Apostlenes-gjerninge 3
1 Men Peter og Johannes gikk sammen op i templet ved bønnens time, som var den niende.
Now Peter and John were going up together into the temple at the hour (the ninth) of prayer.
2 Og det blev båret frem en mann som var vanfør fra mors liv av, og som de daglig la ved den tempeldør som kalles den fagre, for å be dem som gikk inn i templet, om almisse.
And a certain man, who had actually been lame from his mother's womb, was being carried (they would lay him daily at the temple gate, the one called Beautiful, to ask alms from those who entered the temple),
3 Da han så Peter og Johannes som vilde gå inn i templet, bad han om å få en almisse.
who, upon seeing Peter and John about to go into the temple, began asking for alms.
4 Men Peter så skarpt på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss!
So Peter, with John, fastening his gaze on him said, “Look at us.”
5 Han gav da akt på dem, for han ventet å få noget av dem.
So he gave them his attention, expecting to receive something from them.
6 Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke; men det jeg har, det gir jeg dig: I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå op og gå!
But Peter said: “I do not have silver and gold, but what I do have I give you. In the name of Jesus Christ the Natsorean, get up and walk!”
7 Så grep han ham ved den høire hånd og reiste ham op,
And grasping him by his right hand he lifted him up; immediately his feet and ankles were strengthened.
8 og straks fikk hans føtter og ankler styrke, og han sprang op og stod og gikk omkring, og han fulgte med dem inn i templet, og gikk omkring der og sprang og lovet Gud.
So jumping up he stood, and began to walk! And he entered the temple with them, walking and leaping and praising God.
9 Og hele folket så ham gå omkring og love Gud,
Well all the people saw him walking and praising God;
10 og de kjente ham, de så at han var den som satt der ved den fagre tempeldør for å få almisse, og de blev fulle av forundring og redsel over det som var vederfaret ham.
and they recognized him—that he was the one who used to sit at the Beautiful Gate of the temple, with a view to alms—and they were filled with wonder and amazement because of what had happened to him.
11 Mens han nu holdt sig nær til Peter og Johannes, strømmet hele folket i forundring sammen om dem ved den buegang som kalles Salomos buegang.
Now as the lame man who had been healed held on to Peter and John, all the people ran together to them in the portico, the one called ‘Solomon's’, really wondering.
12 Da Peter så dette, svarte han folket: Israelittiske menn! Hvorfor undrer I eder over dette? eller hvorfor stirrer I på oss som om vi av vår egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at han går omkring?
So upon observing this Peter responded to the people: “Men of Israel, why are you marveling at this, or why are you staring at us as if we have made him walk by our own power or godliness?
13 Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som I forrådte og fornektet for Pilatus da han dømte at han skulde løslates;
The God of Abraham and Isaac and Jacob, the God of our fathers, glorified His Servant Jesus, whom you delivered up; and you repudiated Him to Pilate's face, when he was intending to release Him.
14 men I fornektet den hellige og rettferdige og bad at en morder måtte gis eder,
Yes you repudiated the holy and righteous One, and you asked that a murderer be granted to you,
15 men livets høvding drepte I, ham som Gud opvakte fra de døde, som vi er vidner om.
while you killed the Originator of the Life, whom God raised from among the dead, to which we are witnesses.
16 Og ved troen på hans navn har hans navn styrket denne mann som I ser og kjenner, og troen som virkedes ved ham, har gitt ham denne fulle førlighet for eders alles øine.
Well His name, based on faith in His name, made this man strong, whom you see and know. Yes, the faith that is through Him has given him this wholeness in the presence of you all.
17 Og nu, brødre! jeg vet at I gjorde det i uvitenhet, likesom eders rådsherrer;
“So now, brothers, I know that you did it in ignorance, as also your rulers.
18 men Gud opfylte på denne måte det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulde lide.
But the things that God foretold through the mouth of all His prophets, that the Messiah would suffer, He has thus fulfilled.
19 Så fatt da et annet sinn og vend om, forat eders synder må bli utslettet, så husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn,
Repent therefore, and turn around, so that your sins may be erased, in order that times of refreshing may come from the Lord's face
20 og han kan sende den for eder utkårede Messias, Jesus,
and that He may send Jesus, who had been ordained to be your Messiah,
21 som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenoprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av. (aiōn g165)
whom Heaven must receive until the times of restoration of all things, of which times God spoke long ago by the mouth of all His holy prophets. (aiōn g165)
22 Moses har jo sagt: En profet, likesom mig, skal Herren eders Gud opreise eder av eders brødre; ham skal I høre i alt det som han taler til eder;
“For example, Moses said to the fathers: ‘The Lord our God will raise up for you a Prophet, like me, from among your brothers. You must listen to Him, in all that He may say to you.
23 og det skal skje: Hver sjel som ikke hører denne profet, skal utryddes av folket.
It will be that every person who will not listen to that Prophet will be extirpated from among the people.’
24 Men også alle profetene fra Samuel av og derefter, så mange som har talt, har også forkynt om disse dager.
“Yes and all the prophets, from Samuel on down, as many as have spoken, have also foretold these days.
25 I er barn av profetene og av den pakt som Gud gjorde med våre fedre da han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes.
You are sons of the prophets, and of the covenant which God made with our fathers, saying to Abraham, ‘Yes, in your seed all the families of the earth will be blessed.’
26 I var de første som Gud sendte sin tjener til, da han lot ham fremstå forat han skulde velsigne eder, idet enhver av eder vender sig bort fra sin ondskap.
God, having raised up His Servant Jesus, sent Him to you first, to bless you by turning each of you away from your iniquities.”
