< Galaterne 4 >

1 Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellem ham og en træl, enda han er herre over alt sammen;
To proceed, as long as the heir is a child, he is no different from a slave, though he is owner of all,
2 men han er under formyndere og husholdere inntil den tid som hans far forut har fastsatt.
but is under guardians and stewards until the time appointed by the father.
3 Således var også vi, dengang vi var barn, trælbundet under verdens barnelærdom;
Similarly, when we were children we were in slavery under the basic principles of the world.
4 men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,
But at just the right time God sent out His Son, born of a woman, born under law,
5 forat han skulde kjøpe dem fri som var under loven, forat vi skulde få barnekår.
so that He might redeem those under law, that we might receive the adoption as sons.
6 Og fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader!
And because you are sons, God sent out the Spirit of His Son into your hearts, calling, “Abba, Father”.
7 Så er du da ikke lenger træl, men sønn; men er du sønn, da er du og arving ved Gud.
Therefore you are no longer a slave but a son, and if a son, also an heir of God through Christ.
8 Men dengang da I ikke kjente Gud, trælet I under de guder som i virkeligheten ikke er guder;
But at one time indeed, when you did not know God, you were slaves to those that by nature are not gods.
9 men nu, da I kjenner Gud, ja det som mere er, er kjent av Gud, hvorledes kan I da vende om igjen til den skrøpelige og fattige barnelærdom? vil I da på ny igjen træle under den?
But now that you know God—better, are known by God—how can you turn back to those weak, yes decidedly inferior, basic principles, to which you wish to be enslaved all over again?
10 I tar vare på dager og måneder og tider og år;
You are observing days and months and seasons and years.
11 jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort mig møie med eder.
I fear for you, lest somehow I have labored over you in vain.
12 Vær som jeg! for jeg er jo som I. Brødre! jeg ber eder. I har ingen urett gjort mig;
Brothers, I plead with you, become as I am, for I became like you. You did me no wrong.
13 men I vet at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød at jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for eder;
Rather, you know that I preached the Gospel to you the first time in spite of a physical infirmity.
14 og til tross for den fristelse som voldtes eder ved mitt kjød, ringeaktet og avskydde I mig ikke. I tok imot mig som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus.
Also, you did not despise or recoil at my physical trial, but you received me as an angel of God, even as Christ Jesus.
15 Hvor I dengang priste eder salige! for jeg gir eder det vidnesbyrd at hadde det vært mulig, så hadde I revet eders øine ut og gitt mig dem.
So what about your blessedness? Because I can testify that if it were possible you would have plucked out your own eyes and given them to me.
16 Så er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten!
Have I now become your enemy by telling you the truth?
17 De legger sig efter eder med en iver som ikke er god; men de vil stenge eder ute, forat I skal være ivrige for dem.
They zealously court you—not for good but intending to isolate you, so that you may seek them.
18 Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos eder.
Now it is good to be zealous in a good thing at any time, and not only when I am present with you.
19 Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder!
My little children, for whom I am again in travail until Christ is formed in you
20 Jeg skulde ønske å være til stede hos eder nu og omskifte min røst; for jeg er rådvill med eder.
—I wish I could be present with you now and change my tone; because I am perplexed about you!
21 Si mig, I som vil være under loven: Hører I ikke loven?
Tell me, you who desire to be under law, do you not heed that law?
22 Det er jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trælkvinnen og én med den frie kvinne;
For it is written that Abraham had two sons: one by the slave woman and one by the free woman.
23 men trælkvinnens sønn er født efter kjødet, den frie kvinnes derimot ifølge løftet.
However, the one by the slave woman was born according to the flesh, while the one by the free woman was through the promise.
24 I dette ligger en dypere mening under; for disse kvinner er to pakter, den ene fra berget Sinai, og den føder barn til trældom; dette er Hagar.
I will now allegorize them—these are two covenants: one is from Mount Sinai, bearing children into slavery, which is ‘Hagar’
25 For Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nu er; for det er i trældom med sine barn.
(for this ‘Hagar’ is Mount Sinai in Arabia and corresponds to the present day Jerusalem, and is in slavery with her children);
26 Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor;
while the ‘Jerusalem’ that is above is free, which is the mother of us all.
27 for det er skrevet: Vær glad, du ufruktbare, du som ikke føder! bryt ut og rop, du som ikke har veer! for den enslige kvinnes barn er mange flere enn hennes som har mannen.
For it is written: “Rejoice, barren one, who does not give birth; break forth and shout, you who have no labor pains; because the abandoned woman has many more children than she who has the husband.”
28 Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak.
Now we, brothers, like Isaac, are children of promise.
29 Men likesom dengang han som var født efter kjødet, forfulgte ham som var født efter Ånden, således og nu.
But, it is the same now as it was then: the one born according to flesh persecutes the one born according to Spirit.
30 Men hvad sier Skriften? Driv ut trælkvinnen og hennes sønn! for trælkvinnens sønn skal ingenlunde arve med den frie kvinnes sønn.
However, what does the Scripture say? “Expel the slave woman and her son, because the son of the slave woman absolutely must not inherit with the son of the free woman!”
31 Derfor, brødre, er vi ikke trælkvinnens barn, men den frie kvinnes.
So then, brothers, we are not children of a slave woman, but of the free woman.

< Galaterne 4 >