< Apostlenes-gjerninge 4 >

1 Men mens de talte til folket, kom prestene og høvedsmannen for tempelvakten og sadduseerne over dem;
Now as they were speaking to the people, the priests, the captain of the temple and the Sadducees came at them,
2 de harmedes over at de lærte folket og forkynte i Jesus opstandelsen fra de døde,
being upset because they were teaching the people and proclaiming in Jesus the resurrection from the dead.
3 og de la hånd på dem og satte dem i fengsel til den næste dag; for det var alt aften.
And they laid hands on them and put them in custody until the next day, because it was already evening.
4 Men mange av dem som hadde hørt ordet, kom til troen, og tallet på mennene blev omkring fem tusen.
(However, many of those who heard the message believed; the number of the men came to be about five thousand.)
5 Dagen efter skjedde det da at deres rådsherrer og eldste og skriftlærde samlet sig i Jerusalem,
So the next day an assembly of their rulers, both elders and scribes, occurred in Jerusalem,
6 og med dem ypperstepresten Annas og Kaifas og Johannes og Aleksander og så mange som var av yppersteprestelig ætt,
along with Annas the high priest, and Caiaphas, John and Alexander, and as many as were of high-priestly descent.
7 og de stilte dem frem midt iblandt sig og spurte dem: Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn gjorde I dette?
And having placed them in the middle [of the assembly] they started questioning: “By what power, or by what name did you do this?”
8 Da sa Peter til dem, fylt av den Hellige Ånd: I folkets rådsherrer og Israels eldste!
Then Peter, full of Holy Spirit, said to them: “Rulers of the people and elders of Israel:
9 Når vi idag blir tatt i forhør for en velgjerning mot et sykt menneske, om hvad han er helbredet ved,
If we are being examined today about a good deed done to a helpless man, by what means he has been made well,
10 da være det vitterlig for eder alle og for hele Israels folk at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som I korsfestet, han som Gud opvakte fra de døde, ved ham står denne helbredet for eders øine.
be it known to you all, and to all the people of Israel, that by the name of Jesus Christ the Natsorean, whom you crucified, whom God raised from the dead, by Him this man stands here before you whole.
11 Han er den sten som blev forkastet av eder, I bygningsmenn, men som er blitt hjørnesten.
This is ‘the stone which was despised by you, the builders, which has become the chief cornerstone.’
12 Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.
Also, the salvation does not exist in anyone else, because there is no other name under heaven, given among men, by which we must be saved.”
13 Men da de så Peters og Johannes' frimodighet og fikk vite at de var ulærde og lege menn, undret de sig, og de kjente dem igjen, at de hadde vært med Jesus;
Now upon observing the boldness of Peter and John and perceiving that they were uneducated and unskilled men, they marveled; and they recognized that they had been with Jesus.
14 og da de så mannen stå ved deres side, han som var blitt helbredet, kunde de ikke si imot.
Further, seeing the man who had been healed standing with them, they could say nothing against it.
15 De bød dem da gå ut fra rådet, og de rådførte sig med hverandre og sa:
So ordering them to go out from the council they began to confer among themselves,
16 Hvad skal vi gjøre med disse mennesker? for at et vitterlig tegn er gjort ved dem, det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem, og det kan vi ikke nekte.
saying: “What can we do to these men? Because, indeed, that a notable miracle has been done through them is evident to all who dwell in Jerusalem, and we cannot deny it.
17 Men forat det ikke skal utbrede sig mere blandt folket, så la oss alvorlig true dem til ikke mere å tale i dette navn til noget menneske!
But so that it spreads no further among the people, let us severely threaten them to no longer speak to anyone in this name.”
18 Så kalte de dem inn og bød dem at de aldeles ikke skulde tale eller lære i Jesu navn.
So summoning them they commanded them absolutely not to speak or teach in the name of ‘Jesus’.
19 Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øine å lyde eder mere enn Gud!
But in answer Peter and John said to them: “Whether it is right in the sight of God to listen to you rather than to God, judge for yourselves;
20 for vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.
because we cannot help but speak the things we have seen and heard.”
21 De truet dem da enn mere, og så lot de dem gå, da de for folkets skyld ikke fant nogen råd til å straffe dem; for alle priste Gud for det som var skjedd;
So threatening them some more they released them, not finding any way to punish them, because of the people, since they were all glorifying God over what had happened;
22 for han var mere enn firti år gammel den mann som dette helbredelsestegn hadde hendt med.
because the man on whom this miracle of healing had been performed was over forty years old.
23 Da de nu var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
So upon being released they went to their own group and reported all that the chief priests and elders had said to them.
24 Da de hørte det, løftet de samdrektig sin røst til Gud og sa: Herre! du som gjorde himmelen og jorden og havet og alt det som i dem er,
Well upon hearing it, with one mind they called out to God and said: “O Sovereign! You are God, the Maker of sky and earth and ocean, and all that is in them;
25 du som ved din tjener Davids munn sa: Hvorfor fnyste hedningene og grundet folkene på det som fåfengt er?
You who said through the mouth of Your servant David: ‘Why did nations snort and peoples plot vain things?
26 Jordens konger steg frem, og høvdingene samlet sig sammen mot Herren og mot hans salvede -
The kings of the earth took a stand, and the rulers were gathered together, against the Lord and against His Messiah.’
27 ja i sannhet, i denne by samlet de sig mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus med hedningene og Israels folk,
Well, in fact, both Herod and Pontius Pilate, together with Gentiles and peoples of Israel, were gathered together against Your holy Servant Jesus, whom You anointed,
28 for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulde skje.
to do whatever Your hand and Your counsel foreordained to happen.
29 Og nu, Herre! hold øie med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
As for the present, Lord, consider their threats, and grant to Your slaves to speak Your word with all boldness,
30 idet du rekker din hånd ut til helbredelse og til tegn og undergjerninger ved din hellige tjener Jesu navn.
while You stretch out Your hand to heal and that signs and wonders may occur through the name of Your holy Servant Jesus.”
31 Og da de hadde bedt, skalv det sted hvor de var samlet, og de blev alle fylt med den Hellige And, og de talte Guds ord med frimodighet.
Well when they had prayed, the place where they were gathered was shaken, and they were all filled with Holy Spirit and spoke the Word of God with boldness.
32 Men hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og en sjel, og ikke en sa om noget av sitt gods at det var hans eget de hadde alt felles.
Now the multitude of those who believed was of one heart and soul; indeed not one was saying that any of his belongings was his own, but they had all things in common.
33 Og med stor kraft bar apostlene frem vidnesbyrdet om den Herre Jesu opstandelse, og det var stor nåde over dem alle.
(Also the Apostles were giving witness to the resurrection of the Lord Jesus with great power.) Yes, great grace was on them all,
34 For det var heller ikke nogen trengende iblandt dem; for alle som eide akrer eller hus, solgte dem og bar frem verdien av det de hadde solgt,
because there were not any needy among them—as many as were owners of lands or houses were selling them and bringing the proceeds of the sold items
35 og la det for apostlenes føtter, og det blev delt ut til enhver efter som han hadde trang til.
and placing them at the Apostles' feet, and they were distributed to each according as anyone had need.
36 Og Josef, som av apostlene hadde fått tilnavnet Barnabas, det er utlagt: formaningens sønn, en levitt, født på Kypern,
So Joses, who was named Barnabas by the Apostles (which is, being translated, ‘Son of encouragement’), a Levite of the country of Cyprus,
37 som eide en aker, solgte den og bar frem pengene og la dem for apostlenes føtter.
having a field, sold it, brought the money and placed it at the Apostles' feet.

< Apostlenes-gjerninge 4 >