a ɛte,
24 For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
efisɛ ɔhwɛ kodu nsase ano na ohu biribiara a ɛwɔ ɔsoro ase.
25 Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
Bere a ɔhyɛɛ mframa ano den too hɔ na osusuw nsuwa no,
26 da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
bere a ɔkaa no ɔhyɛ so kyerɛɛ osutɔ na otwaa kwan maa aprannaa no,
27 da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
afei ɔhwɛɛ nyansa na ɔkarii no hwɛe; na ogyee no too mu na ɔsɔɔ no hwɛe.
28 Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.
Na ɔka kyerɛɛ onipa se, ‘Awurade suro, ɛno ne nyansa; na sɛ wokyi bɔne, yɛ ntease.’”
