Jakobs 1
1 Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.
James, a slave of God and of Sovereign Jesus Christ, to the twelve tribes that are in the Dispersion: Greetings.
2 Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser,
Count it all joy, my brothers, whenever you fall into various trials,
3 da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet;
knowing that the testing of your faith produces endurance;
4 men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget.
but let that endurance have a complete work, so that you may be perfect and complete, falling short in nothing.
5 Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.
But if any of you lacks wisdom, let him ask from the giving God, who gives to all liberally and does not reproach, and it will be given to him.
6 Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden.
However, let him ask in faith, with no doubting, because he who doubts is like a sea wave driven and tossed by the wind—
7 For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren,
such a man should not suppose that he will receive anything from the Lord,
8 slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.
being a double-minded man, unstable in all his ways.
9 Men den ringe bror rose sig av sin høihet,
Now the lowly brother should glory in his high position,
10 og den rike av sin ringhet; for han skal forgå som blomst på gress;
but the rich brother in his humiliation, because he will pass away like a flower of wild grass.
11 solen gikk op med sin brand og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse blev ødelagt; således skal og den rike visne bort på sine veier.
For the sun rises with its burning heat and withers the grass, and its flower falls off and the beauty of its face perishes. Just so the rich man will be withered in his undertakings.
12 Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.
A man who endures testing is blessed, because upon becoming approved he will receive the crown of the life that the Lord has promised to those loving Him.
13 Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.
Let no one, upon being tempted, say, “I am being tempted by God,” because God is untemptable by evil, so He Himself does not tempt anyone.
14 Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst;
But each one is tempted by his own craving, being taken in tow and enticed.
15 derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.
Then the craving, upon conceiving, gives birth to sin, and the sin, upon completion, delivers death.
16 Far ikke vill, mine elskede brødre!
Do not be deceived, my beloved brothers:
17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.
every good giving and every perfect gift is from Above, coming down from the Father of the lights, with whom there is no variation or shadow of turning.
18 Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.
Having willed it, He brought us forth by a word of truth, so that we might be a sort of firstfruits of His products.
19 I vet det jo, mine elskede brødre! Men hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede;
So then, my beloved brothers, let every man be quick to hear, slow to speak, slow to anger;
20 for manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.
because a man's anger does not achieve God's righteousness.
21 Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler!
Therefore, laying aside all filthiness and overflow of evil, receive with meekness the implanted Word which is able to save your souls.
22 Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.
Further, become word doers and not just hearers, deceiving yourselves.
23 For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil:
Because if anyone is a law hearer and not a doer, the same is like a man observing his physical face in a mirror;
24 han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.
for he observes himself, then goes away and promptly forgets what he is like.
25 Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.
But he who looks carefully into the perfect law of liberty and continues in it, he—not being a forgetful hearer but a work doer—he will be blessed in what he does.
26 Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.
If anyone among you thinks he is religious, not bridling his tongue but deceiving his heart, his religion is useless.
27 En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden.
Pure and undefiled religion before God and Father is this: to care for orphans and widows in their adversity; to keep oneself unspotted from the world.
