Apostlenes-gjerninge 2
1 Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.
When the day of Pentecost had come, they were all together with one purpose.
2 Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av et fremfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt.
And suddenly a roar came out of the sky, like the rushing of a violent wind, and it filled the whole house where they were sitting.
3 Og det viste sig for dem tunger likesom av ild, som skilte sig og satte sig på enhver av dem.
Fiery tongues appeared and were distributed to them, and it [a tongue] landed on each one of them.
4 Da blev de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt efter som Ånden gav dem å tale.
And they were all filled with Holy Spirit and began to speak different languages, as the Spirit was granting to them to speak out.
5 Nu bodde det i Jerusalem jøder, gudfryktige menn fra alle folkeslag under himmelen.
Now there were devout men, Jews, from every nation under heaven, dwelling in Jerusalem.
6 Da nu denne lyd kom, strømmet hopen sammen og blev forvirret, fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget mål;
So when that roar occurred, the crowd came together, and was bewildered, because each one was hearing them speaking to him in his own dialect.
7 og de blev forferdet og undret sig, og sa: Men er ikke alle disse som taler, galileere?
So they were amazed and marveled, saying to one another: “Hey, aren't all these who are speaking Galileans?
8 Hvorledes går det da til at vi alle hører vårt eget mål, som vi er født i,
So how can each of us be hearing our own dialect in which we were born?
9 vi partere og medere og elamitter, og vi som bor i Mesopotamia og Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,
Parthians and Medes and Elamites; those dwelling in Mesopotamia, in Judea and Cappadocia, in Pontus and Asia,
10 Frygia og Pamfylia, Egypten og landskapene i Libya ved Kyrene, og vi tilreisende fra Rom,
in Phrygia and Pamphylia, in Egypt and the parts of Libya adjoining Cyrene; and visitors from Rome—both Jews and proselytes—
11 både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere: vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre tungemål?
Cretans and Arabians; we hear them declaring the great works of God in our own languages.”
12 Men de blev alle forferdet og var rådville, og de sa til hverandre: Hvad kan dette være?
Yes they were all amazed and perplexed, saying one to another, “Whatever is going on?”
13 Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin!
But different ones were jeering, saying, “They are full of sweet wine!”
14 Da stod Peter frem med de elleve, og løftet sin røst og talte til dem: I jødiske menn og alle I som bor i Jerusalem! Dette være eder vitterlig, og lån øre til mine ord!
So Peter, standing with the eleven, raised his voice and proclaimed to them: “Men—Jews and all who are dwelling in Jerusalem—let this be known to you; indeed, listen to my speech!
15 For disse er ikke drukne, således som I mener; det er jo bare den tredje time på dagen;
Because these are not drunk, as you suppose (since it is only the third hour of the day),
16 men dette er det som er sagt ved profeten Joel:
but this is what was spoken through the prophet Joel:
17 Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyde av min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord, og eders unge menn skal se syner, og eders oldinger ha drømmer;
‘It will be in the last days, says God: I will pour out from my Spirit upon all flesh; your sons and your daughters will prophesy; your young men will see visions; your old men will dream a dream.
18 ja, endog over mine træler og over mine trælkvinner vil jeg i hine dager utgyde av min Ånd, og de skal tale profetiske ord.
In those days I will indeed pour out from my Spirit upon my male slaves and upon my female slaves, and they will prophesy.
19 Og jeg vil la under skje på himmelen i det høie, og tegn på jorden i det lave: blod og ild og røkskyer;
I will show wonders in the heaven above and signs on the earth below: blood and fire and smoke vapor.
20 solen skal bli til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige.
The sun will be turned into darkness and the moon into ‘blood’ before the great and glorious day of the Lord will come.
21 Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, han skal bli frelst.
And it will be: whoever calls on the name of the Lord will be saved!’
22 Israelittiske menn! hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann som var blitt utpekt for eder av Gud ved kraftige gjerninger og under og tegn, som Gud gjorde ved ham midt iblandt eder, således som I selv vet,
“Men of Israel, listen to these words: Jesus the Natsorean, a man from God attested to you by miracles and wonders and signs, which God did by Him in your midst, as you yourselves well know,
23 han som blev forrådt efter Guds besluttede råd og forutviden, ham slo I ihjel, idet I naglet ham til korset ved urettferdiges hender;
Him—being delivered up by the established purpose and foreknowledge of God—you murdered, having taken Him with lawless hands and crucified Him;
24 men Gud opreiste ham, idet han løste dødens veer, eftersom det ikke var mulig at han kunde holdes av den.
whom God raised up, ending the labor pains of death, because it was not possible that He should be held by it.
25 For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øine, for han er ved min høire hånd, forat jeg ikke skal rokkes;
For David says concerning Him: ‘I always saw the Lord before my face, because He is at my right side so that I not be shaken.
26 derfor gledet mitt hjerte sig og min tunge jublet, ja endog mitt kjød skal legge sig til hvile med håp;
Therefore my heart was glad and my tongue rejoiced. Furthermore, even my flesh will repose upon hope,
27 for du skal ikke forlate min sjel i dødsriket, ei heller skal du overgi din hellige til å se tilintetgjørelse; (Hadēs g86)
because You will not abandon my soul in Hades, nor will You allow Your Holy One to see decay. (Hadēs g86)
28 du kunngjorde mig livets veier, du skal fylle mig med glede for ditt åsyn.
You have made known to me roads of life; with Your presence You make me full of gladness.’
29 Brødre! la mig få lov til å tale med frimodighet til eder om patriarken David, at han både døde og blev begravet, og hans grav er iblandt oss den dag idag;
“Men, brothers, be it permitted to speak to you plainly about the patriarch David, that he both died and was buried, and his tomb is with us to this day.
30 da han nu var en profet og visste at Gud med en ed hadde tilsvoret ham at av hans lends frukt vilde han sette en på hans trone,
So then, he being a prophet and knowing that God had sworn to him with an oath that of the fruit, according to flesh, of his loins He would raise up the Messiah to sit on his throne,
31 så var det om Messias' opstandelse han fremsynt talte det ord at han ikke blev forlatt i dødsriket, ei heller så hans kjød tilintetgjørelse. (Hadēs g86)
he foreseeing this spoke about the resurrection of the Messiah, that His soul was not abandoned in Hades, nor did His flesh see decay. (Hadēs g86)
32 Denne Jesus opreiste Gud, som vi alle er vidner om.
“This Jesus God raised, to which we all are witnesses.
33 Efterat han nu er ophøiet ved Guds høire hånd og av sin Fader har fått den Hellige Ånd, som var lovt, så utgjød han dette som I både ser og hører.
Therefore, having been exalted to God's right hand, and having received from the Father the promise of the Holy Spirit, He poured out this that you now see and hear.
34 For David fór ikke op til himmelen, men han sier selv: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,
Further, David did not ascend into the heavens, but he himself says: ‘The Lord said to my Lord: Sit at my right hand
35 til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
until I make your enemies a footstool for your feet.’
36 Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet.
Therefore, let all the house of Israel know assuredly that God has made Him both Lord and Christ, this Jesus whom you crucified!”
37 Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostler: Hvad skal vi gjøre, brødre?
Now upon hearing this they were cut to the heart and said to Peter, and the rest of the Apostles, “Men, brothers, what shall we do?!”
38 Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave!
So Peter said to them: “Repent and be baptized, each one of you, upon the name of Jesus Christ, for forgiveness of sins, and you will receive the gift of the Holy Spirit.
39 For løftet hører eder til og eders barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til.
For the promise is to you, and to your children, and to all who are far away—as many, that is, as the Lord our God may call.”
40 Og med flere andre ord vidnet han og formante dem, idet han sa: La eder frelse fra denne vanartede slekt!
With many different words he both testified and kept exhorting, saying, “Escape from this perverse generation!”
41 De som nu tok imot hans ord, blev døpt, og det blev på den dag lagt til omkring tre tusen sjeler.
Then those who gladly received his word were baptized, and that day about three thousand souls were added.
42 Og de holdt trolig fast ved apostlenes lære og ved samfundet, ved brøds-brytelsen og ved bønnene.
And they continued steadfastly in the Apostles' teaching and in the fellowship, both in the breaking of the bread and in the prayers.
43 Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn blev gjort ved apostlene.
Fear came upon every soul—many wonders and signs were taking place through the Apostles.
44 Og alle de troende holdt sig sammen og hadde alt felles,
Now all who believed were together and had all things in common;
45 og sine eiendeler og sitt gods solgte de og delte det ut til alle, efter som nogen hadde trang til,
they started selling both possessions and goods and were distributing to all according as anyone had need.
46 og idet de samdrektig hver dag stadig søkte templet og brøt brødet hjemme, nøt de sin mat med fryd og hjertets enfold,
So day by day they continued steadfastly with one purpose in the temple and broke bread from house to house; they received their share of food with gladness and singleness of heart,
47 idet de lovet Gud og hadde yndest hos hele folket. Og Herren la hver dag dem som lot sig frelse, til menigheten.
praising God and having favor with all the people. And day by day the Lord added to the Church those who were being saved.
