2 Korintierne 1
1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og broderen Timoteus - til den Guds menighet som er i Korint, tillikemed alle de hellige som er i hele Akaia:
Paul, apostle of Jesus Christ by the will of God, and brother Timothy, to the church of God that is in Corinth, together with all the saints throughout Achaia:
2 Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!
Grace and peace to you from God our Father and Sovereign Jesus Christ.
3 Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøsts Gud,
All praise to the God and Father of our Lord Jesus Christ, the Father of compassion and God of all encouragement,
4 han som trøster oss i all vår trengsel, forat vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst hvormed vi selv blir trøstet av Gud!
who encourages us in all our affliction, so that we may be able to encourage those who are in whatever affliction, by means of the encouragement with which we ourselves are encouraged by God.
5 For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, så er og vår trøst rikelig ved Kristus.
Because just as the sufferings of the Christ flow over into us, so also our encouraging overflows, through Christ.
6 Men lider vi trengsel, da er det eder til trøst og frelse; trøstes vi, da er det eder til en trøst som viser sig kraftig i tålmod under de samme lidelser som vi lider;
Now then, if we are afflicted, it is for the sake of your encouragement and deliverance, that are effective for enduring the same sufferings that we also are suffering
7 og vårt håp om eder er fast, da vi vet at likesom I har del i lidelsene, så skal I og ha del i trøsten.
(yes, our hope concerning you is steadfast); if we are encouraged, it also is for the sake of your encouragement and deliverance, since we know that you will share in the encouragement just as you do in the sufferings.
8 For vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at den trengsel som kom over oss i Asia, var overmåte tung, mere enn vi kunde bære, så vi endog mistvilte om livet;
And so, brothers, we do not want you to be in ignorance concerning the affliction that came upon us in Asia: we were under extreme pressure, beyond our strength, so that we despaired even of life.
9 ja, vi hadde opgjort med oss selv at vi måtte dø, forat vi ikke skulde sette vår lit til oss selv, men til Gud, som opvekker de døde,
Yes, we ourselves have had the sentence of death within ourselves, so that we not place confidence in ourselves, but in the God who raises the dead;
10 han som fridde oss og frir oss fra slik en død, han som vi har det håp til at han og herefter vil fri oss derfra,
He did deliver us from that deadly peril, and still delivers; in whom we trust that He will keep on delivering,
11 idet også I kommer oss til hjelp med bønn, forat det fra manges munn må lyde rikelig takksigelse for oss, for den nåde som er oss gitt.
you also adding your cooperation in prayer, on our behalf; that thanks may be given by many persons for the gift bestowed on us by means of many, on your behalf.
12 For dette er vår ros: vår samvittighets vidnesbyrd om at vi har vandret i verden, og særlig hos eder, i Guds hellighet og renhet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.
Now this is our boast: the testimony of our conscience that we have conducted ourselves in the world with openness and godly sincerity, not by fleshly wisdom but by the grace of God, and especially toward you.
13 For vi skriver ikke annet til eder enn det I leser eller skjønner, og jeg håper at I og skal skjønne det inntil enden
For we do not write you any other things than what you can read and understand; and I do hope that you will keep on understanding to the end
14 - likesom I jo for en del har skjønt oss - at vi er eders ros, likesom og I er vår på den Herre Jesu dag.
(as indeed some of you have acknowledged) that we are your boast, just as you are ours, in the day of the Lord Jesus.
15 Og i tillit til dette vilde jeg komme til eder først, forat I skulde få ennu en nåde,
It was in this confidence that I was planning to come by you first,
16 og fra eder dra til Makedonia, og så fra Makedonia igjen komme til eder og få følge av eder til Judea.
and by you to proceed into Macedonia, and to come back to you from Macedonia (that you might benefit twice), and then to be sent by you on my way to Judea.
17 Da jeg nu altså vilde dette, gikk jeg da kan hende lettsindig frem? eller hvad jeg foresetter mig, foresetter jeg mig det på kjødelig vis, så at der hos mig skulde være både ja, ja og nei, nei?
Now then, when I was deciding this, I was not acting frivolously, was I? Or the things I decide, do I decide according to the flesh, so that with me there would be both “Yes, yes” and “No, no”?
18 Så sant Gud er trofast: mitt ord til eder er ikke ja og nei!
As God is faithful, our word to you was not “Yes” and “No”,
19 For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som blev forkynt iblandt eder ved oss, ved mig og Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei, men ja er der blitt i ham;
because the Son of God, Jesus Christ, who was proclaimed among you by us—by me and Silvanus and Timothy—was not “Yes” and “No”. In fact, with Him it has always been “Yes”,
20 for så mange som Guds løfter er, i ham har de sitt ja, derfor får de og ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.
because all the promises of God in Him are “Yes”; indeed, in Him they are “Amen”, that there be glory to God through us.
21 Men den som binder oss tillikemed eder fast til Kristus, og som salvet oss, det er Gud,
Now He who establishes us together with you into Christ, and who anointed us, is God,
22 han som og satte sitt innsegl på oss og gav Ånden til pant i våre hjerter.
who also sealed us and gave us the down payment of the Spirit in our hearts.
23 Men jeg kaller Gud til vidne for min sjel at det var for å skåne eder jeg ennu ikke er kommet til Korint;
For my part, I call on God as witness, upon my soul, that it was to spare you that I have not yet returned to Corinth.
24 ikke at vi er herrer over eders tro, men vi arbeider med på eders glede; for I står i troen.
(Not that we have control over your faith, but we work with you for your joy, for it is by faith that you stand firm.)
